Anmeldelse

007: Agent Under Fire

Goldeneye var et av de virkelig store spillene på N64 og står i dag fortsatt igjen som det beste Bond-spillet uansett plattform. Nå er et nytt Bond-spill her som er klar for å ta over arven. Dette er det første Bond-spillet som ikke er basert på et av Bond sine kjente eventyr på det store lerretet. Med andre ord har de hatt helt frie tøyler i forhold til actionscener og manus.

Side 1
Side 2
Side 3

Multiplayer
Multiplayer er 007: Agent Under Fire sitt sterkeste kort. I motsetning til PS2-versjonen inkluderer GameCube-versjonen boter (datastyrte motstandere). Så hvis du ikke klarer å oppdrive noen som vil spille med deg, noe som for øvrig er høyst usannsynlig, kan du allikevel sette deg i godstolen og nyte en multiplayer-runde med deg selv. Botene kan også brukes til å fylle opp spill med to eller tre spillere, men det kan aldri være mer enn 4 personer på brettet samtidig. Uten å ha låst opp noen ekstra multiplayer-baner kommer spillet med respektable 11 baner, noe som betyr mange timer med 4-player underholdning. Spillet gir deg i grunn mange muligheter: Du kan velge hvor gode og aggressive botene skal være, og de er virkelig ekstremt vanskelige på det vanskeligste nivået. Du kan spille med lav tyngdekraft slik at alle svever rundt i reneste Matrix-stil. Du kan også velge hvilke våpen du skal ha med; skal alle ha rakettskytere? Nærkamp med bare hendene? To våpen er også spesiallagd til multiplayer-delen av spillet; miner og foton-kanon. Det eneste negative med multiplayer i 007: Agent Under Fire er at du ikke kan lagre progresjonen din. Navn, konfigurerte kontroller og spesielle våpenlister forsvinner med en gang du skrur av maskinen.

Det finnes 4 forskjellige måter å spille på: "Combat training", "top agent", "protect the flag" og "anti-terrorist training". "Combat training" er bare en kamp med 2-4 spillere alle mot alle. Du setter en grense for antall frags og et bestemt antall minutter. Den første som når frag-grensen eller har flest frags etter den bestemte tiden vinner. I "top agent" får en spiller unike egenskaper som han vil trenge når han skal nedkjempe de tre andre agentene alene. Når noen dreper den som er "top agent" vil han bli den nye "top agent". Veldig morsomt med 3 andre venner samlet foran TV-en! "protect the flag" er den klassiske "capture the flag". Til slutt, i "anti-terrorist training" må spillere desarmere bomber som er spredt rundt over hele brettet.

Musikken til spillet hjelper til å lage den kjente Bond-stemningen vi alle kjenner så godt fra filmene. Den bygger opp under den lille spenningen som er i spillet. Musikken består stort sett i remixer av den kjente Bond-melodien. Hvis du ikke liker den, noe som jeg selvsagt gjør, vil du nok heller ikke like musikken i spillet. Du glemmer aldri at det er et Bond-spill du spiller, det er i hvert fall sikkert. Lydeffektene i spillet er respektable, men kan tidvis bli litt bråkete. Det fungerer bra i singleplayer, men hvis alle 4 spillerne i multiplayer kliner til samtidig kan det bli litt for mye av det gode.

Konklusjon
Alt i alt er 007: Agent Under Fire et godt spill. Multiplayer er holdbart i det evige, mens du blir relativt fort lei av singleplayer-delen. Den eneste grunnen til at en spiller singleplayer-delen mange ganger er for å få nye ting til nettopp multiplayer-delen. Grafikken holder mål så det holder og det er heller ikke mye å utsette på lyden. Det som virkelig trekker ned er vanskelighetsgraden og spillbarheten. Historien trekker også litt ned, den er ganske forutsigbar og jeg nekter å tro at dette er det beste EA kan komme opp med. Dette er spill som er fullt av action og passer for de fleste, men hardcore førsteperson-skytespill-spillere kan nok finne dette spillet lite utfordrende og synes det har litt for lite dybde. Men for alle Bond-fans er dette et spill en kan kose seg med i lang tid, i multiplayer da selvsagt.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden