Forvirret
Dine fotsoldater er kanskje like og kjedelige på avstand, men når det gjelder deres evner på slagmarken skal ingen rynke på nesen. De drar nytte av terrenget og okkuperer bygninger, i tillegg kan enkelte av dem ta over kjøretøy eller kaste seg om bord i et som mangler besetningsmedlemmer. Alle forlatte fartøy som ikke er totalvrak, enten de tilhører deg eller fienden, blir dermed en potensiell alliert. Kjøretøyene er avhengig av full besetning for å fungere optimalt, hvis èn eller flere dør blir kjøretøyet svakere i kampsituasjoner. En interessant vri som utvider det strategiske begrepet betraktelig.
Så var det den kunstige intelligensen da. Den er svært varierende i 1944: Battle of the Bulge. Når antall enheter blir litt høyt blir deres veivalg ofte et stort problem. Enhetene samler seg opp i en stor klump og står apatiske på stedet hvil som en forvirret saueflokk. Stridsvogner sin tendens til å rygge inn i kamp er også urovekkende, det er ikke særlig underholdene å snu dem rundt manuelt til enhver tid. Disse feilene trekker spillet ned ett hakk eller to, fordi mye av flyten forsvinner. Videre skal det nevnes at hakking kan forekomme når mange enheter er i strid, og spillet preges til tider av dette problemet.
Pent på avstand
1944: Battle of the Bulge er som sin forgjenger (D-Day) presentert i full 3D, og detaljrikdommen er vidunderlig. På avstand ser det meste meget pent ut og alle kartene er strategisk interessante (åpen landskap og gatekamper), spesielt krigseffektene (eksplosjoner og prosjektillyder) imponerte meg. Når du zoomer litt inn med kameraet blir derimot grafikkmotorens mangler avslørt. Spesielt skyggene er dårlige på nært hold, og legger en demper på den totale grafiske opplevelsen. Jeg er også litt kritisk til selve kameraet. Ikke bare er det tidvis vanskelig å kontrollere, det strategiske aspektet ved kameravinkler er sterkt begrenset. Hovedgrunnen til dette er at man ikke kan zoome nok utover, du blir klistret alt for nærme kamphandlingene.
Lyden holder et greit nivå, og krigen høres ut som krig. Jeg savner litt mer variasjon i enhetens "kommentarer" i tillegg til flere bakgrunnslyder på brettene. Musikken er på det jevne, uten å heve spillopplevelsen på noen som helst måte. Filmsekvensene er informative, men fortelleren kunne gjort en litt bedre jobb. Man får en følelse av at han er litt uinteressert i det han prøver å forklare deg, noe som slettes ikke er bra.
Spillets flerspillerdel består av 15 kart og tre ulike moduser. Kartene er som i enspillerdelen gode, og opptil fire spillere kan ta del i krigens "gleder". Også her kan du risikere å oppleve hakking, hvor mye avhenger selvsagt av din nettforbindelse, men det er ikke mer enn at du kan leve med det. Flerspillerdelen er litt begrenset, og gir ikke varigheten noe stort løft. Men som i majoriteten av strategispill kjøper du ikke denne tittelen kun på grunn av flerspillerdelen, det er en grei bonus for de som liker nettspillets uforutsigbarhet.
Konklusjon
Sanntidsstrategispill med andre verdenskrig som tema blir vi tydeligvis aldri lei av, bransjen gir ut spill av denne typen i bøtter og spann. Antall titler gjør det derfor nødvendig at spill skiller seg ut for at de skal få den ønskede oppmerksomhet, noe 1944: Battle of the Bulge ikke helt makter. På plussiden har vi et historisk korrekt og interessant spill, med detaljrikdom og enkelte gode strategiske aspekter (blant annet kjøretøysmannskapene). På den negative siden finner vi et noe svakt kamera, stadig hakking, litt tynn flerspiller, varierende kunstig intelligens og grafiske huller. Alt i alt et greit spill for krigsfrelste der ute, men det vil neppe bli husket som noen revolusjonerende tittel.
