Anmeldelse

Command & Conquer: Renegade

Etter en lang og suksessfull karriere prøver Westwood seg nå i førsteperson-sjangeren. Dette er første gang Westwood prøver seg på denne type spill, og de skulle nok heller holdt seg til det vante. Singleplayerdelen er alt annet enn nyskapende, og det blir kjedelig når dette begrenser seg til å løpe og skyte.

Side 1
Side 2
Side 3

Det etterlengtede drønnet
Når jeg endelig fikk satt på høyttalerne og hørte de første lydene av skytevåpen og skrikende soldater, så begynte jeg å lure på om det virkelig var en god hensikt i å introdusere lydkort til PC. Lydene passer til våpnene, men jeg savner drønnet når en tanks avfyrer sine skudd mot fiendtlige bygninger. Det er som om Westwood har glemt hva bass er. Lydene til de forskjellige våpnene er også blottet for "drønnet" som jeg lengter etter. Når du vandrer rundt på demninger så er det merkverdig at man ikke hører at det er flere hundre liter vann som passerer mindre enn tre meter unna. De såkalte naturlydene er også "glemt". Man kan ikke høre noen form for liv foruten lyden av krig og elendighet. Etter denne slaktingen av grafikken og lyden blir det spennende å se om spillbarheten vil veie opp for dette.

Hele historien er bygget opp under den lange krigen mellom GDI og NOD, og spillet starter under et såkalt rutineoppdrag. Den lille gruppen med infanteri og noen tankser er på en rekognoseringsrunde og blir tatt i bakhold. Under slaget blir en kommandosoldat, under navnet Havoc, sendt inn for å ordne opp. Etter å ha nøytralisert et par NOD soldater begir Havoc seg videre og han kommer over en plan laget av General Raweshaw. General Raweshaw har kidnappet tre GDI forskere og han vil bruke deres kunnskap om Tiberium til å fremme prosjekt: Re-Genesis. Havoc må redde forskerne, ellers vil NOD få et stort overtak i krigen.

Det du kan vente deg fremover er å drepe en hel haug med fiender, skrote tankser og sprenge forskjellige bygninger. Midt oppe i det kommer Havoc med machokommentarer i beste Arnold Scwartznegger stil. En kjent frase er for eksempel: "Conflict of interest? Nah… I've got interest in conflict!".

Etter et par timer med singleplayer spilling føler du at du har blitt snytt. Spillet går rett og slett ut på å sprenge ting og tang i fillebiter. Spenningen er ikke til stede i det hele tatt. Det blir litt for mye: "Ah, en fiende! *skyt* *skyt*. Ah, en bombe! Hva skal jeg gjøre med den mon tro?" Det blir rett og slett for enkelt. Du veit hele tiden hva som venter deg rundt neste sving. Vanligvis er det mer skyting og litt bombeplanting.

AI-en (kunstig intelligens) er for å si det rett ut veldig dårlig. Hvis du for eksempel begynner å skyte på en liten gruppe fiender så er det bare han du skyter på som reagerer. De andre bare står der og ser dumme ut. Westwood har jukset litt her. De har prøvd å "forbedre" AI-en ved å gjøre den uhyre treffsikker. Dette virker ikke særlig realistisk og Westwood scorer ikke mer poeng av den grunn.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden