Feature

Spillåret 2016

Vi kårer de beste og mest skuffende spillene i 2016

Sjekk hvilke spill redaksjonen rangerer høyest i ni kategorier.

Montasje, Gamer.no
1: Enspiller, konkurranse, samarbeid
2: Skuffelse, originale idé, visuelle design
3: Lyddesign, humor, historie

På tampen av året vil vi i Gamer.no kåre årets beste spill. Skillet mellom såkalte «storspill» og «indie-spill» blir stadig mindre relevant, og vi ser dette ganske tydelig i årets kåring. Selv om noen spill går igjen i de 9 kategoriene våre, var vi faktisk innom nesten 90 forskjellige titler i løpet av avstemmingen.

De siste årene har årskåringene holdt seg trofaste til et format som vi først spikret i 2011. Målet har alltid først og fremst vært å representere opplevelsene vi har hatt gjennom det lange spillåret. Likevel snuser vi på noen endringer i systemet til neste år – følg med om 365 dager.

I morgen går vi mer personlig til verks. Skribentenes personlige favoritter fra året har blitt en tradisjon, og også i år får du lese hva enkeltskribenter har fått mest ut av i 2016. Det er der skribentene får utløp for sine egne opplevelser, med spill av både kjent og mer ukjent art. Den listen legger vi altså ut 29. desember.

Vi er også interesserte i å høre hvilke spill dere lesere setter høyest fra året som har vært. Vi begynner avstemmingen over nyttår, så du har fremdeles litt tid til å gruble på dine favoritter.

Her er den fullstendige listen over årets kategorier:

Vi begynner kåringen den gjeveste kategorien:

Beste enspilleropplevelse

  1. Inside

    Utgitt til Xbox One, PlayStation 4, Windows

    Det var mange mennesker, også i redaksjonen til Gamer.no, som ventet i spenning på hva de danske utviklerne i Playdead holdt på med etter debutspillet Limbo. Det kritikerroste spillet gav spillerne en unik og spesiell opplevelse.

    Inside gjør, i likhet med Limbo, veldig mye ut av veldig lite. Playdead forteller ingenting direkte. Det er ingen dialog i spillet, og heller ingen tekst. Du får ingen forklaringer på hva som skjer, hvor du er, hvem du er og hvorfor du kjemper deg gjennom den ene hindringen etter den andre. Gjennom de drøyt fire timene spillet beveger man seg igjennom den ene skjermbildeverdige plassen etter den andre, der den gjenkjennelige visuelle stilen og lyssettingen hele tiden imponerer.

    Playdead øker og minsker intensiteten og spenningen på en mesterlig måte med små, utrolig virkningsfulle effekter gjennom hele spillet. Den siste halvtimen av spillet byr på en av de særeste, og samtidig mest unike og intense spillopplevelsene fra 2016. Det er rett og slett et fantastisk bra spill, der det ikke er de ulike spillmekanikkene i enkeltdelene av spillet som imponerer, men måten det hele sys sammen på. Det tok Playdead seks år med utvikling å lage det fire timer lange spillet, og det merkes hele veien.

  2. Uncharted 4: A Thief's End

    Sony Computer Entertainment

    Utgitt på PlayStation 4.

    Naughty Dogs første spill etter braksuksessen The Last of Us medførte selvsagt svært høye forventninger. I årevis gikk det rykter om både det ene og det andre som skjedde internt i studioet, en del stemmeskuespillere ble skiftet ut, og Uncharted-skaperen Amy Hennig forlot Naughty Dog i 2014.

    Siden da ble det The Last of Us-sjefene Neil Druckman og Bruce Straley som styrte skuta, som trygd kom i havn i mai 2016. Og for en praktfull skute det var.

    Flere her i redaksjonen mener dette er det beste Uncharted-spillet, og sier oss svært fornøyde med pakken. De slående vakre omgivelsene, den Hollywood-aktige action-musikken og de stadig like elskbare figurene på jakt etter en tapt sjørøverskatt viser oss et Naughty Dog som er i storform på PlayStation 4.

    Måten Elena og Drake stopper opp på for å diskutere forholdet sitt midt i en spillbar seksjon gjør spenningen veldig ekte i siste akt av spillet. Dynamikken mellom Nolan North og Troy Baker som brødre overbeviser, og skurkene er sterke og farlige og for det meste likanes.

    Både spillmekanisk og narrativt er mye veldig likt de tidligere spillene, men noen forbedringer og videreutviklinger sørget for at Drake-svanesangen føltes som et friskt pust, uten at det gikk for langt unna Uncharted-kjernen.

  3. Final Fantasy XV

    Square Enix

    Utgitt på Xbox One og PlayStation 4.

    De fleste har nok fått med seg at Square Enix' nyeste epos tok 10 år å lage – fra å være sidespillet Final Fantasy Versus XIII til å bli opphøyet til et fullverdig innslag i hovedserien. Men til tross for den rotete utviklingshistorien har Final Fantasy XV har blitt et av de mest interessante sandkassespillene i år.

    Det besynderlige med Final Fantasy XV er hvor ambisiøst det er. Detaljrikdommen, den unike verdenen og mytologien er med på å sørge for at spillet skiller seg fra mengden. Ikke minst er roadtrippen til de fire blodsbrødrene Noctis, Gladios, Ignis og Prompto en drivende faktor som overraskende nok engasjerer – med sine små dialogsekvenser og bakhistorier knytter du bånd til firspannet nesten uten å merke det.

    Til tider truer spillet med å knele under sin egen vekt av innhold, og fokuset svinner litt hen, og som med alle sandkassespill er det deler av opplevelsen som ikke har fått like mye kjærlighet som resten. Likevel er det vanskelig å nekte for at Square Enix har greid å snøre sammen et spill som ligner få andre‚ med en egenart, detaljrikdom og stil som kun Final Fantasy kan stille med.

Beste konkurranseopplevelse

  1. Overwatch

    Utgitt på Windows, PlayStation 4 og Xbox One.

    Det blir som regel gull når Blizzard lager spill, og jaggu klarte de det ikke i år igjen. Overwatch er det første spillet på nesten 20 år som ikke tilhører enten Diablo-, StarCraft- eller Warcraft-serien. Dette er i tillegg Blizzards første skytespill, men amerikanerne har peiling på hvordan å lage engasjerende konkurransedrevne opplevelser.

    Med en dæsj Team Fortress 2, og en klype MOBA har Blizzard skapt et monster av et spill som har tiltrukket seg mer enn 20 millioner spillere som kjemper i intensive og actionfylte kamper. Det hurtige tempoet i kampene, og den relativt korte lengden på hver kamp gjør at det er fort gjort å bli oppslukt og det er nok flere enn bare oss som har vært litt trøtte på jobb og skole som følge av Overwatch-spilling ut i de sene kveldstimer.

    De varierte mekanikkene og den gode balansen i spillet gjør Overwatch til årets beste konkurranseopplevelse. Kampene er morsomme, kjappe og blir fort mange. Det er gøy å bytte helter for å få overtaket på den irriterende skarpskytteren som har plaget deg hele kampen, og følelsen av å vinne i Overwatch er det lite som topper dette året.

  2. Titanfall 2

    EA

    Utgitt på PlayStation 4, Windows og Xbox One.

    I en spillhøst dominert av skytespill fra alle kanter, slet Titanfall 2 med å holde tritt på salgsfronten. Activisions alltid populære/forhatte traver, Call of Duty, dukket som vanlig opp, mens EA utforsket første verdenskrig med Battlefield 1.

    Det hindret ikke Titanfall 2 fra å bli elsket, både blant kritikerkorpset og en trofast spillerbase. Som med forgjengeren handler det hele om å bevege seg både vertikalt og horisontalt gjennom kart, fylt av både spillerstyrte og AI-kontrollerte fiender.

    Robotkampene føles viktigere enn tidligere, og skytefølelsen har fått en ny tyngde. Det meste har egentlig blitt finpusset ytterligere fra forgjengeren. Alt i alt har Respawn Entertainment sørget for å bygge videre på det gode grunnlaget, men med endringer som føles betydelige.

    Flere modi, nye måter å bykse rundt på kartet på, og et større utvalg av robot-titaner å velge i sørger for en mer dynamisk spillopplevelse enn det Titanfall kunne by på.

    Med nye mekanikker og et tempo som skiller seg ut i mengden, maktet Titanfall 2 å by på en av de mest interessante konkurranseopplevelsene i år.

  3. Battlefield 1

    Utgitt på PlayStation 4, Xbox One og Windows.

    Etter tre skuffende innslag i serien, kom Battlefield 1 som et frisk pust. Ikke bare er settingen for spillet unik og autentisk, men DICE har klart å luke bort mange av problemene som de nylige spillene har hatt. Et godt konkurransespill må ha en solid nettkode, som endelig er på plass med Battlefield 1. Vi ble særdeles fort lei av å dø av skudd fra personer rundt et hjørne i Battlefield 4 og Battlefield: Hardline.

    Kampmekanikkene er bedre balansert enn på lenge, og utvikleren jobber kontinuerlig med å tilpasse spillet til tilbakemeldingene våre.

    Enten en kjemper i skyttergravene med «Support»-klassens maskingevær, de utrolig tilfredsstillende skarpskytterriflene til «Scout», de halvautomatiske riflene til «Medic»-klassen eller maskinpistolene til «Assault», er en ting sikkert: Du vil få en intens og givende opplevelse. Flerspillermodusen kjennes endelig ut som den burde gjøre, og er den beste fra DICE på mange år. Det er utrolig hvor fort tiden går med en vennegjeng i samme «Squad», spesielt hvis en spiller koordinert. Dessverre har ikke spillet fått like mye oppmerksomhet av proffscenen som utvikleren hadde ønsket, men Battlefield 1 har hatt noen turneringer her og der.

