Anmeldelse

UFO: Aftermath

De fleste som har vært med en stund kjenner til den klassiske X-Com serien, som startet med UFO: Enemy Unknown (utgitt som X-Com: UFO Defense i USA). Dessverre for tilhengere av serien og spilltypen generelt er det flere år siden det siste "klassiske" X-Com spillet, X-Com: Apocalypse, ble gitt ut.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Godkjent presentasjon
Grafikken er absolutt ikke av den mest avanserte sorten, men presentasjonen er likevel ganske god. Spillet ser faktisk best ut i den strategiske delen, med en flott globus og en rekke stilfulle underskjermer fullpakket med lekre animasjoner. Den taktiske delen ser heller ikke dårlig ut, og bylandskapene er spesielt gode. Utseendet på disse stedene avhenger av hvor på kloden de befinner seg og hva slags tid på døgnet kampen utspilles på. Enhetene er imidlertid ikke så detaljerte som de kunne ha vært, og animasjonene er heller ikke de beste.

Musikken i spillet er virkelig god, og gjør underverker for stemningen. Resten av lyden er dessverre ikke like positiv. Våpenlydene høres ganske autentiske ut, og er generelt ganske gode, men ellers er det smått med lydeffekter. Fiendene er fullstendig lydløse, noe som er svært trist. Det hadde ikke bare vært positivt for stemningen å høre hva slags gufne lyder de heslige mutantene lager, men det kunne også vært en bonus i forhold til taktikk (med tanke på at du kunne lytte etter fiender). Stemmene i UFO: Aftermath varierer fra gode til så utrolig dårlige at det nesten er morsomt. Hver enkelt karakter har sin egen stemme og svarer på kommandoene dine på sin egne måte, noe som i alle fall er positivt.

UFO: Aftermath starter med en kort, men skremmende effektiv introduksjonsfilm. Historien, som er langt bedre enn vanlig i denne typen spill, fortelles ellers ved hjelp av tekst. Måten historien presenteres på er faktisk ganske genial, og den er fullstendig integrert i gameplayet. Stort sett blir bakgrunnshistorien nemlig fortalt gjennom forskning. Ved å fullføre oppdrag finner du stadig nye ting som kan forskes på, og som gir deg mer innsikt i fiendens natur og mål, og hva du må gjøre for å hindre dem i å nå disse målene. Det å langsomt men sikkert få på plass bitene i puslespillet er en tilfredsstillende opplevelse, mye takket være at teksten i spillet er svært godt skrevet.

Konklusjon
UFO: Aftermath er et vanskelig spill å bedømme. Jo mer jeg spilte det, jo mer likte jeg det. Det er spesielt historien og den noe uvanlige settingen som må ta æren for dette, men gameplayet er faktisk ganske solid det også. Spillet inneholder en rekke mangler, og kunne absolutt ha blitt et bedre spill om utviklerne hadde tatt noen andre valg underveis, men slik det står nå er UFO: Aftermath et spill de fleste strategispillere vil like. Det mest spennende aspektet med spillet er at det består av to egentlig separate spillformer, som er helt avhengige av hverandre. I stedet for å løse oppdrag for navnløse overordnede kjemper du din egen krig, med dine egne styrker og dine egne ressurser.

Versjonen som er omtalt her er 1.2, og det anbefales at du patcher spillet slik at du får seneste versjon, da tidligere versjoner inneholder en del bugs. Det må dessuten nevnes at uten den siste patchen ville ikke spillet kjøre på min maskin. Spillet har fått mye kjeft på grunn av bugs, men personlig opplevde jeg ingen alvorlige feil, noe som tyder på at det meste er fikset i versjon 1.2.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden