FEATURE: Konflikter i lag: Hvordan sette sammen et lag med riktige personlighetstyper

Feature Håndtering av konflikter i e-sport

(Foto: Tor-Steinar Nastad Tangedal/Gamer.no Michael Konkol/Riot)

Konflikter i lag: Hvordan sette sammen et lag med riktige personlighetstyper

Les Benedichte, «NicoThePico» og «aNdz» sine vurderinger og tips.

Det er mange årsaker til at lag oppløses. I forrige artikkel så vi på hvordan du kan løse konflikter som oppstår, i denne delen skal vi se på hvordan du kan gå frem for å bygge et lag som fungerer for så å legge opp et godt treningsregime. Dette temaet er en del av en serie saker som vil publiseres de neste ukene. Første sak leser du her.

Anders «aNdz» Kjær har satt sammen flere Counter-Strike: GO-lag. Han har også spilt hele fem finaler og fått med seg tre andreplasser og to seire i Telenorligaen. Denne sesongen fungerer han som lagleder for Kingpins i 1. divisjon. Hans erfaring tilsier at utvelgelsen og perioden med prøvespilling er ganske sentral for oppbyggingen av et lag som skal fungere godt. Han synes heller ikke en spillers ferdigheter alene er avgjørende for om spilleren bør tas inn på laget.

– Jeg har sluttet å tenke kun på individuelle ferdigheter når det kommer til lag. Det viktige for meg er at de kan fungere sosialt i den gjengen vi har. Samt at det er noen man kan stole på, det er veldig viktig.

Anders «aNdz» Kjær har god erfaring når det kommer til å sette sammen lag. Foto: Tor-Steinar Nastad Tangedal/Gamer.no

– Man bør også sette sammen et lag som har lik motivasjon og ambisjon. Vi har spillere i fulltidsjobb, men da krever det at nesten hver eneste kveld etter jobb blir brukt på Counter-Strike. Det bør de være klar over før de blir med på laget. Man må rett og slett nedprioritere andre ting. 

Kjær sin erfaring tilsier også at et lag ikke begynner å nærme seg sitt fulle potensiale før etter seks måneder. Laget bør derfor bestå av medlemmer som faktisk kan holde ut sammen lenge nok til å komme dit. 

– Etter seks måneder med grei innsats, bør man ha fått laget samspilt. Laget kan selvfølgelig ta steg etter det, men da har man en helt klar pekepinn på potensialet til laget. Derfra går det mest på om enkeltspillerne tar steg. 

Å sette sammen et lag basert på personlighetstyper

Mange antar at så lenge man finner fem flinke spillere, så kan de bli et godt lag. En av de største grunnene til at lag mislykkes er imidlertid at man ignorerer lagmedlemmenes personlighetstype. Populære ledelseteorier sier nemlig at lag og grupper som presterer godt, består av klart definerte roller og en velfungerende samling av personlighetstyper.

Personlighetstyper er gjerne basert på de fire atferdsformene, som ofte sorteres etter «DISC»-modellen. Oversatt til norsk blir inndelingen av personlighetstyper slik. Når det er sagt, er folk flest gjerne en kombinasjon av disse hvor enkelte atferdsmønstre er mer fremtredende enn andre.

  • Dominant (D): Selvsikker, eventyrlysten, direkte, liker å ta risikoer, besluttsom.
  • Innflytelsesrik (I): Optimistisk, overbevisende, emosjonell, sjarmerende, sosial, impulsiv.
  • Samvittighetsfullhet (S): Nøyaktig, analytisk, taktfull, sensitiv, systematisk, presis.
  • Stødig (C): Konsistent, god samarbeidsevne, bevisst, tålmodig, lojal.

Du må ta hensyn til at det finnes naturlige allierte og antagonister blant disse fire stilene, og at hver stil fungerer best i ulike faser og i håndteringen av forskjellige typer problemstillinger. «Samvittighetsfull»- og «Dominant»-personlighetstyper kan være spesielt nyttige i startfasen av et lag. De er begge dyktige på å komme til hjertet av saker, men på forskjellige måter. Når oppstartfasen er over, og man støter på problemer vil den optimistiske og uformelle lederstilen til en «innflytelsesrik»-person kunne påvirke laget slik at de jobber sammen og løser problemene. Derfra kan en «stødig»-type bidra til å få til godt samarbeid mellom ulike personlighetstyper.

Som lagleder, trener eller manager kan det å identifisere en spillers DiSC-stil også hjelpe deg å tilpasse måten du forholder deg til dem på, slik at situasjoner får et best mulig utfall. Det gjør det lettere å forholde seg til det man i psykologien omtaler som «the platinum rule»: «Å behandle andre slik de vil bli behandlet».

En «Dominant»-personlighetstype foretrekker for eksempel at du er direkte, mens en «Innflytelsesrik»-personlighetstype kan bli nedbrutt av av den samme tilnærmingen. De foretrekker en mer jovial og vennlig tone. Dersom du kommuniserer med en «Samvittighetsfull»-person, som er systematisk av natur, vil det være lurt å gå gjennom beskjeder og ideer trinn for trinn, mens du lytter til deres bekymringer. En «Stødig»-person er noe lik, men foretrekker gjerne en enda mer dyptgående redegjørelse for uttalelser og avgjørelser.

Så hvordan identifiserer du en spillers personlighetstype? I sin enkleste form gjør du det basert på to spørsmål:

Er personen mer følelsesmessig åpen eller bevoktet ? 
Åpne personer er uttrykksfulle, omgjengelige og har mye empati, mens de mer bevoktede personene har en tendens til å verdsette objektivitet og er skeptiske, logiske og spørrende.

Er personen mer direkte eller indirekte?
Folk som er direkte, er eventyrlystne og dristige. Deres indirekte kolleger er mer metodiske og forsiktige.

  • Dominant-person (D): Direkte og bevoktet
  • Innflytelsesrik-person (I): Direkte og åpen
  • Samvittighetsfull-person (S): Indirekte og åpen
  • Stødig-person (C): Indirekte og bevoktet

– Det er i lagspill du lærer hvordan spillet faktisk fungerer

Når man har satt sammen et velfungerende lag, må man enes om hvor mye og hvordan man skal trene. Nicholas «NicoThePico» Korsgård har sterke meninger om hvor ofte og hvordan en profesjonell spiller bør trene. Han har selv trent en rekke spillere og lag, på det høyeste nivået i Europa, i løpet av sin tid som LCS-trener for lag som Ninjas in Pyjamas, Fnatic og Origen.

– Jeg har sett spillere som gjør det absolutte minimum av lagtrening. Ingen forbereder før kamper, ingen studering av kampopptak, og ingen testing av spilloppdateringer. Samtidig lyver de til seg selv, så de går ut i media og snakker om hvordan de er den på laget som gjør mest.

Nicholas Korsgård mener det er viktig å fokusere på lagspill. Bilde: Michal Konkol/Riot

Korsgård mener at dersom du drømmer om å bli en profesjonell e-sportutøver, eller bare vil utrette ditt absolutt beste i en nasjonal liga, så er struktur viktig. Da er det viktig å starte med regelmessige lagtreninger.

– Det er ikke noe problem å starte på et nasjonalt nivå. Uansett nivå, så lærer du mye av lagkamper. Når jeg hører at spillere ikke vil være på lag hvis de må trene mye, så synes jeg det er litt trist. 

– Du må være villig til å trene med laget ditt. Du kommer til å lære tusen ganger mer i lagtrening enn det du gjør i andre former for rangert solospill. Det er i lagspill du lærer hvordan spillet faktisk fungerer.

Han synes også at det er viktig at spillere ikke lyver til seg selv, og tror de gjør alt de kan for å bli bedre, mens de egentlig bare er halvveis dit de burde på mange områder. For det er alltid noe å forbedre.

– Hvis du ikke gjør alt du kan for å forberede deg som spiller, kommer du til å få en stor overraskelse når du møter spillere som faktisk gjør jobben sin. Målet bør jo være å kunne spille jevnt med aller beste, avslutter Korsård.

Å finne tilbake motivasjon

Her blir igjen begrepet motivasjon viktig, for hvor motivert et lag er, påvirker hvor mange lagtreninger det er mulig å få til.  Et demotivert lag legger ikke inn all innsatsen de bør for å forberede seg – hverken individuelt eller som lag. 

Da Carlos Sebastian Nuñez etablerte Vanir i fjor, hadde laget de signerte akkurat rykket opp til første divisjon av Telenorligaen i League of Legends. Lagoppstillingen hadde spilt sammen i over et år, men i likhet med andre lag før dem mistet spillerne motivasjonen parallelt med en rekke tap. Det ble også snart klart at de måtte ta den tunge turen ned i 2. divisjon igjen. Dermed sto Vanir igjen med en demotivert spillergruppe før vårsesongen 2018.

Carlos Sebastian Nuñez og Vanir fikk det tøft med motiavsjonen. Foto: Tor-Steinar Nastad Tangedal/Gamer.no

– Vårt største problem var egentlig knyttet til motivasjon og at vi ikke klarte å presterte etter evne i viktige kamper. Vi hadde gått på en del tap, og vi sto ovenfor en sesong i 2. divisjon. Det påvirket hele spillergruppen, forteller Nuñez og fortsetter:

– Vi ønsket ikke å være en klubb som kastet ut alt av spillere fordi de hadde rykket ned. Derfor har vi jobbet mye med å få et godt forhold til spillerne våre og å vise dem at vi tar deres fremgang seriøst.

Nuñez har også gjort seg noen erfaringer om hvordan man kan gå frem for å hjelpe spillere som sliter med lite motivasjon.

– Det er lettest å jobbe med motivasjonen hvis du kan snakke med spillerne individuelt og prøve å få i gang deres personlige motivasjon først. Når du vet hva du kan gjøre for å få den enkelte spillerens motivasjon tilbake, blir det lettere å dra dette videre til laget.

Arbeidet med å sveise laget bedre sammen og  å få tilbake enkeltspillerne motivasjon, har knyttet Nuñez til laget på en helt spesiell måte. 

– Mitt beste minne er nok faktisk når Per Andre «Bentsen» Bentsen sa, «Du er som en pappa som liker memes og jeg elsker det». Det kom i etterkant av en periode hvor jeg hadde jobbet mye med å få motivasjonen hans tilbake, og det gjorde meg glad når jeg merket at det faktisk ble merket og verdsatt.

Struktur og felles mål som middel før økt motivasjon

Å ha felles ambisjoner er viktig i alle former for samarbeid og prosjekt, også i e-sportslag som driver på hobbybasis. Det å sette gode mål og delmål i et lag øker spillernes engasjement. Ved å nå milepæler, eller delmål, kan laget også kjenne på en ekstra motivasjon som følge av mestringsfølelse.

Du kan også unngå en del diskusjoner ved å gjøre det klart for hvert lagmedlem hva deres rolle i lagets overordnende strategi er. En annen fin bieffekt av dette, er at det også sparer tid og gjør treninger mer effektive.

Dersom et mål er å forbedre terroristsiden på et kart, vil laget gjøre det mye fortere og forhåpentligvis uten å tilte, hvis laget har en plan med ytterlige delmål for hvordan de skal gå frem for å gjøre det. Målene som settes er dermed lagets kart på veien mot mestring. Det er også en struktur som både en «Samvittighetsfull» og en «Stabil»-personlighetstype responderer godt på. 

Den enkleste måten å inkorporere mål i laget ditt er å ha samtaler mellom spiller og trener/lagleder/manager ukentlig, månedlig eller minst en gang per sesong. Få treneren, laglederen eller manageren deres til å til å snakke med hvert lagmedlem for å evaluere prestasjoner, identifiser problemer og områder dere kan forbedre. Deretter bruker dere den informasjonen for å utvikle målene som skal sikre videre utvikling frem mot neste kamp eller turnering. 

Slik setter dere gode mål

På engelsk omtales dette som «the SMART system», men i Norge gjør oversettingen at vi må ta til takke med SMORT-systemet. SMORT beskriver hvordan man kan sette seg gode mål, og hva mål bør være:

Spesifikke: Jo mer spesifikt ditt mål er, desto lettere er det å oppnå suksess.

Målbare: Hvis du har mulighet til å dele målene opp i mindre, målbare elementer og delmål, vil det være lettere å holde fokus. Anse disse som milepæler du kan oppå gjennom hele prosessen.

Oppnåelige: Før du setter et mål, er det viktig å spørre seg om dette faktisk er for mye og for ambisiøst. Å jobbe mot et uoppnåelig mål vil kaste bort alle sin tid. Det blir problematisk ganske fort.

Relevante: Dette er hovedsaklig noe du må tenke på dersom dere skal koble lagets og spillernes mål opp klubbens overordnede filosofi.

Tidsrelaterte: Alle mål trenger en frist. Disse kan være knyttet til neste kamp, neste turnering eller neste evaluering.

Kommentarer (1)

Forsiden akkurat nå

Til toppen