ANMELDELSE: Risen
Anmeldelse

Risen

Fantastisk underholdning

Dette er rett og slett et av tidenes beste rollespill.

Etter å ha vært slaver for gudene i tusenvis av år har menneskeheten endelig kastet sine lenker og tatt over kontrollen selv. Men ved gudenes bortgang har en eldgammel makt reist seg, og den truer nå med å knuse menneskerasen. Det er titanene som har reist seg, og med dem en gang begravde templer fra en svunnen tid.

Midt oppi dette skyller en skipbrudden blindpassasjer i land på ei øy som på merkelig vis unngår både havets voldsomme stormer og fastlandets kriger. Den skipbrudne er et fullstendig talentløst, lutfattig og halvnakent vrak av en mann. Denne mannen er deg. Spørsmålet er om du kan reise deg? Om du kan bli like mektig som menneskenes fiender? Om du kan løse øyas, fremtidens og fortidens gåter for å redde deg selv og alles fremtid?

Vanvittig bra!

Jeg må rett og slett bare få det ut med en gang. Risen er et kanongodt dataspill. Jeg har spilt nær samtlige rollespill laget for PC de siste ti årene og sjelden har jeg prøvd noe så bra som dette. Det har fantastisk stemning. Det har rå action. Det har et godt spillsystem. Det har en spennende historie. Det har en særegen og god grafikk. Det har nydelig musikk. Det har interessante personer. Og viktigst av alt – det har nær uendelige mengder med utfordrende og underholdende kamp.

Det er det tyske selskapet Piranha Bytes som har laget dette fyrverkeriet av et rollespill, og fra før har de den svært gode Gothic-serien på samvittigheten. Utvikleren har mistet rettighetene til å lage spill med dette navnet, men det har ikke sinket dem så mye som et millisekund. Ingen i verden kan nekte for at Risen kun er et annet ord for Gothic 4. Det er bare små endringer å spore fra tidligere rollespill fra Piranha Bytes, bortsett fra en ting. Risen er bedre. Mye bedre.

Som vanlig starter du på bunnen av rollespillstigen og må øyeblikkelig legge i vei på en bratt, glatt og farefull vei mot toppen. Risen er så utfordrende og vanskelig til tider at selv de mest hardbarka spillerne ikke behøver å skamme seg over å sette ned vanskelighetsgraden innimellom. Siden mye av spillet er så vanskelig, blir også belønningene enda søtere. Det å lykkes i kamp i Risen krever øvelse, taktikk og flaks. Det er derfor en deilig følelse når du endelig står der som seierherre og ser rulleteksten gli over skjermen.

Gjennom Gothic-serien har utvikleren skapt en helt egen sjanger for rollespill og denne forbedrer de ved Risen. Spillet leder deg ikke fra en enkel start gradvis over på vanskeligere innhold som er laget for å være akkurat så vanskelig at det utfordrer deg uten å knekke deg. Nei, Risen kaster deg ut på dypt vann med en gang og så får det være din egen skyld om du ikke er god nok til å svømme. Det tar tid å bli god i Risen. Men tro meg, det er jammen meg verdt det.

Likt, men bedre

Fra å være et null må du jobbe deg møysommelig oppover. Hvilke vei du velger er derimot opp til deg selv. Du kan gjøre massevis av oppdrag på øya og utforske den i svært mange timer før du behøver å ta et endelig valg som former din og spillets utvikling, men det er smart å ha planlagt fra starten hva slags karakter du vil lage og hvilke av gruppene på øya du vil være på lag med.

De tre gruppene er i god gammel Gothic-stil de samme som alltid. En bande med røvere/opprørere, et kloster med magikere og en hær av byvakter. Alle har sin egen ideologi og sine egne styrker og svakheter. Det finnes ikke godt eller ondt i Risen. Alle har litt godt og litt ondt i seg, og det blir opp til deg selv å velge helt fritt mellom dem.

Hvis du har lyst til å bli god til å bruke magi er det klart du må velge å bli medlem i klosteret. De to andre gruppene gir deg tilgang til stort sett de samme evnene med kun mindre forskjeller, for det finnes nok av læremestere rundt om i verden til at du kan bli god i det meste.

De viktigste evnene går som vanlig på kamp. Du kan velge å bli god med enten sverd, øks, stav, bue, armbrøst, ild-magi, is-magi og energi-magi. Alle disse evnene er gode, men det lønner seg absolutt å bli så god som mulig i en eller to av dem. I tillegg til disse kampevnene har du mange andre som går på det å smi, blande trylledrikker, åpne låser, stjele, lage trylleformler, flå dyr, bruke runer og flere andre. Alle disse hjelpeevnene er verdifulle og nyttige.

Du starter på erfaringsnivå 1 og ved spillets slutt bør du befinne deg på et nivå litt over 20. Hver gang du avanserer et nivå får du flere livspoeng og 10 læringspoeng du kan bruke hos trenere for å forbedre dine evner. I tillegg til fritt kunne velge hvilke av evnene du skal bruke dine poeng på kan du også forbedre noen grunnverdier, som styrke, wisdom, smidighet og hvor mye mana du har. Med et slikt system har du mye frihet, men du må hele tiden forsøke å gjøre din karakter så mektig som mulig for å mestre hver prøvelse.

Rollespillsystemet ligner svært mye på de vi har sett før av samme utvikler, men denne gangen er det enda litt mer oversiktlig og vellaget. Hver evne er beskrevet godt og hva neste nivå av evnen har å by på gjøres også klart. Den største forskjellen fra Gothic-serien til Risen innen spillsystemet er at alle kampevnene nå har hele 10 nivåer, og når man hever dem gjør man ikke mer skade, men får i stedet nye muligheter for sitt valgte våpen.

Rå kamp for overlevelse

Du kommer ikke langt uten å kunne slåss i Risen. Samme hvilke våpen eller type magi du velger må du både ha gode evner innen rollespillsystemet og gode ferdigheter med tastaturet og musa. Det å slåss i nærkamp er spesielt en utfordring. Blokkeringer, finter, angrep fra høyre og venstre, sterke angrep, raske angrep og hurtige bevegelser utgjør denne både kaotiske og finslepne dansen.

Bak kulissene. Utvid

Det er absolutt morsomt, givende og utfordrende å bekjempe fiender på avstand med enten bue eller magi også, men det er virkelig en opplevelse å forsøke å overleve i nærkamp mot Risens horder av mektige fiender.

Det er styrke, smidighet og visdom og hvilke våpen du bruker som avgjør hvor mye skade du gjør i kamp, mens evnene for våpen og magi gir deg flere muligheter og nye typer angrep eller forsvar. Dette gjør at kamp ikke på noen måte bare er en fase hvor det gjelder å trykke på venstre musknapp raskest mulig, for slåss du slik får du garantert juling igjen og igjen.

Du må heller lære deg en møysommelig kombinering av angrep og forsvar for å ikke ende opp som hakkemat i løpet av sekunder. Et skjold er for eksempel svært godt å ha, for et godt forsvar er første steg på veien mot suksess. Så må du vite når du skal angripe. Rett etter du har slått fiendens våpen til side har du for eksempel sjansen til å få inn et par hugg.

Angrepene gjør også svært forskjellig skade. Når du har lært deg å gjøre tre angrep på rad merker du raskt at det er det tredje som gjør mye mer skade, noe som er svært logisk siden det svært sjelden er mulig å gjøre tre angrep på rad uten å få en midt på tryne tilbake.

En må bare la seg imponere stort over fiendene du hele tiden møter i Risen, for de behersker denne dansen mellom forsvar og angrep mesterlig. De vet når de skal trekke seg unna, når de skal blokkere, når de skal hoppe til side, hvordan de skal omringe deg hvis de er flere og når de skal kjøre på med sterke angrep.

Bad i monstre, oppdrag og skatter

All handling i Risen utspiller seg på ei øy. Denne øya er ikke veldig stor, men den er stappfull av fiender, muligheter og ting du kan plukke opp. Det er nesten bare stiene som stort sett er frie for fiender, for hvis du bare beveger deg litt ut i buskaset hører du raskt knurringen av ulver, villsvin, gnomer, skjeletter eller andre typer monstre som er ute etter å lage ballongdyr av innvollene dine.

Rundt om på øya finnes det også noen spredde bosetninger, hvor det er gode muligheter for å finne massevis av oppdrag. Hver av de tre grupperingene har hver sin plass, men byvakten holder til i øyas eneste by hvor du uansett får mye å gjøre samme hvilke side du velger.

Oppdragene holder seg til vante oppskrifter, men en ting er i hvert fall nytt i Risen. Endelig gir spillet deg flere hint om hvor du bør gå og hva du bør gjøre for å løse oppdragene ved hjelp av markeringer på kartet. Til alle dere Gothic-fans som kanskje er skeptisk til slike hjelpemidler kan jeg med en gang si at mange av Risens oppdrag fortsatt er ulne, uklare og kompliserte, så denne funksjonen gjør dem definitivt ikke for lette.

Samtidig som du løper rundt og kverker monster og gjør oppdrag for å tjene opp erfaringspoeng, trenger du også masse gull for å skaffe deg nytt utstyr og trene opp evner. I Risen bør du derfor plukke opp alt som ikke er spikret fast.

Du må likevel passe på å kun stjele når folk ikke kan se deg, hvis ikke blir det raskt bråk og du må enten denge eller bli dengt. Det er derfor svært nyttig å lære seg å snike, og du må definitivt ha en måte å åpne skattekister på, enten det er via magi eller med dirker.

Det er kanskje fristende å selge det meste av hva en finner i Risen, men tro meg du vil få bruk for mye av det. Det å kunne lage trylledrikker, smi, lage mat eller lage formler krever nemlig alle mulig slags ressurser, og de er alle evner som er utrolig greie å ha.

Det lønner seg derfor å spare på svært mye av hva du finner i spillet, slik at du senere kan finne ut hva slags nyttige ting du kan lage av det. Spesielle og sjeldne urter og planter er særlig verdifulle, da du kan lage drikker som gir deg gode permanente bonuser.

Hva venter på deg i mørket?

I tillegg til en overflate sterkt krydret av fiender har også øya et svært rikt indre liv, hvor haugevis av huler, ruiner og templer må etterforskes. Disse tar deg med dypt under bakken og her er fiendene like mange og ofte enda sterkere. Det er virkelig nervepirrende å utforske slike mørke huler, når mektige fiender lurer rundt hvilket som helst hjørne.

Risen gjør likevel noe nytt i forhold til de andre spillene i Gothic-serien. Her må du nemlig ikke bare overvinne horder av monster, men også forsøke å manøvrere deg trygt gjennom mange slags feller og løse intrikate gåter. Mange av spillets huler byr på utfordringer som kun kan løses med en skarp hjerne og en god fakkel, for hemmelige dører, mekanismer, ganger og fallemmer finnes over alt.

Det er fornøyelig å se hvordan spillet byr på utfordring etter utfordring. Noen ganger må du bruke magi eller bue for å trykke inn små brytere som du ikke kan nå på andre måter. Andre ganger må du bruke riktige formler på riktige steder for å enten krysse avgrunner, stige opp til nye etasjer eller krympe deg for å komme gjennom trange passasjer.

Slike gode gåter kryr det av, og mange av dem er absolutt ikke lette, spesielt med tanke på alle fellene og fiendene som samtidig befolker tunnelene. I Risen vil du også møte på enorme underjordiske komplekser som gjør sitt beste for å forvirre deg i tillegg til de mørke hulene og gangene. Ingen av dem mister likevel sin spesielle atmosfære, der de byr på dunkel belysning av enten fakler eller krystaller og sultne beist som enda ikke har fått middag.

En særegen stil

Det er ikke så lett å beskrive den stilen Piranha Bytes bruker i sine rollespill. At den er annerledes enn den mer tradisjonelle amerikanske stilen er soleklart. Risen er røft og tøft. Det ber ingen om tillatelse. Det har mange harde kanter. Det har en bratt læringskurve. Det har en dyp atmosfære og det har en helt spesiell verden.

Noen av Gothic-spillene har lidd av å være bedre på sitt originalspråk tysk enn de er på engelsk, og da spesielt med tanke på skuespillerstemmene. Dette er absolutt ikke tilfellet i Risen. Her er skuespillernes stemmer knallgode og de passer som hånd i hanske med sine skikkelser. De årvåkne av oss kan også kanskje kjenne igjen noen av stemmene fra Ringenes Herre-filmene, for flere av Risens hovedpersoner kan skilte med å få sine ord utalt av svært så talentfulle skuespillere.

Spillets grafikk er også god. Den er kanskje ikke like blankpolert som den man finner i mange andre nye spill, men den har en helt egen realistiske sjarm. Den er uansett klart bedre enn grafikken i de andre Gothic-spillene, selv om stilen stort sett er den samme. Risen virker også å i stor grad ha unngått en av Gothic 3s store svakheter, nemlig det tekniske.

Risen krever en god PC for å kunne kjøres på best mulig grafikk, men med rimelig ny hardware bør de fleste kunne kjøre spillet stabilt, vakkert og godt. Jeg er sikker på at utvikleren kan forbedre noen små ”bugs” og ytelsesfunksjoner i ukene etter spillets lansering, men jeg hadde i hvert fall en god teknisk spillopplevelse med Risen.

Mer enn spillbarhet og underholdningsverdi?

Når jeg har prøvd et så bra rollespill som Risen synes jeg det kan være på sin plass å se om spillet går enda dypere og om det tar opp noen interessante temaer som fortjener ettertanke. Fungerer spillets verden, historie og spillsystem på flere plan enn å gi ren underholdning?

Mitt svar er at det gjør de rett og slett ikke. Risens historie er en fullstendig tradisjonell fantasy-fortelling med preg av klassisk mytologi. Den har ingenting dyptgående eller tankevekkende å fortelle oss. Den er også svært kort og begrenset, så jeg kan ikke gå inn på mange detaljer uten å røpe for mye.

Fortellingens eneste virkelige styrke er at den holder seg mystisk ganske lenge, slik at det meste er hemmelig. Etter en åpen og fri start, blir den etter hvert helt lineær. Den fungerer likevel ypperlig som et bakteppe for Risens særdeles underholdene verden og spillsystem, men har liten verdi bortsett for å være et verktøy for disse.

Jeg mener Risen skal ha ros for å ikke skildre en kamp mellom det «gode» og det «onde», men bortsett fra å by på en suppe av uklare etiske valg gjør ikke spillet mye for å skildre moralske problemer eller utfordringer. Spillet går rett og slett hovedsakelig ut på å gjøre din karakter rikest og mektigst mulig, for dette er det du trenger å gjøre når du skal slåss mot sterke fiender.

Det er også lett å like flere av spillets karakterer, og mange av dem er godt laget. Den deilige men kapable datteren til en gammel sjørøver blir en verdifull følgesvenn og det samme gjør en druide, en magiker og en jeger, men ingen av dem setter virkelig dype spor. Spillet handler stort sett om den personen du spiller og alle de andre er for det meste redskaper på veien mot målet.

Konklusjon

Det er en fornøyelig opplevelse å spille Risen fra begynnelse til slutt. En vanskelig, prøvende og utfordrende fornøyelse, men disse strabasene gjør bare spillet enda bedre. Det er rett og slett ikke mye negativt å si om Risen. Det er kanskje ikke like ambisiøst som Gothic 3, Oblivion eller Fallout 3, men det fungerer som en mye mer fokusert og strømlinjeformet spillopplevelse.

Den eneste grunnen til at Risen ikke får absolutt toppkarakter av meg er at det ikke utfordrer sin sjanger eller er nytenkende på noen måte. Det er i stedet bare mye bedre enn sine forgjengere innen samme stil. Dette er et rollespill som bør prøves av samtlige som liker sjangeren og som ikke har noe imot litt hektisk knappetrykking.

Risen er et ytterst profesjonelt produkt. Det har ekstrem underholdningsverdi. Det får deg til å sitte på kanten av stolen med hjertet hamrende i brystet gang på gang. Det er virkelig gøy å se din karakter utvikle seg fra å være et null til å bli den mektigste personen i verden. Det er fantasi, det er action, det er drømmer som blir virkelighet. Risen er rått!

Risen kommer i salg 2. oktober for Xbox 360 og PC.

Kommentarer (118)

Forsiden akkurat nå

Til toppen