Anmeldelse

The Sims 2

Det bor noen smånevrotiske mennesker inne i datamaskinen din, og de trenger din hjelp. The Sims 2 er her, og det er akkurat like godt som vi hadde forventet.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Nervøst sammenbrudd
Simmene har også en del ting de frykter, og på samme måten som et oppfylt ønske gir bonuser fører en frykt som går i oppfyllelse med seg negative konsekvenser. Simmer frykter ting som branner, innbrudd og lignende, men er også redde for konflikter eller å feile. Hvis en sim ønsker å gå til sengs med en annen er sjansene store for at simmen er livredd for at denne andre simmen skal si nei. Får simmene oppfylt nok ønsker vil de leve på en sky av lykke og generelt gjøre alt mye bedre enn ellers, men hvis ting går riktig galt vil de risikere å få nervesammenbrudd og klikke helt, slik at de må ha profesjonell hjelp for å komme seg på beina igjen.

Det interessante her er at simmene kan ha interessekonflikter. For eksempel var en av mine simmer helt betatt av ei jente, og ønsket bli forlovet med henne. Hun var like betatt av ham, men egentlig ønsket hun seg en helt annen sim, og en av hennes største frykter var nettopp å bli forlovet med simmen min. Hun ønsket forøvrig også å være forelsket i tre andre simmer samtidig, en idé simmen min sikkert ikke ivret like mye etter. Bonuspoengene simmene får for å få oppfylt ønskene sine kan veksles inn i en rekke objekter som gir dem fordeler (f.eks. et pengetre eller en beholder med ungdomsdrikk), og som sikkert faller i smak hos enkelte. Jeg synes imidlertid ikke at disse bonusene passet særlig godt inn med min spillestil, og glemmer bevisst at de eksisterer.

Aldring og død
Den andre store nyheten i The Sims 2 er at simmene ikke lenger lever evig. Simmer kunne riktignok dø i originalen, men da måtte du behandle dem temmelig dårlig, og nesten bevisst gå inn for å drepe dem. Slik er det ikke lenger. En sim begynner livet som spedbarn, vokser seg til et barn og siden en ung voksen, før han blir helt voksen og til slutt gammel. En vakker dag vil han rett og slett dø, uansett hvor pent du steller med ham. Dette forandrer helt klart måten du må spille på. Det er ikke lenger mulig å lage en supersim som er vellykket på alle områder - simmene har begrenset tid i den virtuelle verden, og du må hele tiden vurdere om de bruker denne tiden godt nok eller kaster dem bort på meningsløse ting.

Dette fører også til at familien blir mer sentral enn før. For å videreføre familien må simmene få barn, og her kommer genene deres inn i bildet. Kort sagt; ikke bare kan du se hvordan Kjell Magne og Valgerd tar seg ut sammen, men du kan også finne ut hvordan barnene deres vil se ut. Småtassene arver både utseendet og personligheten til foreldrene, og i tillegg betyr oppveksten mye for hvordan de oppfører seg som voksne. Hvis foreldrene fester og koser seg, men glemmer barna, vil de søte små kanskje forvandle seg til noen ufordragelige rakkerunger som skaper problemer for alt og alle. Etter hvert vil barna selv vokse opp og forhåpentligvis få nye barn, samtidig som foreldrene deres blir besteforeldre. Når en sim dør vil pengene hans gå i arv, og familien kan på den måten bygge seg opp slik at eldre generasjoner legger grunnlaget for de yngre.

Døden er naturligvis noe som påvirker simmene i stor grad, og de er alltid redde for at viktige personer i livet deres skal falle bort. Skjer dette vil de sørge, og takket være den nye hukommelsen deres er et slikt tap noe de kan bære med seg svært lenge. Det å inkludere døden i spillet er nok en noe kontroversiell beslutning, og en beslutning som flere spillere vil like heller dårlig. Heldigvis er det fullstendig mulig å stoppe tiden ved hjelp av en juksekode, og Electronic Arts har til og med inkludert denne i instruksjonsmanualen. Dermed kan du spille The Sims 2 akkurat slik du vil, enten du synes livssyklusen til simmene kommer i veien for din nytelse av spillet eller er et flott tillegg til den livssimulatoren som The Sims 2 er.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden