Fra superfart til superkræsj

Fra superfart til superkræsj

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

For mange av våre yngre lesere vil navnet Sega i all hovedsak bli forbundet med spillproduksjon og distribusjon – med Sonic-serien som den store gjengangeren. Men for de av oss som har sett spillindustrien vokse og stadig forandre seg de siste 30 årene, vil Sega alltid gi oss en blandet følelse av lykke og sorg.

De var en stund kongen på haugen innen hjemmekonsoller og i arkadehallene og var i ferd med å ta rotta på selveste Nintendo da de gjorde noen av de største brølerne i spillhistorien, og de holdt på å skvise seg selv fullstendig ut.

Dette er deres historie.

Standard Games og Service Games

Det hele startet i 1940 da Marty Bromley grunnla Standard Games i Honolulu på Hawaii for å produsere spillautomater som skulle utplasseres på amerikanske militærbaser. I 1952 forbød USA denne typen automater, og Marty flyttet firmaet sitt til Japan, som var godt i gang med å bygge seg opp igjen etter krigen. Firmaet byttet navn til Service Games og satset på import av elektromekaniske arkadespill til Japan. I 1964 fusjonerer de med konkurrenten Rosen Enterprises, drevet av David Rosen. Service Games ble forkortet ned til Sega, og Enterprises ble tatt fra Rosen sitt firmanavn. David Rosen ble utpekt som president for det nye firmaet.

I 1966 lanserte Sega Enterprises sin første egenproduserte arakademaskin; ubåtsimulatoren Periscope. Selve maskinen var enorm for sin tid (nesten to ganger tre meter) og spillerne måtte se gjennom et periskop for å sikte hvor de skulle skyte torpeodene sine. Selv om spillet var dobbel så dyrt som de konkurrerende maskinene, flokket spillerne til og den ble en kjempesuksess verden rundt.

Arkademesteren og stormfulle tider

Utover 70- og 80-tallet fortsatte Sega å lansere den ene arkadesuksessen etter den andre, og etablerte seg fort som overlegen på grafikk og var blant de fremste på tekniske nyvinninger.

Zaxxon var et av de første arkadespillene med isometrisk 3D. Foto: Wikipedia

I 1981 kom racingspillet Turbo, som var det første som brukte skalerende grafikkelementer for å skape illusjonen av fart og perspektiv. Romspillet Zaxxon introduserte i 1982 spillerne for isometrisk 3D, og Buck Rogers: Planet of Zoom ga i 1983 spillerne bakoversveis med rask 3D-skalering og detaljerte grafikk. I 1983 prøvde de seg også med 3D-visning i flyspillet Subroc-3D, og Astron Belt viste videobakgrunner som ble kjørt fra laserdisc-plater.

Sega var nå på toppen, men begynte å se at mørke stormskyer var på vei. De advarte spillindustrien mot mulig kollaps på grunn av samlebåndsproduksjonen av dårlige spill, men snakket for døve ører. Som fryktet gikk Atari på en kjempesmell i 1983, og videospillkræsjet var et faktum.

Gulf+Western, som kjøpte opp Sega i 1969, fikk kalde føtter av hele sammenbruddet i spillindustrien og prøvde å selge seg ut av Sega så fort som mulig. For å redde firmaet kjøpte til slutt direktør David Rosen og den japanske finansmannen Hayao Nakayama Sega med finansiell støtte av det japanske investeringsselskapet CSK. Rosen fikk ansvaret for det amerikanske markedet, og Nakayama det japanske. Senere i 1984 kjøpte CSK opp hele firmaet – et eierskap som i fremtiden ville ende opp i flere katastrofale avgjørelser.

Krigen mot Nintendo

SG-1000 var utdatert allerede når den ble lansert, og ble aldri noen stor suksess. Foto: Wikipedia

Med et fall i interesse for arkademaskiner begynte Sega å se etter alternativer, og 15 juli 1983 lanserte Sega sin første hjemmekonsoll – SG-1000. Dessverre ble maskinen lansert samme dag som Nintendo lanserte sin NES, og fordi SG-1000 bestod av eldre overskuddsdeler kunne den ikke hamle opp med den kraftigere NESen. Ytterligere to utgaver ble utgitt i form av SG-1000 Mark II, og SC-3000 hvor man fikk med tastatur, uten at det hjalp stort på salget.

Sega Master System gjorde det bra i Europa og Sør-Amerika, men ble aldri den forventete hitten i Japan og Nord-Amerika. Foto: Wikipedia

Ved hjelp av nyvinninger fra den fortsatt like innovative arkadeavdelingen sin, redesignet Sega hjemmekonsollen sin i 1985 i form av SG-1000 Mark III (eller Sega Master System som den het her i vesten). Dessverre var det få ferdige titler ved lanseringen i Japan, og interessen uteble. For den amerikanske lanseringen i 1986 ble det bestemt at de ikke skulle gjøre den samme feilen en gang til, og de fikk det travelt med å konvertere flere av de største arkadesukssene sine. De ønsket også å skape en maskot som kunne gå i strupen på Mario, og skapte spillfiguren Alex Kidd.

Men Nintendo sin kontroll over det amerikanske markedet var for sterk, godt hjulpet av at de hersket over tredjepartsutviklerne med en jernhånd. I 1987 satt Nintendo med 90 prosent av markedsandelene i USA, og i Japan var forholdene enda verre for Sega. Derimot slo Sega godt an i Europa og Sør-Amerika; to områder Nintendo hadde nedprioritert i sin markedsføringsstrategi.

Selv om Alex Kidd spillene aldri klarte å slå Mario, var han lenge Segas maskot og det første spillet i serien ble etter hvert integrert i selve konsollen. Et spill som derimot vakte veldig stor oppmerksomhet var rollespillet Phantasy Star. Som en av de store pionerene innenfor rollespillsjangeren er den blitt hyllet for å ha innført avansert grafikk, sterk historie og karakterer med forskjellige personligheter. At hovedpersonen var en jente skapte også litt oppstandelse i et miljø hvor sverdsvingere til da kun hadde vært muskelmenn. Spillet troner fremdeles høyt på spillkåringer, dog hakket under den senere oppfølgeren Phantasy Star Online.

Sega regrupperer

Sega Mega Drive - Et av tidenes største fanboy-kriger var i ferd med å bryte ut! Foto: Wikipedia

Krigen om 8-bit konsollene var tapt, men Sega nektet å kapitulere. For hvis det var noe Sega fremdeles var så var det den ubestridte mesteren av arkadespill!

De hadde over flere år forbedret 16-bit teknologien med sine arkademaskiner og hatt kjempesuksesser som for eksempel Golden Axe og Altered Beast. Sega satte som mål å presse denne 16-bit teknologien ned i en hjemmekonsoll, og i oktober 1988 lanserte de Sega Mega Drive i Japan.

Men selv med overlegen teknologi uteble ble den japanske suksessen, og i løpet av det første året solgte de bare 400.000 konsoller. Imens stormet japanerne til butikkene for å kjøpe Super Mario Bros 3 til sine aldrende NES-konsoller.

I 1989 ble det igjen lagt strategier for hvordan USA skulle erobres; Konsollen ble døpt om til det mer kristne Genesis, og man inngikk lisensieringsavataler med en rekke kjente amerikanske stjerner innenfor sport, tegneserier og musikk. Daværende knøttlille Electronic Arts var blant dem som fikk i oppgave å lage sportsspillene deres. Til slutt ble en frekkere og mer direkte markedsføringskampanje ført, hvor de bruke slagordet "Genesis does what Nintendon't."

Med sin raske fart og kule småarrogante holdning ble Sonic mange spilleres favorittkarakter. Foto: Wikipedia

Etter et år var ikke det amerikanske salget nådd høyere enn 500.000 konsoller og strategien ble lagt om. Reklamene ble frekkere, prisen drastisk kuttet, flere tredjepartsutviklere ble rekruttert, og den medfølgende arkadeklassikeren Altered Beast ble byttet ut med Sonic the Hedgehog for å tekkes de kristne miljøene. Man klarte også for første gang å få med seg den mektige butikkjeden Walmart til å selge Sega-produkter, noe som gjorde Genesis mer tilgjengelig for folk flest.

Spesielt etter introduksjonen av den superraske og kule Sonic-serien i 1991 tok salget av Genesis av i USA. Sonic tok fort over som Segas maskot, og en rekke med suksessfulle oppfølgere fulgte i årene som kom.

Sega ble nå en dominerende maktfaktor, og en jevnbyrdig stillingskrig med Nintendo startet. Tilsvarende salgskampanjer som ble drevet i USA ble startet med stor suksess i Europa, mens situasjonen i Japan var fullstendig annerledes. Her hadde man nektet å følge den vellykkede amerikanske strategien, og Mega Drive sank langt ned på salgslistene og ble aldri noen alvorlig konkurrent overfor Nintendo.

Game Gear hadde fabelaktig grafikk og lyd, men spiste batterier med en grådig appetitt! Foto: Wikipedia

Sega satset nå alt på å kunne konkurrere med Nintendo på samtlige områder, med de klarte aldri å få sin håndholdte Game Gear-konsoll til å slå særlig ann. Med fargeskjerm og stereolyd skulle den ta opp konkurransen med Nintendo sin populære svart-hvit-baserte Game Boy. Men dårligere batterilevetid, høyere pris og få spillutviklere gjorde at den store suksessen uteble. Totalt ble det solgt 11 millioner Game Gear-konsoller, mot Game Boy sine 118 millioner.

Sega tar steget videre

Sega innså tidlig at CDer var fremtiden, men klarte aldri helt å få det til å fungere. Foto: Wikipedia

Med den pågående stillingskrigen mot Nintendo måtte Sega fortsette å tenke nytt for å prøve å få overtaket. Flere piler pekte mot at CD-ROM var det som kom til å bli det neste store i digital underholdning; og i desember 1991 lanserte de tilleggsmodulen Mega CD i Japan (Sega CD i USA). Spill kunne nå fylles opp med videoer, musikk og stemmer. En mengde spill som bare bestod av videofilmet innhold (Full motion video based game) ble sluppet ut til både Mega CD og PC. Men på grunn av maskinens begrensinger og få gode spill tok plattformen aldri helt av. Kun Sonic CD klarte å skape nogenlunde gode salgstall med sin gode grafikk og bra musikk.

Sega 32x skulle gi spillerene en smakebit av det kommende 32 bit-eventyret; men ble av lite gjennomtenkte grunner lansert to uker før Saturn i Japan. Foto: Wikipedia

32-bit markedet var rett rundt hjørnet, og Sega jobbet hardt med sin neste konsoll. For å komme konkurrentene i forkjøpet, lanserte de i november 1994 tilleggsmodulen Sega 32x verden over. Men en kombinasjon av mangel på gode spill, og at Sega Saturn var rett rundt hjørnet (Saturn ble lansert to uker senere i Japan) ble hele konseptet droppet i høsten 1995.

Med Sega Saturn satset Sega alt på å virkelig ta 32-bits markedet. Konsollen ble lansert i Japan i slutten av november 1994 med flere populære porteringer av arkadespill som lanseringstitler, inkludert det svært populære slåssespillet Virtua Fighter. Sega Saturn ble en suksess i Japan, men i frykt for Sonys Playstation ble den amerikanske lanseringen plutselig fremskyndet med nesten et halvt år, uten at tredjepartsutviklerne og butikkjeder var blitt skikkelig informert. Dette skapte mye raseri mot Sega, og flere tidligere allierte vendte dem ryggen – blant annet Electronic Arts.

Sega Saturn var et dårlig stykke arbeid; og både fans og utviklere vendte den fort ryggen. Foto: Wikipedia

Med lanseringen av Sony Playstation var slaget om USA og Europa tapt for Sega Saturn. Situasjonen ble ikke bedre da Nintendo noe senere lanserte sin kraftige N64. All tro på systemet forsvant fullstendig, og etter kun to år gikk Sega ut og sa at en arvtager for Saturn var under utvikling.

Saturns utvikling hadde også vært et internt mareritt. Maskinvaren var dyr å produsere, de forskjellige komponentene samarbeidet ikke skikkelig og det var tungvint å programmere spill til konsollen – noe som gjorde at flere utviklere hoppet over til Sony. Sega of America prøvde å komme opp med bedre alternativer; blant annet et chipssett fra Silicon Graphics og senere et samarbeid med Sony.

Dessverre likte ikke de japanske Saturn-teknikerne teknologien til Silicon Graphics, og hovedsjefen i Sega of Japan likte ikke tanken om et samarbeid med Sony, selv om sistnevnte var veldig klar for dette. Resultatet ble at Silicon Graphics gikk til Nintendo og skapte grunnlaget for N64, og Sony satte i gang produksjonen sin på egenhånd og kom med Playstation.

NiGHTS into Dreams var et av få orginale spill til Saturn som vakte enorm begeistring. Foto: Wikipedia

Fansen ventet utålmodige på et nytt Sonic-spill, noe som aldri kom. Som en del av sin strategi hadde Sega i stor grad brukt ressurser på å konverte arkadesuksesser som Virtua Fighter og Daytona USA. Men blant alle konverteringene kom også det fabelaktige NiGHTS into Dreams, som vsom i ettertid har kommet høyt i forskjellige kåringer over tidenes beste spill. Den senere kjempesuksessen Shenmue var også planlagt til Saturn, men produksjonen kom aldri så langt.

Sega Nomad forvillet seg fort inn i ørkenen og forsvant... Foto: Wikipedia

Sega Nomad var et siste forsøk på det håndholdte markedet med en konsoll hvor man kunne spille Mega Drive spill på. Men dårlig batterilevetid og en klumpete design gjorde at den floppet, og den ble aldri offisielt lansert i Europa.

Et siste forsøk

Sega Dreamcast var for mange den absoluttee drømmekonsollen. Foto: Wikipedia

Etter press fra Sega of America ble det satt ned to konkurrerende lag for å designe Sega sin neste konsoll; Dreamcast. Med maskinvaren til slutt på plass, ble store ressurser satt av for å ha stortitler klare for lanseringen. For å bøte på tapet av Electronic Arts kjøpte Sega opp Visual Concepts, som ble satt til å lage en ny serie med sportsspill, og Sega klarte å overtale firmaer som Namco, Capcom og Midway til å satse på den kraftige Dreamcast-konsollen.

Dessverre kom den japanske lanseringen i november 1998 for tidlig, og få titler var klare. Selv ikke lanseringen av Sonic Adventure en måned senere hjalp stort. Den amerikanske lanseringen i september 1999 derimot ble en kjempesuksess og folk strømmet til butikkene.

Igjen ble krefter lagt i produksjon av nyskapende kvalitetsspill, og Sega revitaliserte Sonic-serien med publikums- og anmelderfavoritten Sonic Adventures. Shenmue ble hentet opp fra skuffen igjen, og anmelderne gikk bananas i å hylle spillet for sin åpenhet og fantastiske grafikk. Den regnes i dag av mange som et av tidenes beste spill, men allikevel uteble den store publikumsinteressen og de dyre produksjonskostnadene ble aldri tjent inn. Selv ikke oppfølgeren Shenmue 2 klarte å tiltrekke seg kjøpere, til tross for gode anmeldelser.

Av andre titler som tiltrakk seg stor oppmerksomhet var konsollverdenens første MMORPG: Phantasy Star Online, som benyttet seg av Dreamcast sitt innebygde modem. Men også Visual Concept/Sega sine NFL spill, Seaman, Samba de Amigo og det heller absurde Chuchu Rocket! ble godt mottatt.

Sonic slenger seg på 3D-bølgen i Sonic Adventures.
Sonic slenger seg på 3D-bølgen i Sonic Adventures.

For første gang siden Sega Mega Drive virket det som at ting gikk Segas vei, men med lanseringen av supersuksessen Playstation 2 begynte det for alvor å rakne for Sega. Salget av konsoller og spill stoppet fullstendig, og rykter om en ny konsoll fra Nintendo og en overraskende entrè av Microsoft gjorde situasjonen enda verre.

Segas daværende toppsjef hadde fra før av liten tro på Sega som konsollprodusent, og i begynnelsen av 2001 gikk Sega offisielt ut med beskjed om at de ville trekke seg fra all konsollproduksjon og holde seg til arkade og tredjepartsutvikling. 18 år med hard konkurranse ble for mye.

Livet etter Dreamcast

I 2003 solgte CSK seg ut av Sega, og flere samtaler med blant annet Namco, Bandai, Electronic Arts og Microsoft fant sted om sammenslåing eller oppkjøp. Til slutt fusjonerte Sega seg sammen med den japanske myntautomatutvikleren Sammy.

Allerede ved kapituleringen i 2001 startet konverteringen av Segas forskjellige salgssuksesser til de konkurrerende systemene til Sony, Microsoft, Nintendo og PC-plattformen (i senere tid også til mobiltelefon og surfebrett). Denne strategien, logisk for Sega sin egen overlevelse, ga likevel mange av de gamle fansene en vond smak i munnen; Det føltes ikke riktig å spille Sonic på en Nintendo-maskin – den tidligere erkefienden. Men dette var den nye hverdagen for Sega.

Som distributør har Sega blant annet hatt suksess med spill som Bayonetta.

I et forsøk på å spare penger ble det også bestemt å samle mange av de individuelle utviklerfirmaene inn under hovedfirmaet Sega. Mange prominente og viktige utviklere følte at dette begrenset deres kreative frihet og forlot Sega i protest. De som ble igjen har fortsatt den gamle Sega-tradisjonen med å produsere en rekke populære spillserier. Sonic-serien har utviklet seg videre (med varierende grad av kvalitet og sukess) med flere spinoff-titler og sjangre, men også andre serier som for eksempel Yakuza, Monkey Ball og Virtua Fighter har gjort det bra.

Med en kontinuerlig bedring i økonomien har Sega jevnt og trutt utvidet seg ved å kjøpe opp nye studioer, som for eksempel Sports Interactive som produserer de populære Football Manager-spillene. Sega har også i senere tid slått seg opp stort som distributør for andre mindre studioer og har blant annet stått for distribusjonen av spill som Total War-serien, Madworld, Bayonetta og flere Marvel-titler.

Av mer kuriøse påfunn i senere tid har man blant annet Sega Toylet; Man har koblet en spillmaskin med diverse småspill til et urinal, hvor man spiller de forskjellige spillene ved å tisse.

Mye kan sies om de mange katastrofale, strategiske valgene som er blitt gjort hos Sega, men en ting vil de alltid bli husket for: Deres overveldende kreativitet, mot til å prøve nye ting og ambisjoner om hva som er teknisk mulig å få til. De har skapt noen av tidenes største spillperler og har hele tiden vært med på å presse grensene for hva som er mulig.

Vil Sega noensinne kaste seg på konsollmarkedet igjen? Arkadeavdelingen fortsetter å dytte grensene for hva som er teknisk mulig, så vi skal kanskje ikke se bort fra at de en dag i fremtiden nok en gang får spørsmål om de ikke kan presse kraften fra en arkademaskin ned i noe på størrelse med en DVD-spiller. Og skulle det skje er det en stor nostalgisk gjeng av gamle fans der ute klare for å løpe og kjøpe!

Kommentarer (8)

Forsiden akkurat nå

Til toppen