Den var litt skummel, da.
Den var litt skummel, da. (Foto: SEGA)

For en gjenoppstandelse! For en fryd av et spill!

Mythos er utvidelsen trojanerne har ventet på, enten man foretrekker historie eller mytologi.

Da A Total War Saga: Troy ble sluppet for et år siden satt de varme ordene løst. Den gangen hedret jeg det for et modig steg i riktig retning, blant annet på grunn av spillets fokus på fraksjonsvariasjon og et makeløst brukergrensesnitt. Kampene, det Total War er så kjent for, var likevel det punktet der spillet kunne trengt noen flere forbedringer. Jaggu om jeg ikke har fått svar på tiltale med Mythos-utvidelsen og en gratis oppdatering, som ikke bare lar oss spille en historisk-inspirert kampanje, men som også går all-in på det mytologiske og guddommelige! Kjør da!

Født på ny

Pass deg for øksa. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Total War Troys fundament er sterkt. Det visuelle sitter definitivt på det rene, og det samme gjør variasjonen som kommer hver fraksjon og homeriske helt til gode. Uansett hvilken nasjon du leder, vil du alltid finne helt unike mekanismer tilpasset hver eneste én, noe som gjør Troy unikt spesielt blant historiske Total War-spill. Jeg sier «historiske», men er det noe folk vet, så er det jo at Troy aldri var helt historisk, men heller noe som forsøkte seg på en miks av fantasi og virkelighet. Tilnærmingen het «sannheten bak myten», og gjorde blant annet om enøyde kykloper til forvokste menn med elefantskaller som hodeplagg. Det fremsto litt halvhjertet, og verken fantasy- eller historie-tilhengerne fikk akkurat det de ville.

Med Mythos-utvidelsen er denne litt kinkige tilnærmingen en saga blott. Nå kan du faktisk velge helt selv hvordan du vil kjempe om Troja – være det uten magiske krefter og beist, en liten blanding, eller fylt til randen med mange av skapningene du så i Disneys Hercules.

Hvem vil du jakte på først? Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Plutselig er dermed Troy faktisk blitt et helt annet spill. Variasjonen er brått blitt uendelig mye større, men enda mer enn det, så føles Troy så ufattelig mye mer spennende med begge de nye modusene at det er litt rart å innrømme.

Fantastisk moro!

Hva er det så som gjør at Mythos funker så bra? Vel, der den opprinnelige kampanjemodusen aldri turt helt å satse for fullt, stuper Mythos rett inn med alt som gjelder. Kampanjekartet som alltid var vakkert, er nå blitt utsmykket med eldgamle ruiner, flotte statuer og levende monstre. Fargene er så vakre som alltid, men sammen med den flotte bakgrunnsmusikken skaper dette nye bildet av eldgamle Hellas en helt ny og enda mer mystisk - og mytisk - atmosfære.

For selv om heltene, blant dem Agamemnon, Akilles, Hektor og Paris, som alltid kunne løpe rundt og sloss som halvguder, kan de nå også jage ned de skrekkeligste av beist når man har nådd et visst punkt i kampanjen. Man kan blant annet temme den trehodede bikkja Kerberos, som naturligvis vil utgjøre en nokså enorm forskjell på enhver slagmark.

Sjekk dette da! Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Vi kan nå også kalle på gudenes velsignelser i enda større grad enn før, og når du når helt til topps i forholdene til en gud og får mulighet til å bruke deres krefter, vil de til og med åpenbare seg i skyene. Ikke bare er dette tøft rent symbolsk, men det hele fremstår utrolig vakkert og spektakulært, og føyer seg inn i rekken av fabelaktige kunstverk i Total War Troy.

Der gjorde noen pappa Zevs sur, gitt. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Det er med andre ord ikke så utrolig mange nye dype mekanismer her, men det trenger Troy heller ikke. Det som er så spesielt med Mythos er hvor annerledes og forbedret spillet blir av noen enkle justeringer, og hvordan disse viser seg både i form av de mange visuelle tillegene som viser seg både på kampanjekartet og slagmarken, og i form av at spesielt sistnevnte er blitt fullstendig endret nå som mytologiske beist faktisk vandrer rundt på jorden. Kanskje får du også kalt ned et lynnedslag sent av Zevs selv. 

Jeg var i utgangspunktet skeptisk til Troy ettersom det skulle benytte seg av mytologi for å krydre opplevelsen. Problemet viste seg tydeligvis å være at de ikke gikk langt nok. For med alle de magiske evnene, monstrene som ser ut som ordentlige beist, og mektige helter som får kraft av gudene, har Troy virkelig funnet sitt sanne kall, og jammen om ikke spillet er blitt mitt favoritt-fantasi-Total War på null komma niks.

Historiemodusen er så deilig å komme tilbake til. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Historie blir aldri gammelt

Mythos-utvidelsen med mytologi-kampanjen er det som koster penger. Samtidig kommer oppdatering 1.6.0, og selv om den er gratis og tross alt utenfor Mythos-utvidelsen, ville jeg si noen ord om denne også. For der Mythos drar Troy i én retning, drar historiemodusen spillet i en helt annen. Kontrasten mellom de to virker mye større enn for eksempel «Records Mode» og «Romance Mode» i Total War: Three Kingdoms.

For nå er alle de overnaturlige beistene borte, kampanjekartet er noe mindre fargefylt, og de gamle ruinene er vekke. Selv gudene har forlatt slagmarken, til tross for at man fortsatt kan motta passive bonuser hvis man har tilbedt nok på forhånd. Endelig er også generalene en del av en større enhet fremfor å oppføre seg som énmannshærer.

Aldeles utsøøøøkt. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

På samme måte som det føltes utrolig godt å spille med alskens fantasimekanismer, er det like godt å kunne sette ned tempo og reise tilbake på en historisk, fremfor en mytologisk, tidsreise. For plutselig må du ta i bruk taktikkene du husker fra gamledager – bueskyttere må brukes riktig, og noen av de mektigste våpnene du har er nok hesten og kjerren, selv om tunge rustninger aldri er å fnyse av de heller. Historiemodusen er rett og slett så mye morsommere å spille enn den opprinnelige, og det varmer ekstra godt å tenke på at vi faktisk fikk to nye moduser med Mythos-oppdateringen, selv om vi altså ikke behøver å betale for å spille uten fantasy-mekanismer denne gangen.

Det er ekstra viktig å ha gudene på sin side nå! De er helt ekte! Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Konklusjon

A Total War Saga: Troy har som sagt et sterkt fundament. I stedet for å benytte seg av penger, bruker man heller et byttehandelsystem bestående av stein, tre, bronse, mat og gull for å handle. Hver eneste fraksjon tilbyr unike mekanismer og måter å spille på, og brukergrensesnittet, som gjennomsyrer hele opplevelsen, er aldeles nydelig utformet og tegnet, der hvert eneste vindu har herlige utformede malerier i klassisk gresk stil.

Det er altså på toppen av dette fundamentet at Mythos-utvidelsen for lov til å hevde seg, og heldigvis løfter den opplevelsen så til de grader at man skulle tro dette var det spillet alltid var ment å være. Det vakre kampanjekartet er gjort enda vakrere, mulighetene knyttet til gudene er større, og de nye mytologiske monstrene gjør at kampene får en helt annen dimensjon. Sammen med historiemodusen er Troy nå blitt et av de beste Total War-spillene på et tiår, og nå som spillet også er på Steam for enklere tilgang til modifikasjoner, ser fremtiden lys ut både for trojanerne – og de som reiser over havet for å utslette dem.

Vurdering

"Trojanerkrigen på sitt aller beste."

Kommentarer (3)

Forsiden akkurat nå

Til toppen