Anmeldelse

American Conquest

I 1492 gikk Columbus i land på det som etterhvert skulle bli kjent som "Den nye verden", Amerika. "Temmingen" av det nye kontinentet skulle ta 300 år, og satte europeerne til makten i så godt som hele det nyoppdagede kontinentet. GSC Game World, skaperne av "Cossacks"-serien har valgt denne tidsperioden til sitt nyeste spill "American Conquest".

Side 1
Side 2

Mister oversikten
Siden "American Conquest" er et svært detaljert og utfordrende spill, hadde en god tutorial eller i det minste en utfyllende manual vært nyttig. Det får du ikke. Riktignok har den første kampanjen nok tips til at du blir noenlunde kjent med spillet før du har fullført den, men det er fortsatt mange grunnleggende funksjoner og taktikker du ikke kan. Et annet irritasjonsmoment ved spillet er at soldatene dine er udugelige om du ikke detaljstyrer dem. Når du har krig på mange fronter, og det har du stort sett hele tiden i "American Conquest", blir det slitsomt. Når det tillegg ser ut som om maskinen fint klarer å detaljstyre tropper på fem fronter samtidig, selv på enkleste vanskelighetsgrad, blir en litt oppgitt. Kartene du spiller på er enorme, og det kan til tider være lett å miste oversikten, særlig i multiplayer eller "random map"-modus. Det er mulig å "zoome" ut for å få bedre oversikt, og dette hjelper noe, men spillet ser forferdelig dårlig ut i denne modusen, og det er trist at du på en måte må "skru av" god grafikk hver gang du får hærer av en viss størrelse. I "American Conquest" har du seks ressurser å holde styr på: Tømmer, mat, stein, gull, jern og kull. Tømmer får du ved å hugge trær, mat enten ved å jakte eller å dyrke korn, og de siste fire ved å finne forekomster og å bygge gruver. Det koster selvsagt å trene enheter, men enhetene dine skal også ha upkeep i mat eller andre ressurser. I tillegg brukes det kull og jern i hvert eneste skudd en av soldatene dine avfyrer. Dessverre får en i liten grad noen følelse av at de forskjellige ressursene er knyttet opp mot bestemte enheter. Dermed blir det heller ikke noen mulighet for å "satse" på en av ressursene, eller å vente med å skaffe seg noen av dem, siden du stort sett trenger alle hele tiden.

Multiplayerspill i "American Conquest" er ikke så ulikt fra singleplayer, og har dermed mange av de samme styrkene og svakhetene. En viktig forskjell er at alle spillene har "Peace time", en periode hvor spillerne ikke kan angripe hverandre, på mellom fem minutter og 4 timer. På denne måten kan en regulere lengden på et spill, og en får muligheten til i ro og mak og bygge seg opp og planlegge forsvaret sitt. Det er kanskje ingen elegant løsning, men den fungerer. Nettopp fordi spillet er morsomst om rundene er lange, er det langt morsommere i LAN enn på Internett. Det å kunne småprate, utveksle skjellsord, i det hele tatt den sosiale relasjonen mellom spillerne er med på å forhindre at stille perioder blir kjedelige, og dette kan ikke erstattes av tekstbasert småprat med en fremmed.

Grafikken i "American Conquest" er noe av det beste jeg har sett i isometrisk 2D, uansett sjanger. Hver eneste enhet er svært detaljert, og animasjoner ser overbevisende ut. Det er mer enn farger som viser forskjell på de forskjellige nasjonenes enheter, og de er virkelig pent laget. Bygningene ser også fantastiske ut. De glir perfekt inn i resten av landskapet og her er det enda lettere å se forskjell på de forskjellige nasjonene. Landskapet er nydelig, og uansett om du spiller i Nord-Amerika, i de Sør-Amerikanske fjellene eller på tropeøyer, ser det overbevisende ut. Menyene er også nydelig og smakfullt illustrert, og til sammen gir alt dette et solid inntrykk av kvalitet. Lyden i spillet er mer varierende. Første gangen jeg hørte musikken ble jeg imponert, dette var utmerket klassisk filmmusikk som passet settingen glimrende. Ettersom en spiller blir en mer og mer lei av musikken, og etterhvert høres den bare slitsom og pompøs ut. Lydeffektene er i og for seg gode, men en hører så lite til dem. Enhetene gir veldig lite lyd fra seg når de ikke kjemper, og en savner at de har stemmer. I det minste kunne vel offiserene skreket kommandoer når soldatene under dem skifter formasjoner eller lignende? Dette er ingen kjempemangler, men når de stilles opp mot resten av spillets overflod av detaljer blir de veldig tydelige.

Konklusjon
"American Conquest" er et godt spill. Muligheten for enorme slag, imponerende detaljgrad og omfattende historiske oppdrag, gir en unik spillopplevelse. Grafikken er glimrende og burde få andre spillutviklere til å tenke seg om før de kaster seg over 3D-grafikk. Spillet har likevel noen svakheter. Til tider kan det bli svært uoversiktlig, og enkelte ganger må en detaljstyre så mye at moroa forsvinner. I tillegg er vanskelighetsgraden langt større enn i titler som "WarCraft III" og "Command & Conquer: Generals", noe som sikkert ikke passer alle og enhver. Men er du glad i denne type RTS-spill, eller interessert i amerikansk historie er dette spillet absolutt å anbefale.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden