Guide Amiga-emulering

Nyt de klassiske Amiga-spillene på PCen din

Slik gjenopplever du historien om datamaskinen som forandret alt.

1985 er et av de viktigste årene i datamaskinens historie. Før 1985 eksisterte det to typer datamaskiner; PC-en, som med sitt tekstbaserte og fargeløse grensesnitt hadde et eksklusivt fokus på produktivitet, og mikrodatamaskinen som riktignok ofte hadde noen nyttefunksjoner men mest av alt handlet om spill og hobbyprogrammering. I 1985 kom imidlertid to datamaskiner som skulle revolusjonere alt. Den første var Apple Macintosh, som introduserte et grafisk, musestyrt grensesnitt og åpnet opp datamaskinens muligheter for en hel verden, og den andre var Amiga 1000 som i manges øyne må regnes som tidenes første multimediedatamaskin.

Amiga 1000 var en revolusjon.
Amiga 1000 var en revolusjon.Bilde: Bilde: Kaiiv (Wikipedia)

Les også: Historien om Amiga – plattformen det var lett å forelske seg i »

Der Apples nå verdenskjente Macintosh ble solgt med svak innmat, lite minne og et sort/hvitt-grensesnitt fikk spesifikasjonene Amiga 1000 kunne skilte med Apples maskin til å fremstå som lite annet enn en arkaisk prototype. 4096 farger, fire kanalers stereolyd, massevis av minne og prosessorkraft, kombinert med ekte multitasking og et lettfattelig grafisk grensesnitt – plutselig hadde vi en datamaskin som grunnleggende sett kunne gjøre alt det vi i dag bruker datamaskiner til. Med Amiga 1000 ble den moderne familiedatamaskinen født.

Du kan selv teste Amiga

I dag er dette stort sett glemt. Amiga har blitt visket ut fra historiebøkene, som kun har plass til Apple og Microsoft, og i den grad maskinen huskes er det fordi den i tillegg til å revolusjonere hele «personlig datamaskin»-konseptet var en glimrende plattform for spill. Men Amiga-plattformen hadde en kommersiell levetid på nesten ti år, med kjente og kjære modeller som Amiga 500 fra 1987 og Amiga 1200 fra 1992, og enten du bare vil oppleve klassiske spill eller har dypere interesser for teknologiens utvikling finnes det mange grunner til å ta et dypdykk i Amiga-plattformen. Og den enkleste måten å gjøre det på tjue år etter at Amiga-skaperne Commodore gikk konkurs, er ved hjelp av emulatorer.

Amiga fikk først suksess med Amiga 500.
Amiga fikk først suksess med Amiga 500.Bilde: Bill Bertram (Wikipedia)

Da jeg tidligere i år skrev en innføring i emulering av Commodore 64 gikk jeg i dybden på en måte som ikke er mulig i en artikkel om Amiga. Det er to enkle grunner til dette. Den første er simpelthen at Amiga-plattformen er uendelig mye kraftigere og mer komplisert enn Commodore 64, og den andre er at når jeg snakker om Amiga-plattformen som om det er ett enkelt system, er det egentlig grovt misvisende. Det er for eksempel enorme forskjeller på en Amiga 1000 fra 1985 og en Amiga 4000 fra 1992, og selv da Commodore gikk konkurs sluttet ikke Amiga-plattformen å utvikle seg.

Men dette bør ikke være et problem. Ordinære, kommersielle og diskettbaserte Amiga-spill er heldigvis svært lette å starte, og selv den eldste versjonen av det grafiske grensesnittet til maskinen har såpass mye til felles med dagens Windows, Linux og MacOS at den generelle funksjonaliteten burde være åpenbar for enhver person med litt erfaring. Dette betyr ikke at Amiga-emulering er uten utfordringer, men de tar vi når vi kommer dit.

En ROM-fil til besvær

Den utfordringen vi ikke på noen måte kan komme unna er imidlertid maskinens ROM-filer, også kjent som Kickstart-filer. Kort sagt består disse av et sett instruksjoner som på de ekte maskinene var lagret i en «Read Only Memory»-brikke, og hadde ansvar for den grunnleggende styringen av maskinen. Du kan ikke emulere en Amiga uten tilgang på disse filene, og de er – dessverre – ikke fritt tilgjengelige.

Oppstartsbildet til Amiga 500.
Oppstartsbildet til Amiga 500.

Å finne dem på nettet er selvsagt ikke det største problemet i verden, hvis du vet hva du leter etter, men jeg kan ikke hjelpe deg der. Det jeg kan gjøre er å gi deg et par lovlige alternativer. Det mest åpenbare er rett og slett å kjøpe dem. I en ideell verden ville de vært til salgs på egenhånd, men vi lever ikke i en slik verden. I stedet har et selskap ved navn Cloanto de eksklusive distribusjonsrettighetene, og de selger dem kun som en del av sin Amiga Forever-pakke. Dette er en kommersiell Amiga-emulator, som for så vidt ikke er noe veldig dumt kjøp hvis du har interesse av Amiga, men det er synd at de som ønsker å emulere en Amiga lovlig ved hjelp av en av flere gratis emulatorer i praksis tvinges til å kjøpe Amiga Forever.

Vær også obs på at hvis du kjøper den billigste versjonen av Amiga Forever får du kun tilgang på ROM-filen fra Amiga 500. Det holder ikke, med mindre den eneste grunnen til at du vil emulere Amiga er å spille en håndfull spesifikke Amiga 500-spill og vet med deg selv at du aldri kommer til å utforske mer av det plattformen har å by på.

Den andre lovlige muligheten er rett og slett å overføre ROM-filen fra en ekte Amiga i ditt eie. Dette er en komplisert prosess, og du kan uansett kun få tilgang på ROM-filen til den eller de Amiga-modellene du har. Jeg kan ikke forklare hvordan dette fungerer; du bør være en erfaren Amiga-bruker for å prøve deg på dette. Hvis du velger denne ruten kan du for eksempel bruke et program som heter Amiga Explorer – dette er «shareware», og gratisutgaven har ingen funksjonelle begrensninger. Amiga Explorer kan også brukes til å hente ut andre typer data fra Amiga-samlingen din – enten det er snakk om spill fra gamle disketter eller filer fra harddisken.

Amiga Explorer er forøvrig også et nyttig verktøy hvis du har en Amiga-samling som du ønsker å overføre til PC-en, og et poeng er at en fullverdig Amiga Explorer-lisens er inkludert med Plus-utgaven av emulatoren Amiga Forever. Det finnes selvsagt andre måter å overføre ting på – selv med en gammel Amiga-modell kan du lese og skrive til 3.5-tommers PC-disketter (formatert med 720 Kb-kapasitet, ikke 1.4 MB) ved hjelp av noe som kalles CrossDOS, og ved hjelp av tilleggsutstyr kan nyere modeller bruke alt fra minnekort til Internett. Men nå er vi allerede langt utenfor rammene for denne artikkelen, og vi har knapt begynt.

Oppstartsbildet til Amiga 1200.
Oppstartsbildet til Amiga 1200.

Om du velger Amiga Forever-løsningen vil det under installasjonen opprettes en mappe som heter Amiga Files. Du velger selv hvor. ROM-filene til de ulike Amiga-modellene ligger da i undermappen «Shared/rom», mens ulike versjoner av maskinens grafiske brukergrensesnitt, Workbench, ligger i «Shared/adf».

Merk at du strengt tatt kun trenger et par ROM-filer for å kjøre en stor majoritet av Amiga-programvare – nemlig versjon 1.3 for spill fra Amiga 500-eraen og versjon 3.1 for Amiga 1200-spill. Når du først har skaffet deg de nødvendige filene har du mange muligheter. Du kan bruke den tidligere nevnte Amiga Forever-emulatoren, eller den langt mer omfattende UAE-emulatoren som Amiga Forever igjen er basert på. Alternativt kan du bruke Fellow, eller en norsk løsning som også er basert på UAE og heter FS-UAE. I denne artikkelen vil jeg snakke litt om WinUAE, så gå over på Amiga Forever, og til slutt snakke litt om FS-UAE – som i løpet av det siste året har tatt over for WinUAE som min foretrukne Amiga-emulator.

Deretter vil jeg blant annet gå inn på tredjepartsløsninger som kan gjøre Amiga-opplevelsen din enda bedre og mer variert. Underveis vil jeg også snakke litt om ulike utfordringer du kommer til å få når du forsøker å emulere ulike Amiga-spill – og hvordan du håndterer disse.

På neste side gir vi deg en innføring hvordan Amiga-emulering fungerer »

Likte du artikkelen? Vil du ha mer norsk spilljournalistikk?
Støtt Gamer.no med 39 kroner i måneden slik at vi kan fortsette å lage mer unikt gratisinnhold

Kommentarer (5)

Forsiden akkurat nå

Til toppen