TrackMania

På midten av nittitallet hadde den engelske spillutvikleren Team 17 et slagord som gikk omtrent slik: "Make no mistake, put gameplay first" (løst oversatt til "ikke ta feil, prioriter spillbarhet først"). Allerede på den tiden var nemlig trenden at spillutviklere konsentrerte seg mer og mer om presentasjon, og stadig mindre om gameplay. Team 17 visste å prioritere, og det er antakelig derfor så mange av nettopp deres spill nå regnes som klassikere.

I dag er situasjonen på mange måter verre enn den var på nittitallet. Det virker ofte som de samme spillene kommer ut om og om igjen, i ny og "forbedret" innpakning. Store selskaper konsentrerer seg om etterfølgere, ekspansjonspakker og filmlisenser, og nye ideer ser ut til å bli fryktet som pesten. Det er lett å bli både deprimert og pessimistisk av mindre. Heldigvis finnes det nok av lyspunkter for de av oss som vet hvor vi skal lete. TrackMania er så absolutt et slikt lyspunkt. Dette er et spill der utviklerne har hatt gameplay som fokus under hele produksjonsprosessen.

Unikt konsept
TrackMania er ikke noe realistisk bilspill, selv om fysikkens lover betyr mye for gameplayet. Du vil ikke behøve å bry deg med turteller eller andre målere - dette spillet har ikke en gang håndbrekk. Det er rett og slett ikke ment som noe ordinært bilspill, og slike ting er fullstendig uviktige her. Bilene kan ikke gå i stykker, og du kan gjøre praktisk talt alt med dem. Det må du også, for banene i dette spillet minner aller mest om heftige berg og dalbaner. Enorme hopp, loops, ramper og store hull i veien er bare noe av det du møter på i Trackmania. Det å kjøre på disse banene er imidlertid bare én del av spillet. Du må nemlig bygge dem også.

Enspillerdelen i TrackMania er delt opp i fire ulike moduser. Det første og enkleste er "race", altså billøp mot klokken på stadig mer kompliserte baner. Det å fullføre en bane er ikke nok, og spillet gir gull, sølv og bronsemedalje etter hvor raskt du klarer å fullføre banen. Disse medaljene er hver verd en viss pengesum. For å låse opp nye baner trenger du stadig mer penger, og i lengden holder det ikke å kun få bronsemedaljer. Denne delen av spillet inneholder 52 ulike baner, og de aller fleste av disse er svært spennende å kjøre. Vanskelighetsgraden stiger gradvis fra rimelig lett til ufattelig vanskelig, og selv de aller beste vil slite med noen av disse banene.

TrackMania inneholder ingen datamotstandere. I stedet kjører du mot en "replay" av den tiden du må slå for å få medalje. På baner som ikke er utviklet av Nadeo kjører du mot din egen bestetid. Dette fungerer faktisk glimrende, spesielt når du kommer litt utover i spillet og vanskelighetsgraden stiger. Du vet hele tiden hvordan du ligger an i forhold til medaljetidene, og du vet hvor du kjører godt og hvor du har mulighet til å ta inn enda litt tid for å vinne. De fleste banene må du kjøre svært mange ganger for å sikre deg gullmedaljen, og utover i spillet er det ofte slik at du tjener noen tideler for hver gjennomkjøring av baner som totalt tar godt over minuttet å fullføre.

Hjernetrim i et bilspill?
Den neste modusen er "puzzle". Her må du ofte bygge banene selv, ved hjelp av spillets innebygde editor. Systemet med tidsfrister fungerer på akkurat samme måte som i "race", men nå må du ikke bare kjøre godt, du må også sikre at banen du lager er så effektiv som mulig. I hver "puzzle" får du et visst antall byggeklosser å leke deg med, og disse kan bestå av alt fra helt normale vegstykker til store rør. Dessuten er det stort sett lagt ut noen byggeklosser fra før. Da det er umulig å fjerne disse må du tilpasse banen din slik at den passer best mulig med dem. Ofte er det snakk om "checkpoints", altså porter bilen må gjennom for at gjennomkjøringen av banen skal bli godkjent.

I "survival"-moduset kjører du mot tre andre biler, og målet er rett og slett å ikke komme sist. Disse motstanderne er også "replays", men gir inntrykk av å være datamotstandere da kvaliteten deres varierer etter hvor mange baner du har fullført. Survival foregår over ett sett med 18 baner, og i begynnelsen kan du velge å hoppe over baner om du gjør det godt (og på den måten kan du unngå baner du ikke liker). Etter hvert som du fullfører løp blir motstanderne hardere, og helt mot slutten er det bare deg og en annen bil på banen. Survival-moduset tilfører et kompetitivt element til spillet, samtidig som det er et glimrende "plukk-opp-og-spill"-modus.

Muligheter for de kreative
Den fjerde og siste modusen er en slags sandkassemodus som lar deg slå deg løs og bygge dine idealbaner. Det er imidlertid ikke bare å hoppe rett inn og produsere et stort og komplisert mesterverk. For å kunne bruke spillets mange byggeklosser må du betale for dem. De mer avanserte klossene koster mer penger enn de simple klossene, og penger skaffer du som nevnt ved å fullføre "races" og "puzzles". Når du har laget en bane du er fornøyd med må du teste den, og så kan du lagre den og sende den til venner eller laste den opp på spillets offisielle nettside. Banene tar svært liten plass, og du kan presse omtrent 80 baner inn på en megabyte.

Baneeditoren er enkel å bruke. Brukergrensesnittet står imidlertid ikke som noe perfekt eksempel på godt design, noe som egentlig gjelder hele spillet. Å lage baner blir dermed litt mer vrient enn nødvendig, men ikke verre enn at du blir vant med det etter en liten stund. Merkelig nok er framsiden av manualen prydet av et bilde av en bane som bruker en rekke byggeklosser som ikke finnes i spillet (og som i tillegg ser ganske artige ut). TrackMania inneholder allerede en stor mengde klosser, men litt flere kunne utviklerne godt puttet inn. Byggeaspektet er en av de tingene som virkelig gjør TrackMania unikt i forhold til andre spill i dagens marked, og i forhold til det er kanskje utvalget litt lite.

Spillet inneholder likevel et hav av muligheter, og du blir nok ikke lei av utvalget med det første. Det er nesten kun fantasien som setter grenser for hva du kan bygge, og det finnes en haug av virkelig storslagne baner på nettet (i og med at spillet har vært ute en stund i andre deler av verden er utvalget stort). Mange av de beste banene bruker heller ikke avanserte byggeklosser, og de banene som ser ut til å høste mest positive tilbakemeldinger på nettet er rimelig korte (ca. 40-100 sekunder) og fokuserer på racing i stedet for stunts.

Svært ulike spillmiljøer
TrackMania inneholder tre spillmiljøer, og hvert har sin spesielle bil. Det første miljøet er Japan, som er et landskap som for det meste består av snø og is. Banene her minner mye om berg og dalbaner, og inneholder en rekke vanvittige stunts. Bilen du må bruke er en pickuptruck som er relativt svak, men som til gjengjeld har utrolig godt veigrep. For å få gode tider her må du utnytte utforbakkene og de spesielle turboblokkene til det maksimale, og bremse så lite som overhodet mulig da bilen har elendig akselerasjon.

Det andre miljøet er USA, og dette er et ørkenmiljø. Banene her er også ganske berg og dalbane-aktige. Bilen likner på en Ford Escort fra syttitallet (som ironisk nok er en europeisk modell og relativt ukjent i USA), og denne har massevis av kraft under panseret, men stiller der i mot ikke med det aller beste veigrepet. Dette er kanskje den bilen i spillet som er mest utfordrende å kjøre, da den lett mister veigrepet hvis du går for raskt inn i en sving. Topphastigheten er høy, men det tar litt tid å oppnå den.

Det siste miljøet, Europa, er et skoglandskap med tydelig middelalderpreg. Banene her er de mest "ordinære", og består av vegstrekninger med asfalt og grus. Dette miljøet har også vann (som er dødelig), og middelalderborger med tykke slottsmurer som det er mulig å kjøre på. Bilen som hører til dette landskapet har et typisk fransk utseende, og kan skilte med vanvittig akselerasjon, ganske greit veigrep, men en relativt lav topphastighet. At topphastigheten er lav merker du imidlertid ikke noe til på de smale og svingete veiene, og bilen krever mye konsentrasjon for å kjøre.

Genial flerspiller
Spillet inneholder også to ulike måter å spille flerspiller på. Den første er turbasert, og her kan to eller flere spillere konkurrere på samme maskin. Først kjører den ene, så kjører nestemann mot hans "replay". Hvis han slår "replay"-en er det førstemann sin tur til å spille igjen, og hvis ikke må han spille helt til han greier det, eller tiden hans går ut. Hvis tiden går ut er han ute av spillet. Denne spillformen er ganske gøy, men avhengig av at spillerne er omtrent like gode. Hvis ikke ender det opp med at samme spiller kjører hele tiden (for å slå tiden til den andre spilleren). Det er ganske synd at TrackMania ikke tilbyr flerspiller via delt skjerm.

Den andre måten å spille flerspiller på er over nettverk (LAN og Internett), og her spiller du direkte mot de andre spillerne. Bilene deres vises på samme måte som et "replay", men de kjører i sanntid. Det finnes tre ulike spillmoduser: "Round", "team" og "time attack". I "round" starter alle likt, og målet er simpelthen å krysse mållinjen før noen andre gjør det. "Team" er egentlig samme saken, bare at spillerne her deles inn i lag. I "time attack" kjører bilene uavhengig av hverandre, og målet er fullføre banen på den beste tiden. Spillerne får muligheten til å kjøre gjennom banen mange ganger (hvor mange er avhengig av størrelsen) før vinneren kåres.

Ingen kollisjoner
Det er mange som klager over at spillet mangler kollisjoner mellom bilene i flerspillermodus. Det er etter min mening fullstendig galt å si. At noe mangler noe vil si at det egentlig burde hatt det. TrackMania burde ikke hatt kollisjoner mellom bilene i det hele tatt. Flerspiller i dette spillet handler om én ting: Å være den beste føreren. Du kan stort sett glemme de andre spillerne under selve løpet - de kan ikke påvirke ditt resultat på noen som helst måte. Ditt resultat er det ene og alene du som råder over. På denne måten blir det ingen tilfeldigheter, og alle førerne får akkurat samme mulighet til å vise seg som den beste.

"Men uten kollisjoner blir det ikke ordentlig racing!", sier du kanskje. Vel, i så fall er ikke rally ordentlig racing. Det å kjøre mot andre spillere i TrackMania er minst like gøy som å kjøre mot andre i spill hvor kollisjoner teller. Faktisk har TrackMania raskt blitt undertegnedes favorittspill over nett. Det er vanvittig gøy å kjøre mot andre mennesker, spesielt hvis disse er omtrent like gode som deg. TrackMania er et av de mest kompetitive flerspiller-spillene på markedet, og grunnen er nettopp det at ingen kan sabotere løpet ditt eller hindre deg i å komme forbi dem.

En annen fordel med at spillet ikke beregner kollisjoner er at såkalt "lagging" ikke påvirker deg. Det er helt og holdent din maskin som styrer med hvor bilen din befinner seg på banen, og derfor slipper du en hakkete spillopplevelse praktisk talt uansett hva slags tilkoblingshastighet du har (så lenge maskinvaren din generelt holder). Utseendemessig blir spillet imidlertid litt påvirket av det som ikke ser ut til å være perfekt nettkode. Hvis mye skjer hopper de andre bilene uregelmessig fremover, og det ser av og til ut som om de kjører utenfor banen. Dette påvirker ikke gameplayet på noen måte, men det ser litt dårlig ut til tider.

En ting som gjør at spillets varighet i forhold til flerspiller blir ekstra høy er det faktum at banenes filstørrelse er så liten. Det tar bare noen sekunder å laste ned en hvilken som helst bane, noe som betyr at du ikke trenger å laste ned banene på forhånd. Det er bare å koble seg på en server, og kjøre på den banen som verten har valgt. Det er alltid spennende å hoppe inn i et spill og møte en helt ny bane. Etter hvert vil du nok bli stamgjest hos visse spillere, da du raskt lærer hvor de morsomme banene befinner seg. Naturligvis finnes det også klaner å melde seg inn i, og flere ligaer å konkurrere i.

Må ha det, bare må ha det!
Å si at TrackMania er et avhengighetsskapende spill er som å si at det kan bli kjølig på Finnmarksvidda om vinteren, eller at det er litt mygg der om sommeren. TrackMania er nemlig et av de mest avhengighetsskapende spillene som finnes. Gameplayet er utrolig balansert, og du føler absolutt alltid at det er mulig å forbedre tiden din. Når du har spilt deg ferdig med enspillerdelen venter onlineverdenen på deg, og spillet blir om mulig enda mer avhengighetsskapende. Undertegnede har vært hektet på onlinedelen av spillet i nærmere seks måneder, og situasjonen ser ikke ut til å forandre seg med det første.

TrackMania tilgir ikke feil. Når vanskelighetsgraden begynner å stige, kan selv den minste tabbe få fatale følger for om du når den tiden du må. Likevel er det et spill som er lett å plukke opp og spille i fem-ti minutter. I motsetning til de fleste andre bilspill er TrackMania beregnet på tastaturspilling, så du trenger ikke å koble opp noe ratt eller liknende for å spille. Alt du trenger for en kjapp runde er ledig tid og et tastatur. Det eneste problemet er at det som skulle vært en kjapp runde lett viser seg å ta noen timer. Hvis du er prinsipiell motstander av bilspill med tastatur kan du naturligvis også bruke gamepad eller ratt. Gamepad fungerer utmerket, og det er også mulig å bruke ratt.

Ren og pen presentasjon
Grafikken er ganske pen, med klare og fine teksturer. Det hele ser imidlertid litt simpelt ut, og litt flere landskapsobjekter og effekter hadde absolutt forbedret inntrykket noe. Slik som grafikken er nå, er den veldig ren og pen, men ikke så fryktelig interessant. Hvert av miljøene har imidlertid sin helt egne og svært karakteristiske stil, og det peneste landskapet er nok det europeiske skoglandskapet, hvor du får se lekre vannrefleksjoner, gress på bakken og blader som faller fra trærne.

Spillet inneholder ikke mange lydeffekter, utenom lydene fra bilene. Disse er klare og gode, og gjør absolutt jobben sin godt. Du kan velge hva slags "skin" du vil ha på bilen din, og hvert "skin" har et eget horn. Nye "skins" (med medfølgende horn) er naturligvis mulig å laste ned via nettet, og her er det er mye spennende å velge mellom. Musikken i spillet er jevnt over flott. Tittelmelodien bringer tilbake minner fra dagene med Commodore 64 (og er definitivt ikke for alle, men kjenner du stilen igjen vil du antakelig elske den), og den andre musikken i spillet er god og passer til gameplayet.

Konklusjon
TrackMania-konseptet er enkelt og elegant. Presentasjonen er rimelig simpel, og har det mange vil kalle som et slags shareware-preg over seg. Det vi imidlertid må spørre oss om er hva som virkelig betyr noe. Svaret fra undertegnede er det samme som Team 17 sa for over fem år siden, nemlig spillbarhet. Spillbarhet er det alt står og faller på. Hvis et spill ikke har god spillbarhet er det heller ikke et godt spill, praktisk talt uavhengig av hvor god grafikken er. TrackMania har bortimot perfekt spillbarhet, og er derfor et av de aller beste spillene på markedet akkurat nå. Om du liker bilspill generelt har ingenting å si for om du vil like TrackMania, da dette er et slikt spill som appellerer til alle som liker dataspill generelt.

Kommentarer (79)

Forsiden akkurat nå

Til toppen