    For de som trenger motivasjon for å komme seg tilbake på slagmarken, ble det nylig annonsert en utvidelse, They Shall Not Pass, som lanseres mars 2017. Vi gleder oss.

Beste samarbeidsopplevelse

    1. Overwatch

      Utgitt på Windows, PlayStation 4 og Xbox One.

      I like stor grad som konkurransen, er samarbeid sentralt i Overwatch. De forskjellige klassene og heltenes egenskaper og angrep kan kombineres på mange måter, og det er lite som er så deilig som en seier som følge av godt samarbeid og koordinerte «ultimates» i Overwatch. Det er like gøy å være den som legger til rette for et heftig rakettregn ved å samle hele motstanderlaget i et sort hull som Zarya, eller om man er den som spruter raketter i de skrekkslagne fjesene til motstanderne.

      Det er mange måter å bidra til laget i Overwatch. Enten du spiller Widowmaker og rydder unna fiender med velplasserte skudd midt i planeten, beskytter laget ditt fra motstanderens ild med skjoldet til Reinhardt, eller gjenoppliver falne lagkamerater som Mercy. Samtlige av de varierte, MOBA-inspirerte heltene i Overwatch er morsomme å spille, og fordi de er så varierte skal det være mulig for alle å finne en helt de liker og som de kan bidra til lagets seier med.

      Det er selvsagt ødeleggende når man havner på lag med folk som nekter å samarbeide (vi ser på dere Hanzo-spillere), men når laget klarer å enes om en strategi og alle utfyller sine roller på en tilfredsstillende måte er det ikke noe spill som slår Overwatch i år.

    2. Gears of War 4

      The Coalition

      Utgitt på Xbox One og Windows.

      De siste årene har spillbransjen gått en litt lei vei for de som synes det er stas med flerspilleropplevelser. Joda, på konkurransefronten er landskapet bedre enn noensinne, men spill som man kan nyte sammen i sofaen med skjermen delt i to har det blitt færre og færre av.

      Da er det supert at Gears of War 4 fortsetter seriens tradisjon med å by på sofakos for to spillere, der man kan snuble seg gjennom kampanjedelen sammen – faktisk på tvers av PC og Xbox One om man ønsker det. I tillegg kan man plaffe ned fiender i den alltid tilstedeværende Horde-modusen, da med opp til fire samarbeidspartnere.

      Selv om spillet ikke gjør noe revolusjonerende nytt, men heller velger å finjustere eksisterende mekanikker, er det fremdeles gøy å hoppe inn i actioneventyret og bare ta innover seg spetakkelet, og desto mer morsomt med en venn ved din side.

      The Coalition har med Gears of War 4 bygget et eventyr som står seg side om side med forgjengerne, og som blir desto bedre om man deler opplevelsen med en venn.

    3. Pokémon Go

      Utgitt på iOS og Android.

      Pokémon Go slo alle rekorder. Gamle som unge strømmet ut i gatene for å fange monstre. Jo visst kunne man bli en del av et lag og konkurrere om gyms, men det var ikke dette som gjorde Pokémon Go til en av årets beste samarbeidsopplevelser.

      Pokémon Go brakte folk sammen. Vi snakket om spillet, dro ut sammen for å jakte på nye monstre, sammenlignet resultater, hjalp våre venner (og fikk hjelp), delte tips om hvor man kunne finne nye Pokémon til samlingen

      Best av alt: vi traff nye mennesker som delte den samme entusiasmen. Hvis to personer sto og fiklet med mobiltelefonen sin, tilsynelatende oppslukt av hva som skjedde på den lille skjermen, var sjansen stor for at de var der i samme ærend. Et lite smil, et høflig nikk, en måte å bekrefte at man delte formål, mens resten av verden raste forbi. Unge samlet seg i store flokker som trålet gatene etter monstrene de manglet, eldre spillere mimret tilbake til en tid før Internett hvor de mest ivrige stimet sammen i skolegården og utvekslet erfaringer og la taktikker sammen for å slå spillene de spilte.

      Pokémon Go brakte folk sammen igjen, i en tid hvor spillopplevelsen i stadig større grad er flyttet over på Internett. Kanskje det er på dette området at fremtidens spill har sitt største potensial.



Bli med over på neste side for å se hvilke spill som skuffet oss, spillene vi synes hadde den mest originale idéen, og spillene som bergtok oss med sitt visuelle design.

1: Enspiller, konkurranse, samarbeid
2: Skuffelse, originale idé, visuelle design
3: Lyddesign, humor, historie

Siste fra forsiden