SNIKTITT: Outriders
Sniktitt
(Foto: Square Enix)

Outriders

Uinspirert Destiny-klone

Bulletstorm-folkas nyeste har lite av den kreative schwungen utviklerne er kjent for.

Til tross for alle sine åpenbare svakheter står Bulletstorm fortsatt igjen som et av de mest minneverdige skytespillene fra forrige konsollgenerasjon. Å skyte, slenge, piske og sparke fiender rundt omkring i verdensrommet var både fartsfylt og engasjerende stort sett hele veien, og selv om historien og omgivelsene famlet noe utover, hadde spillet én konstant fordel: særpreg.

Det samme kan dessverre ikke sies for Bulletstorm-studioets nyeste spill, Outriders. Vi har fått skyte, slenge og magi-e oss gjennom tre timer av det Destiny-aktige skytespillet, og her er det skuffende lite nytt og spennende å skrive hjem om.

Det er en liten teknomantiker i oss alle

Outriders. Foto: Square Enix

Outriders ble første gang annonsert under E3 i fjor og ble da beskrevet som et «mørkt og moderne skytespill». Og hva er vel mer moderne enn et «loot»-drevet skytespill hvor man kan aktivere magiske egenskaper med jevne mellomrom og må legge ut på oppdrag fra et massivt HUB-område? Ikke mye, skal vi tro spill som Destiny 2 og Borderlands 3, og med tanke på disse spillenes suksess er det langt fra unaturlig at utviklerne i People Can Fly nå ønsker å hoppe etter «loot»-Wirkola.

For det er nettopp det Outriders ser ut til å gjøre: et litt slapt forsøk på å gjenskape suksessen til spillene som har definert den relativt ferske «loot shooter»-sjangeren tidligere. Her går det i en håndfull definerte spillerklasser som alle har fordeler, ulemper og unike ferdigheter, mens man på siden må slite med «inventory management», erfaringspoeng og en smått intetsigende fortelling.

For anledningen har vi fått prøve oss som den fjerde og nylig annonserte klassen, en såkalt «technomancer». Alle klasser har den innebygde fordelen at de kan helbrede seg selv ved å skade fiender, men technomancer er den eneste som kan helbrede andre enn seg selv. Dette gjør man ved å aktivere ulike egenskaper på slagmarken, uten at vi fikk tilgang på akkurat disse i løpet av vår spilløkt.

Outriders. Foto: Square Enix

I stedet får vi velge mellom tre andre arketyper innenfor technomancer-klassen. Hver figur ser ut til å ha et stort og omfangsrikt ferdighetstre, og jeg og de to andre journalistene jeg får spille med velger én arketype hver. Selv går jeg for en skikkelig kraftig kar som har mye helse og som får ekstra mye tilbake hver gang han skader fiender.

Med på kjøpet får jeg et par aktive evner som blant annet lar meg fryse alle fiender i nærheten med jevne mellomrom og muligheten til å dra en rakettkaster ut av ryggsekken nå og da. Det er for all del spennende evner, og jeg setter virkelig pris på utviklernes fokus på korte «cooldowns» og hissige kombinasjonsangrep.

Jeg kaster meg inn i fiendemengde, fryser hele gjengen, fyrer av en salve fra automatrifla og avslutter med en velplassert rakett. Dette er eksempler på små, artige komboer som, sammen med spillets andre magiske elementer, deriblant fiender som kan mane fram flammevirvelvinder og små sorte hull, virkelig er med på å live opp slagmarken. Og sånn sett er det noe Bulletstorm over det hele.

Kultlederen Jason Momoa

Outriders. Foto: Square Enix

Men det vil seg likevel ikke helt for Outriders. For til tross for de tingene spillet gjør nokså godt – og det faktum at det virker som et mekanisk solid skytespill – er det også grusomt ensformig over lengre perioder. Det er flere grunner til dette, men mye av ansvaret må gå til designavdelingen som ikke bare har lagd et grått og kjedelig univers, men i tillegg har fylt det med enormt intetsigende våpen, figurer og fiender.

Med unntak av et par artige kostymer, en og annen pussig skurkeskikkelse og de tidligere nevnte magiske effektene, var det så godt som ingenting i løpet av mine tre snaue timer med Outriders som fikk meg til å ville se mer av denne verdenen. Ingen verdens ting. Om noe ble jeg heller litt frastøtt av det som (ut fra det lille vi fikk se), virket som en litt anmassende postapokalypse.

Kulter og sektledere er liksom gammelt nytt, og selv om én av figurene lignet noe grassat på Jason Momoa, så resten ut som rabiate Mad Max-tilhengere som ikke kom videre fra audition. Min figur ble til slutt en stilig, litt eldre mørkhudet mann med begynnende grått hår og piercing på toppen av øret, men det var også det.

Pumpehagla er kul, da

Det faktum at spillet er en veldig typisk «loot shooter» hjelper heller ikke på engasjementet, særlig når det fortsatt ikke finnes en løsning som automatisk lar meg kvitte meg med åpenbart ubrukelig utstyr. Så sent som for et par uker siden skrev jeg at jeg begynner å bli alvorlig lei «loot»-spill, og dette gjelder dobbelt for det kjedelige utstyret som ligger strødd i Outriders.

Outriders. Foto: Square Enix

Spillet har som sagt en del kule våpen med god skytefølelse – deriblant en god og kraftig basispumpehagle som virkelig denger løs på fiender som kommer for nærme – men heller ikke her brydde jeg meg nevneverdig om designet på noe som helst. Det ser rett og slett bare helt ok ut.

Og det er på en måte inntrykket jeg sitter igjen med fra Outriders så langt. Det fremstår som et solid skytespill som prøver å kaste seg på bølgen, uten at det så langt har klart å vise hva det er som skiller det fra de spillene som har kommet før.

Konklusjon

Outriders har en del spennende ideer, kule visuelle trekk og solid skyting, men det er vanskelig å komme over det faktum at spillet foreløpig ikke ser ut til å ha noe som helst særpreg utover den hissige spillestilen man blir lært opp til å følge.

Outriders. Foto: Square Enix

Universet en grå, kjedelig og typisk postapokalypse; oppdragene kaster de samme fiendene etter deg om og om igjen; mens det å sortere og grave i «loot»-sekken går av moten med en eneste gang.

Spillets klasse- og magisystem kan kanskje komme til å skille Outriders litt fra røkla, men det er vanskelig å bedømme hvor stor variasjon man kan oppnå etter bare et par timers spilling med tre figurer som alle har omtrent samme utgangspunkt. Det er noe her, men jeg ser det liksom ikke enda.

Det faktum at man kan spille gjennom hele spillet med venner er selvfølgelig et lys i enden av tunnelen, men det ser foreløpig ganske grått og trist ut for det neste spillet fra Bulletstorm-utviklerne.

Og det er kanskje det som er det mest skuffende med dette: At People Can Fly, etter å ha stått bak et av de mest kreative og unike skytespillene fra forrige konsollgenerasjon, sitter igjen med et så tannløst skytespill som det Outriders fort kan ende opp med å bli.

Outriders har planlagt lansering på PlayStation 4, PlayStation 5, Xbox One, Xbox Series X, PC og Google Stadia i slutten av 2020.

Kommentarer (5)

Forsiden akkurat nå

Til toppen