Total War: Warhammer III

Større, tøffere og mørkere

Hvem digger vel ikke isbjørner og djevler som kjemper mot hverandre blant helvetesflammer?

Se en videoversjon av sniktitten ovenfor. 

Det var en tid da Creative Assembly utelukkende var kjent for å lage de største historiske strategispillene. Siden 2016 har dette endret seg, for etter å begynt med Warhammer-serien er enorme fantasyspill også blitt studioets kjennetegn. Nå nærmer imidlertid slutten seg for Warhammer-serien med Total War: Warhammer III, som lover å bli det største og tøffeste i den enorme sagaen. I den anledning har vi fått testet det helt nye kampkonseptet Survival Battle, som gjør noe Total War-kamper aldri har gjort før: lar oss bygge forsvarsverk på slagmarken.

LES OGSÅ: Vårt intervju med utviklerne av Total War: Warhammer III »

Helvetes porter

Warhammer III er ikke akkurat tvetydig om hvor det er man befinner seg i det man entrer the Realm of Chaos – kaosverdenen. Her er det flammer, enorme tårn og ufyselige monstre hvor en man ser. Helvetes porter er en god analogi. Kontrasten er stor til Kislev-fraksjonen, som er den eneste vi fikk prøve oss på i denne demoen. Kislev, ledet av Tsarina Katerina, er et land tungt basert på slaviske folkeslag, og kunne like gjerne bli kalt fantasi-Russland. Her er soldatene tungt utrustede, godt bekledde folk, og deres bakgrunn som et nordlig land gjøres ekstra godt kjent av at Katerina er fult utrustet med is-basert magi.

Man må passe på lufta også. Foto: SEGA

Så hvorfor befinner vi oss i Chaos-landet? Det har seg slik at kaos-monstrene invaderer verden gjennom disse portene, og ved å gå til motangrep har menneskene en reell sjanse til å forsvare seg. Derfor kontroller vi isdronningen og hennes tapre tropper i dette landskapet som minner mer enn bare litt om det korrupte landskapet i Mordor fra Ringenes Herre-universet.

Men kampen Katerina står overfor er ikke lik noen annen kamp Total War-serien har gitt oss tidligere. Dette er en Survival Battle – en overlevelseskamp – hvor angriperen, deg, må kjempe gjennom forskjellige stadier på samme kampkart, okkupere flaggsoner som åpner helt nye muligheter.

Fra start til slutt

Slagene vi er vant med i Total War går gjerne gjennom det vi kan kalle «organiske» stadier. Man møter hverandre på slagmarken, kjemper, bueskyttere fyrer av, kavaleri stormer inn, og seierherren måker ned de flyktende fiendene. Dette endrer seg totalt i en Survival Battle. Her entrer vi med en bestemt hær (i alle fall i kampen vi kjempet), og første stadiet går ut på å knuse fiendens første enheter mens man nærmer seg landets yttermur. Her må man eie en kommandosone, som etter å ha tatt over den, åpner murens port, og lar deg komme deg videre til neste kampstadie.

Det som skjer nå er ganske kult – i det minste konseptuelt. For når du endelig kontrollerer et område, må du forsvare det mot en viss mengde kaos-fiender før du får full kontroll. Dette gjør denne, til nå relativt normale, kampen til et slag der du må overleve mot bølger av fiender, eller til og med noe som finner om tårnforsvar – «tower defence». Grunnen er at man kan reise pil- og magitårn, samt forskjellige typer murer som enten holder fienden helt ute, eller lar dine egne soldater løpe opp og skyte piler ned på fienden.

Katerina er mektig! Foto: SEGA

I tillegg kan man få sårt tiltrengt friskt blod til slagmarken ved å rekruttere unike soldater som entrer kaos-verdenen gjennom egne spesielle portaler, som til enhver tid kan bety forskjellen på frem- og motgang.

Tårnene og soldatene rekrutteres ved å bruke en salgs valuta-ressurs du tilegner deg ved å slakte fiender, så her gjelder det å kvitte seg med så mange som mulig, til og med de som løper fra deg.

Da kommer de desidert kuleste enhetene du har å spille på godt med – de bevingede husarene – som fullstendig overkjører de fleste av fiendenes ordinære enheter. Men det er ikke bare kavaleriet som imponerer. Kislev har soldater som bærer på sverdgevær, gode bueskyttere du trenger for å effektivt bemanne murene, kule isbjørn-ryttere ulikt noe du har sett tidligere, og hva med en eneste stor avatar-isbjørn som kan tippe vektskålen i din favør? I tillegg har vi Katerina selv, som er viktig at du bruker taktisk til å både forbedre dine egne soldater, men som også kan desimere horder av fiender met ett og samme angrep. Det som er kult å se er hvor bra kampene flyter, og etter rundt to timer med spilling er det veldig lite å klage på med tanke på den kunstige intelligensen.

Isbjørnryttere?! Ja, takk! Foto: SEGA

Men fienden har også overraskelser i ærmet. Survival Battle-konseptet forgår over tre stadier, der de to første er relativt like, mens den tredje er den klart vanskeligste avhengig av hvor godt du har oppstart valuta og hvor bra du har tatt vare på soldatene dine. På den siste dukker det nemlig opp sjefsfiender du ikke har sett maken til tidligere, og som krever en enorm slagkraft for å slå ned. Det er likevel ikke bare en fremmadmarsj frem til neste stadiet og si farvel til åpningsområdet, for fiender strømmer til gjennomgående i løpet av kampen, så det er viktig at man passer på foran så vel som bak, og lar en liten del av hæren din bli igjen for ikke å miste tilgang til forsvarstårn og enheter, noe du faktisk gjør hvis du skulle miste kontrollsonene du har tatt over tidligere.

Her er det mange monstre å kvitte seg med. Foto: SEGA

Stort potensial

Hele greia med Survival Battles er at de får Total War-kamper til å minne litt om sanntidsstrategi hvor man ikke bare kjemper, men også bygger og rekruttere direkte på slagmarken. Sånn sett er dette et helt nytt konsept i Total War, hvor man tidligere bare har kunnet benyttet seg av det som allerede finnes på kartet. Derfor er det ganske kult at man må får mulighet til å gjøre så mye mer og som har potensial til å gjøre kampene vi kjenner så godt noe mer dynamisk.

Likevel føler jeg konseptet kunne blitt tatt enda litt lenger, for akkurat nå foretrekker jeg nok de vanlige slagene. Jeg skulle sett at forsvarsverkene man reiste føltes mer evigvarende og mer viktig for området. For slik det er nå ødelegges tårn og murer ganske enkelt, som får forsvarsverkene til å virke litt mer trivielle enn det jeg skulle ønske.

Men konseptet er likevel tøft, og kanskje kan utvikler Creative Assembly videreutvikle overlevelseskampene til å bli enda dypere i fremtiden.

Konklusjon

Så langt har vi ikke sett noe fra Warhammer IIIs nye kampanjekart eller hvordan hovedkampanjene kommer til å se ut, men hvis ambisjonene fra Survival Battle er noen pekepinn, kommer dette til å bli en herlig avslutning på fantasy-serien. Enhetene beveger seg nydelig, kavaleriangrep er dødelig, og overlevelseskampene skiller seg definitivt fra de ordinære slagmarkene vi kjenner så godt. Med noe oppdatert grafikk, nye systemer og et helt nytt område er jeg nok enda mer spent på Warhammer III enn det jeg var på forgjengeren. 

Kommentarer (1)

Forsiden akkurat nå

Til toppen