Førsteinntrykk

Batman: The Enemy Within

Et velskrevet, nytt kapittel i Batmans eventyrsaga

Telltale byr på joker, jazz og et jevnt over bunnsolid manus i den nye flaggermussesongen.

Telltale Games

De amerikanske eventyrutviklerne i Telltale fortsetter å pumpe ut lisensierte spillopplevelser i øst og vest, og for mange (undertegnede inkludert) har det vært vanskelig å følge med på alt det de har laget i det siste.

Tidligere i år sparket de i gang et eventyr basert på Marvels The Guardians of The Galaxy; den tredje sesongen av The Walking Dead pakket sammen sakene rett før sommerferien; en ny Minecraft-sesong debuterte for en drøy måned siden; og nå er det på tide med en ny runde Batman.

Til tross for det enorme omfanget, er det de lager likevel jevnt over godt, og den første sesongen av Telltales tolkning av flaggermusmannen var svært forseggjort – basert på det vi har sett fra oppfølgersesongen så langt, er det godt mulig at dette kanskje blir enda litt bedre.

Hvem er denne karen?
Espen Jansen/Gamer.no

Sterkt manus

Et helt år har gått siden Lady Arkham, Two-Face og Penguin herjet Gotham City, men Bruce Wayne har likevel ikke råd til å legge superheltlivet på hylla. Det er rett og slett altfor mye ugagn i den mørke metropolen – dette blir svært tydelig når vi allerede i åpningssekvensen må redde en ilter våpenlanger fra en grønnkledd, psykotisk skikkelse.

Skurkeskikkelsen er ingen ringere enn den gåteglade Edward Nigma, også kjent som Riddler. Dette er hovedfienden i The Enemy Withins første episode, og til tross for å være en tilsynelatende vanlig kar, som kun stiller med en stokk og et usedvanlig stort ego, klarer han å stille Batman til veggs ved flere anledninger.

Til tross for at episoden er oppkalt etter gåtemakeren, er det likevel ikke Riddler som stjeler showet i «The Enigma». Nei, til det er figuren for selvsentrert og klønete fremstilt. I stedet blir vi raskt reintroudsert for kjenninger som teknologieksperten Lucius Fox, politisjefen James Gordon og den trofaste butleren Alfred Pennyworth.

Det er disse figurene og deres forhold til Batman/Bruce Wayne som står i fokus. Et par andre figurer (både nye og gamle) byr også opp til dans i løpet av de to drøye timene det tar å spille gjennom åpningsepisoden, og det er i samtale med det brede rollegalleriet at man virkelig får øynene opp for det solide manuset.

Det er rett og slett veldig engasjerende.

Man vet liksom aldri hvor man har de ulike figurene: Skal man være barmhjertig mot en hovmester som helt klart lider av posttraumatiske lidelser; fortjener politisjefen å få vite sannheten; hvordan ville Bruce Wayne svart på spørsmål fra en innpåsliten spesialagent; og er den mystiske John Doe egentlig til å stole på? Det er rett og slett en veldig engasjerende opplevelse.

Handlingen beveger seg riktignok litt sakte til tider, men til å være såpass lang, er det ikke spesielt mye dødtid i The Enigma.

Kan man stole på Gordon?
Espen Jansen/Gamer.no

Mann eller mus?

Som det har blitt for vane, er spillopplevelsen av det mer filmatiske slaget. Som Bruce Wayne innleder man samtaler med nøkkelpersoner, tar avgjørende valg og løser enkle gåter, mens livet som Batman byr på litt mer høyoktane sekvenser. Stort sett går det i de samme, smått forutsigbare «quick time»-sekvensene (hvor man trykker på rett knapp til rett tid), men handlingen stykkes også opp av enda noen gåter og litt detektivarbeid.

Bruce Wayne er like viktig som Batman.
Espen Jansen/Gamer.no

De to halvdelene av den kjente tegneseriefiguren var jevnbyrdige i originalsesongen, og de deler fortsatt jevnt på scenetiden her – det er episoden svært godt tjent med. Hvem av de to personlighetene jeg liker best, er jeg fremdeles ikke sikker på.

Bruce Wayne er selvsikker og omgjengelig, mens Batman er beinhard og ressurssterk. Selv liker jeg nok de tidsbegrensede samtalene bedre enn knappemosesekvensene – rett og slett på grunn av det tidligere nevnte manuset, samt det faktum at «quick-time»-elementene mangler ordentlige konsekvenser. Ofte kan man bomme helt på den aktuelle knappen uten at det får alvorlige følger, og andre ganger får man bare en brå og uhyggelig «game over»-skjerm.

Sett preg på opplevelsen

Rent teknisk har Telltale levert svært varierende opplevelser opp gjennom årene, men heldigvis plages ikke The Enemy Within nevneverdig av slike feil. Litt hakking er det til tider, noen overganger er litt brå og et par animasjoner er litt stive, men dette er likevel bedre enn det jeg har sett fra denne utvikleren på lang tid.

Audiovisuelt er det heller ikke mye å klage på. Den tegnede Telltale-stilen lever i beste velgående her, og passer sånn sett som hånd i hanske med opphavsmaterialet.

Dette er ganske så stilig.
Espen Jansen/Gamer.no

Det er også et par stilige referanser og små unike elementer strødd rundt omkring. Det at man kan velge farge på Batmans teknologiske duppeditter er en herlig vri (som også var til stede i forgjengersesongen); å plukke mellom to unike spesialangrep er stor stas; og det å få lov til å velge bakgrunnsmusikk i flaggermushulen ble et av mine høydepunkt.

Man får sette et mer personlig preg på opplevelsen, ikke bare gjennom dialog, handlinger og avgjørende valg, men også gjennom små, personlige avgjørelser. Ja, selvfølgelig skal det være jazz i flaggermushulen!

Konklusjon

Den aller første episoden av Batman: The Enemy Within viser at Telltale fortsatt vet hvordan de lager spennende og engasjerende spillfortellinger. Handlingen fortsetter der forgjengersesongen slapp, og introduserer raskt en rekke nye og interessante personligheter som flaggermusmannen er nødt til å hamle opp med.

Valgets kvaler.
Espen Jansen/Gamer.no

Hvorvidt man skal tilnærme seg de ulike situasjonene som flaggermus eller mann er fortsatt en sentral del av opplevelsen, og byr på et par korte, men velfungerende veiskiller underveis.

Som vanlig leverer utviklerne knallsterkt hva stil og stemmeskuespill angår, og spillet kjører heller ikke så aller verst (spesielt sammenlignet med noe av det Telltale har lagd tidligere).

Litt sakte går det til tider – dette er faktisk en av de lengre enkeltepisodene utviklerne har lagd på aldri så lenge, med godt over to timer å slå ihjel – men opplevelsen veksler fint mellom helt streite actionsekvenser, et par viktige veivalg og finfine samtaler. Det er kanskje sistnevnte som engasjerer aller mest, og hele åpningsepisoden bærer preg av et velskrevet og treffende manus.

Til syvende og sist blir det derfor veldig spennende å se hvor dette bærer videre. Historien kan egentlig gå hvor som helst herfra, og det virker som om en rekke kjente ansikt venter like over horisonten. Jeg gleder meg!

Vil du ha andre eventyrspill? Da kan vi anbefale både Tales from the Borderlands og What Remains of Edith Finch.

I skrivende stund er den første episoden av Batman: The Enemy Within er i salg for Windows, Xbox One og PlayStation 4 (testet). Gamer.no setter ikke karakter på enkeltstående kapitler i episodebaserte spill. I stedet publiserer vi et førsteinntrykk av åpningsepisoden, før vi kommer tilbake med en anmeldelse av hele sesongen når alle episodene er ute.

Siste fra forsiden