Cultures 2: Gates of Asgarder

Installasjonen var grei skuring, ingen merkbare problem. Etter installasjonen starter spillet opp av seg selv, uten forvarsel. Dette likte jeg svært dårlig da jeg vanligvis har noen faste programmer oppe, som WinAmp. Når da ikke Cultures er så velvillig til å la meg få slippe å se introvideoen, fikk jeg en blanding av Children of Bodom, hornmusikk og en stemme som fjaset noe jeg ikke fikk med meg. Kjedelig. Etter å ha pint meg gjennom denne episoden prøvde jeg på nytt, denne gangen uten WinAmp kjørende. Naturlig nok ble ting bedre. Animasjonen er godt laget, men jeg ble egentlig ikke ble så mye klokere nå, selv om jeg hørte stemmen.

Cultures 2 er en blanding av sanntidstrategi og rollespill. Du starter med figuren "Bjarni", en viking som bor på grønland. Livet er fint og blomstrene svaier i vinden. Plutselig våkner Bjarni av et mareritt, han har fått et varsel om at en enorm orm kan sette i gang Ragnarok for tidlig. De eneste som kan drepe ormen er Bjarni og 3 andre helter. Etter at du har kommet til "Gates of Asgard" med "Bjarni" får du spille en ny rase, og starter med en ny helt. Slik foregår det med 2 raser til, og disse møtes til slutt for å kjempe mot ormen.

Ser du stort på det er oppdraget ditt å redde verden. Hurra, for en orginal idé. Innimellom må du også inn i slott med utallige løynganger og irriterende "dungeons", da med bare et begrenset antall personer, og selvsagt må helten for den kulturen du bruker være med med. Den delen av spillet som innebærer "rollespill" går du egentlig fort grundig lei av, det går for det meste ut på å rote rundt til du finner en person, som tar deg til en ny hule som igjen leder til et område der du må lete etter en ny person, og søren heller tror du ikke at denne nye personen også har noe på hjertet. Gjentakelse er som oftest ikke noe godt 'virkemiddel' i underholdningsbransjen.

Fødsel
Den andre delen av spillet er bedre. Om ikke bra, så er den iallefall bedre. Det er egentlig ikke noen forskjeller på de forskjellige kulturene, bare forskjellige guder å be til og dessuten ser bygningene annerledes ut. Egentlig er det ganske klassisk oppbygd, men det er også her et par morsomme finesser titter frem. Ikke uventet starter du med et hovedkvarter, som også fungerer som lagringsplass og tilfluktsrom. Blir du angrepet av en fiende, eller kanskje en stor ulveflokkkan du velge å gå i defansiv beredskap, en bjelle ringer, og hele landsbyen utenom soldatene slipper det de driver med og løper inn i bygningen som samtidig skalker alt av luker og vinduer.

Dette reddet meg flere ganger, for kommer det først en fiende inn i landsbyen så blir det raskt mye blod. Nei, ikke blod, spillet er meget barnevennlig og klinisk rent for alt som kan ligne på gørr og blod. Akkurat som i Settlers blir et eventuelt offer bare til en liten sky som stiger opp i himmelen. Samtidig blir det spillt en infernalsk liten dødshymne for hver person som dør. Dør personer må det selvsagt produserest nye, og i Cultures 2 går dette for seg på en litt morsom måte.

Det første du må gjøre er å sette enten en kvinne eller en mann på jakt etter sin livsledsager. Når de to heldige finner hverandre en plass i landsbyen, kommer det på nytt en infernalsk lyd, denne gangen i form av kirkeklokker som jaller ut det glade budskap. Så går det som seg hør og bør, og har du husket på å bygge et hus til de nygifte kan du nå velge å "få en gutt" eller "få en jente", som etter en ny stygg lyd blir født og etter en stund har barnet vokst opp , det tuter i noen trompeter og det kan settes i arbeid, iallefall hvis du har fått en gutt. Jentene i spillet driver igrunn ikke med så mye annet ennå "produsere" barn.

Personellet i spillet har også sine behov, enten det er tro, mat, søvn eller kjærlighet, og de går ikke av veien for å gjøre ting selv visst du er uoppmerksomet øyeblikk og for eksempel glemmer å sette en soldat til å spise mellom slagene. Da kan denne soldaten finne på å bare stikke av midt i en intensiv kamp, for å spise, eller verre, for å sove. Skal du til å befale denne soldaten til å gjøre noe annet så ikke forvent at den adlyder deg, dessuten kan kontrollene generelt følest som du jobber i en gjørmehaug, ting reagerer fryktelig tregt, og noen ganger ikke i det hele tatt. Ber du en person om å gå inn og styre en katapult kan du være sikker på at personen tar seg et par runder for å beskue den før han tilslutt setter seg inn, og heller ikke da er du garantert for at han jumper ut for å ta seg en matbit innimellom. Du kan sette på en spesiell "ignorer primærbehov", og da blir han værende, men selvsagt må dette gjørest individuelt, og det må skruest av en gang i nær fremtid ellers faller styrkene dine til bakken og dør.

Grusom musikk
Som du kanskje har lagt merke til er jeg ikke spesielt imponert over lyden i spillet, det hele kan virke som et slags dårlig lydoppsett i windows, med en liten pling eller klikk for hver liten ting som blir utført, for ikke å snakke om lydene som kommer når noe spesielt skjer. Når et stort slag foregår og mange av dine menn dør, så nøyer ikke Cultures 2 seg med å spille en liten varselstone. Neida. Her er det en miditrompetfanfare for hver person som går i graven. Samtidig. Når da 5 stykker dør på rad med kort mellomrom blir det et et enestående baluba. Det er liksågreit å slå av lyden med en gang, visst du klarer å grave deg frem gjennom det utrolig lite intinuie brukergrensesnittet. Her er det knapper for en hver smak, med forskjellig farge, størrelse og utseende. For ikke å snakke om de mengdene vinduer du har oppe av og til, det dekker nesten hele skjermen med nyttig og unyttig informasjon.

Håpløse lydeffekter
Har du først funnet fram til der du kan skru av lydeffektene kan du i samme slengen skru av musikken, trykke alt+tab, fyre opp WinAmp og sette på noe beroligende musikk. Ikke nok med at Funatics bruker MIDI, de tar opp MIDI spillt med et dårlig lydkort og legger ved slik at det skal hørest likt ut for alle. Så gøy. Det er dessuten bare et par melodier, du kan ikke velge mellom disse, og de er maks 2 minutter lange og går i en evig rundgang, til evig irritasjon for slitne ører.

I det hele kan det virke som Cultures 2 egentlig er litt underbudsjettert. Grafikkmessig forventer jeg bedre av et spill utgitt i år 2002. Greit nok, de fleste nye spill satser jo mer på grafikk enn spillbarhet og gode ideer, men jeg kan ikke si at Funatics har strekt seg så langt i noen av retningene. Grafikken er for det meste bygd opp av statiske elementer, med en og annen animasjon innimellom. Menneskene ser forøvrig ut som dårlig smurte legomenn når de beveger seg.

Det er ingen form for 3d-akselerasjon, men selv uten dette er det godt mulig å lage noe bedre en det Funatics presterer. Anti- aliasing er ikke brukt, og det hele ser litt kornete ut med en standardoppløsning på 800x600. Jeg kom ved en feil til å rulle på musehjulet, og da oppdaget jeg noe morsomt, det er faktisk mulig å zoome ut og inn, men denne funksjonen har forøvrig ingen hensikt. Det er bare 3 stiller å velge mellom, og zoomer du ut ser du ingenting for alt er så smått og oppløsningen er så lav, zoomer du inn ser du heller lite fordi da blir alt for stort. Hvorfor de har implementert noe slikt aner jeg ikke. Kanskje de har kjøpt grafikkmotoren fra et eller annen konkursrammet selskap og glemt å oppgradere den.

Konklusjon
Det føles rett og slett som du spiller et veldig gammelt spill, hvis du ser bort fra videosnuttene mellom oppdragene. Cultures 2 kunne vært bra. I 1997 hadde det vært bra. Nå er det egentlig en flopp med et par morsomme ideer, og du må være vanvittig opphengt i sanntidsstrategi for å få mye glede ut av det. Men lærer du deg først hvordan det hele fungerer, og du er en tålmodig og kontrollert person, kan du nok få noen timer morro ut av det. Forutsatt at du skrur av all lyd.

Forsiden akkurat nå

Til toppen