Anmeldelse

Pirates of the Caribbean

Arr! På med øyelappen, frem med plastikksaberen, og løp ned på Rimi for å kjøpe gullpenger av sjokolade. Etter tre års ventetid er endelig oppfølgeren til Akellas Sea Dogs på plass, og underveis har det begått et aldri så lite navnskifte.

Side 1
Side 2
Side 3

Hardt mot styrbord, det er skjær i sikte!
Spillet i seg selv består av tre deler: Seilingen, sjøkampene og livet på land. Primært utspiller seilingen seg på et slags oversiktskart over verdenen, hvor du styrer et lite modellskip gjennom et forholdsvis pent øylandskap. Her er alt symbolsk, det vil si at alle flåter med skip er illustrert som én modell, øyene er små, og stormene fremstår som sinte, mørke skyer. Av og til kommer det sorte båter stormende mot deg - og da er pirater er på ferde! Dette skulle trolig være en slags faresituasjon, men utviklerne har oversett en liten detalj. Trykker du Space-knappen, hvilket tar deg inn i 3D-delen av seilingen, unnslipper du alle fiendtlige skip og kan trygt gå tilbake til kart-delen igjen. Det betyr likevel ikke at Pirates of the Caribbean er et enkelt spill. I begynnelsen er det faktisk nådeløst vanskelig. Du seiler rundt i det som tilsvarer en pram, og i en kamp med kanskje fire pirat-galleoner er du dømt til tap. Spillet er fryktelig ubalansert, spesielt for nybegynnerne, og er med på å drepe gleden raskere enn pirattenner forsvinner i aktiv forråtnelse.

Du har sikkert sett utallige skjermbilder fra 3D-porsjonen av spillets båtsimulasjon. Dette er strålende, blendende vakkert - nei, vent. Det er det ikke. Vannet er forholdsvis vakkert, men alt annet ser statisk og stygt ut. Himmelen beveger seg ikke, skyene og solen står stille, og ser du nøye etter vil du legge merke til at du er inne i en slags kube, eller "skybox". Teksturene er smørt utover, og ser ut som ti år gammel pizza.

Før eller siden ender det i sjøkamp, og dette utfolder seg i spillets båtsimulator. Bølgene danser bortover vannflaten, i det skipene bryter seg gjennom i søk etter tap eller seier. Å styre skipet ditt rundt er relativt enkelt og forholdsvis realistisk, og du kan heve og senke seilene ved enkle tastetrykk. Hvis du velger å gå inn i førsteperson-perspektiv, ser du det hele fra båtdekket og kan derfra styre kanonene. Noen skip har kanoner på skipets fire sider, mens andre bare har dem installert på langsidene. Det gjelder å komme seg innenfor en respektabel avstand til målet, for så å peke mot fienden og fyre av. Spillet hjelper deg litt på vei om hvor du skal sikte for å treffe, og alle kulene er påvirket av fysikk og gravitasjon. Derfor gjelder det å skyte opp i luften, og ikke direkte mot fienden. Du kan selv velge å senke skipet for så å plukke opp lasten, eller du kan forsøke å borde det. Da skifter spillet til et slags Tomb Raider-perspektiv hvor du skal ta del i sverdkamp mot mannskapet. Vinner du kan senke eller ta over skipet, og ta over hele lasten.

Grenseløst kjedelig eventyrdel
Dessverre er dette tredjeperson-perspektivet søvnfremkallende kjedelig. Slåssingen, spesielt sverdkampene er dårlig lagt opp, urealistiske og ubalanserte til de ytterste grader. Du kan også bruke pistol, men dette er nesten enda kjedeligere og kan ikke sammenlignes med andre spill hvor du tar i bruk prosjektile våpen. Du ser heller ikke bordingen foregå, du blir bare presentert med et kjapt skjermbilde, for så å plutselig bli plassert på dekk. Det er grusomt lite spennende, og kunne egentlig heller vært utelatt totalt. Når du går i land i byer, vandrer du selv rundt i tredjeperson og har mulighet til å gå inn i forskjellige forretninger. Grafikken er som regel grei, men igjen er teksturene store smørjer, horisonten statisk slik som i de gamle Doom-spillene, og figurene ser ut som utstillingsdukker. I byene kan du kjøpe og selge varer, sjekke ut den lokale tavernaen for å plukke opp mannskap og offiserer, kjøpe nye skip eller reparere gamle hos skipsbyggeren, og diskutere politikk med den lokale guvernøren i håp om flere kjedelige oppdrag.

Hver by er stortsett helt lik den forrige. De er lagt opp litt forskjellig, men utseendemessig er de helt like. Hver taverna og hvert butikk ser nærmest identiske ut, og innholdet er alltid det samme. I tavernaen finner du døddrukne seilere, og alle har stortsett det samme å si - helt uten mening og innhold. Du kan plukke opp enkle oppdrag, og disse går som regel på å eskortere rike handelsmenn, eller transportere last fra øy til øy. Dette er kjedelig og oppsiktsvekkende statisk.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden