Anmeldelse

Jedi Knight: Jedi Academy

Jedi Knight: Jedi Outcast ble et av fjorårets beste actionspill, og nå er oppfølgeren i butikkene. Raven Software har lyttet til kritikerne og fokusert på heftige lyssabelkamper i stedet for førstepersons skyteaction.

Side 1
Side 2
Side 3

Forbedret grafikk
Grafikken er faktisk ganske god. Jedi Academy er bygd på den praktisk talt eldgamle Quake 3-motoren, noe som er ganske tydelig til tider, men ringrevene i Raven Software har lagt til en rekke modifiseringer som forbedrer inntrykket betraktelig. En av disse forbedringene er at karakterene kaster realistiske skygger på seg selv. Det er litt vrient å forklare, men hvis du beveger hånden din vil du sikkert se at fingrene kaster skygger på håndflaten, og så videre, og denne typen skyggelegging er enda relativt uvanlig i dataspill. Enkelte modeller i Jedi Academy går fra helt greie til utrolig imponerende, kun på grunn av denne effekten.

Ellers minner spillets grafikk mye om forgjengerens, og den rosen og kritikken Jedi Knight 2 fikk kan stort sett også brukes om Jedi Academy. Det er tydelig at det er karakterene og ikke omgivelsene som har fått mest oppmerksomhet av grafikerne, og karakterene er virkelig gode. Animasjonene er glimrende, og detaljnivået er høyt. Omgivelsene er mindre spennende, og langt mindre detaljerte, og kun god fargebruk og fine teksturer holder assosiasjonene til langt eldre spill unna. Som i toeren er det en fryd å kjempe med lyssabelen, og har du to sabler i forskjellige farger er det reneste fyrverkeri.

Lyden er jevnt over av en svært høy kvalitet, selv om det nok er en del gjenbruk fra Jedi Knight 2 (det samme gjelder forøvrig grafikken). Lyssabelen høres fremdeles skremmende god ut, og når du bruker "force grip" på fiendene hører du den litt ekle knaselyden som vi kjenner så godt fra forrige spill. En av fordelene med Star Wars franchisen er den fabelaktige musikken som hører med, og de kjente temaene brukes effektivt i Jedi Academy. Det er kanskje likevel et problem at vi har hørt det hele så mange ganger før, og vet nøyaktig hva vi får. Litt mer eksperimentering hadde nok gjort lydsiden litt mer spennende.

Spillet inneholder også en ganske god multiplayerkomponent. Du får tilgang til en rekke moduser, blant annet "siege", som minner mye om Unreal Tournament sin "assault-modus". Her deles spillerne inn i to lag, og angriperen må fullføre en rekke mål, mens forsvareren må hindre dem i å gjøre det. Dessuten har spillet noe som heter "power duel", som rett og slett er en to-mot-en deathmatch. I tillegg får vi de fire klassiske multiplayertypene ("free for all" (deathmatch), "duel", "team free for all" (team deathmatch) og "capture the flag"). Spillets multiplayermuligheter fungerer stort sett greit, selv om jeg hadde en del problemer med å komme i gang enkelte ganger. Det er vel tvilsomt at Jedi Outcast seiler opp som en favoritt online, men det er ganske moro.

Konklusjon
Jedi Academy er et bunnsolid produkt, og liker du actionspill vil du uten tvil også like Jedi Academy. Forgjengeren var imidlertid hakket bedre. Det hadde mer intelligent design, en bedre historie og mer balansert gameplay. Jedi Academy inneholder egentlig bare mer av det samme gameplayet som forgjengeren fikk mest skryt for, og introduserer svært lite nytt. Som et enkeltstående spill fungerer det imidlertid godt, og det er tydelig at utviklerne i Raven Software har peiling på det de driver med, for gameplayet er solid hele veien. Jedi Knight: Jedi Academy er kanskje det til nå mest forglemmelige spillet i serien, men gøy er det i alle fall.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden