ANMELDELSE: Déraciné
(Foto: FromSoftware)

Dark Souls-utviklerne har truffet blink igjen

Déraciné er et fortryllende flott VR-eventyr.

Eventyrspill og VR er antagelig ikke det første man ser for seg når man tenker på de japanske spillutviklerne i FromSoftware, og det er egentlig ikke så veldig rart. De ti siste årene har selskapet nesten utelukkende brukt på å sementere seg som et hovedsaklig action- og rollespillfokusert studio, da først og fremst gjennom den massivt populære Dark Souls-serien, men også i form av andre spennende kuriositeter som Bloodborne og neste års samuraiorgie Sekiro: Shadows Die Twice.

Det mange kanskje ikke har fått med seg, er derimot det faktum at FromSoftware ved siden av å produsere actionrollespill, slik de er kjent for i dag, også lagde en håndfull interessante eventyrspill på slutten av 1990-tallet.

Ser man dette sammen med den svært imponerende historieformidlingen de har bedrevet på tvers av «SoulsBorne»-universet, gir det derfor litt mer mening at deres nyeste spill er et vaskekte pek-og-klikk-spill lagd eksklusivt for PlayStation VR.

Man kan se hvor figurer har vært tidligere og høre hva de tenkte eller sa på det tidspunktet ved å finne sentrale gjenstander i nærheten. Foto: Espen Jansen/Gamer.no

Ut av en annen verden

Spillet går under det lettere kryptiske navnet Déraciné – fransk for å bli revet ut av sine naturlige omgivelser – og lar spilleren ikle seg rollen som en magisk fe på en erkebritisk skole. Her får man i oppgave å gi seg til kjenne for elevene som bor på skolen, og dette gjør man ved å lytte til samtaler dem imellom, finne ut hva de tenker og ønsker til enhver tid, for så å interagere med gjenstander i omgivelsene som lar deg oppfylle disse ønskene.

Premisset høres kanskje veldig søkt ut, men det er egentlig ikke så merkelig som man skal ha det til: Man våkner til live og blir forklart hvordan feenes krefter fungerer, før man kastes hodestups ut i det som i teorien er et veldig typisk eventyrspill. Her er det figurer man kan bli kjent med, omgivelser å utforske og gåter som skal løses ved å kombinere det man lærer underveis.

Presentasjonen er også tilsvarende tradisjonell, hvor store deler av spillet foregår inne på og i området rundt en eldgammel kostskole. Det høres kanskje ikke ut som all verden, men spillet vrir og vender på den ganske så alminnelige formelen nok til at man aldri helt kan vite hva man kan forvente av omverdenen rundt seg.

Det er ikke bare kos i Déraciné. Foto: Espen Jansen/Gamer.no

En stor del av dette er måten de ulike figurene oppfører seg på: De blir etter hvert svært bevisste på at det er noe mystisk som flakker rundt omkring i gangene på skolen, og din tilstedeværelse setter da i gang en rekke merkelige og interessante situasjoner. «Hvor skal feens stol stå?» og «Hvordan får vi låst opp musikksalen så vi kan feire feens ankomst?» er bare et par av de sentrale oppgavene barna må løse med din hjelp. Mye av dette er lettforståelige, morsomme og hyggelig gjøremål – spesielt den første delen av spillet bruker mye tid på å la deg utforske skolen og bli kjent med figurene i uformelle og artige situasjoner – mens det også dukker opp dypere og mer meningsbærende spørsmål og oppgaver fra tid til annen.

For det hadde vel ikke vært et FromSoftware-spill hvis det ikke var noe mørkt og sørgelig på gang i kulissene, og Déraciné er sånn sett akkurat det man forventer å få servert fra de japanske ringrevene. Her får man servert tanker rundt livet, døden og alt der imellom, enten det er Rosza som sliter med vonde minner fra dagen hun skadet beinet sitt, Nils' avdøde kjæledyr eller Lorinc som prøver å være en slags lederskikkelse for den lille gjengen. Også en del av disse momentene kan virke litt sære og malplasserte hver for seg, men etter hvert som man kommer lenger og lenger ut i spillet, innser man hvordan det aller, aller meste henger sammen.

Hvordan skal jeg redde Herman og Lorinc ut av denne knipa? Foto: Espen Jansen/Gamer.no

Disse åpenbaringene kommer da på løpende bånd, og dette gjør mer enn opp for det bedagelige tempoet i starten (selv om jeg egentlig tror jeg likte de rolige åpningssekvensene hakket mer enn de litt mer oppslukende avslutningskapitlene).

Tankegymnastikk

Déraciné er likevel aldri et spesielt actionpreget spill, og jeg ser helt klart for meg at dette kan bli litt for langsomt og kjedelig for noen. Som et fullbårent VR-spill kan det nemlig ikke gå altfor fort unna, og spillet gjør ingen store forsøk på å gjenspeile de mer actionrettede spillene FromSoftware er kjent for å lage i disse dager. I stedet hopper man fra sted til sted på skolen ved hjelp av PlayStation Move-kontrollerne (akkurat som i Batman: Arkham VR), hvorpå man stopper opp, interagerer med og bruker sine magiske og glødende fehender for å undersøke ting som skiller seg ut i omgivelsene.

Dette kan være så mangt, enten man rister litt i klærne Marie har brettet sammen eller ser hva som skjuler seg under hatten til Herman – uansett hva man gjør, får man som regel en tanke, en samtale eller en annen reaksjon fra barna i nærheten, og dette leder deg videre til neste del av gåten du skal løse i det aktuelle kapittelet.

«Aha»-opplevelsene er av den givende sorten.

Ingen av gåtene er enormt vanskelige (med unntak av et par innfløkte gjøremål spredd jevnt utover opplevelsen), men spillet krever stadig at du arbeider litt med de små grå, og de påfølgende «aha»-opplevelsene er av den riktig så givende sorten.

Mon tro om ikke det Rosza leser om er sentralt for tematikken i spillet. Foto: Espen Jansen/Gamer.no

Typisk FromSoftware

Det andre aspektet ved at spillet er i VR, er måten man lever seg inn i universet. Joda, man beveger seg rundt omkring på skolen som en åndelig skikkelse som ingen av barna faktisk kan se, men man får likevel en følelse av å være fysisk til stede i dette universet. Skolen er vakker og mystisk i all sin enkelhet – det faktum at alt ser mye større og mer ekte ut i VR legger nok til mye her – og jo mer man spiller, jo mer begynner man å føle seg trygg på hvor man beveger seg og hva man kan gjøre til enhver tid.

Dette er en åpenbar videreføring av det fenomenale nivådesignet fra FromSoftwares andre spill, og selv om man ikke nødvendigvis åpner opp snarveier og høvler over massive sjefsfiender her, er det likevel mange av de samme følelsene som går igjen fra de rolige delene av Dark Souls-spillene: Å traske gjennom gangene i Déraciné er ikke helt ulikt det å oppholde seg i Firelink Shrine i Dark Souls 3, mens det å bevege seg opp i klokketårnet og ut på taket på skolen faktisk minner litt om mitt første besøk i Anor Londo i det originale Dark Souls (bare uten alle de helsikes bueskytterne).

Yuliya spiller en viktig rolle i Déraciné. Foto: Espen Jansen/Gamer.no

Jeg kan peke på mange grunner til dette: Figurene har et sedvanlig FromSoftware-design og de samme herlige, britiske aksentene som går igjen mange steder i SoulsBorne, men det er kanskje måten historien bygges opp og fortelles på som er det som minner aller mest om de foregående spillene fra FromSoftware. Det er noe merkelig unikt med måten det japanske studioet forteller historier på – med fokus på detaljer, interessante gjenstandsbeskrivelser og det at spilleren selv må sette sammen mange av puslespillbrikkene – og resultatet er noe helt utenom det vanlige.

Det skader heller ikke at stemningen er helt upåklagelig – dette skyldes den fantastiske musikken like mye som noe annet. Her går det mye i bedagelige strykere og rolige komposisjoner, og dette passer egentlig helt perfekt med resten av opplevelsen. Dette er musikk jeg kan bli forelsket i og fortryllet av, akkurat på samme måte som Déraciné er et spill jeg egentlig aller helst skulle ønske jeg kunne fortsette å spille og fordype meg i i lang, lang tid framover.

Til det er opplevelsen dessverre litt for kort, og gjenspillingsverdien er nok ikke all verden (selv om spillets avslutning helt klart gir deg et ganske annerledes perspektiv på det som foregår underveis i den dypt engasjerende fortellingen).

Konklusjon

Déraciné er et meget interessant spill, ikke bare fordi det kommer fra utviklerne av Dark Souls-serien og fordi det antagelig har en viss tilknytning til Bloodborne-universet, men fordi det rett og slett byr på en supersolid VR-opplevelse.

Det er tydelig at dette er noe FromSoftware har laget. Foto: Espen Jansen/Gamer.no

Man finner seg fort til rette i rollen som magisk fe, og herfra går det slag i slag mens man stadig får se nye og spennende deler av dette kompakte, men fortreffelige universet. Ikke alt man gjør er like selvforklarende, og enkelte sekvenser varer litt i lengste laget, men opplevelsen gjør opp for dette ved å by på givende gåter og strålende vakker musikk.

Det er likevel den fortryllende fortellingen spillet forteller som, til tross for å være litt kryptisk og intetsigende til tider, imponerer aller mest. Det er rett og slett noe spesielt med måten FromSoftware former og setter sammen spilluniversene sine på, og Déraciné beviser at man ikke trenger å hamle opp med massive sjefsfiender eller vri hodet sitt rundt omfattende rollespillelementer for å nyte godt av det Miyazaki og kompani koker sammen.

Déraciné er eksklusivt ute på Playstation VR og krever PlayStation Move-kontrollere å fungere. For andre engasjerende VR-opplevelser, kan vi godt anbefale Batman: Arkham VR og Superhot VR.

Vurdering

"Et engasjerende VR-eventyr som oser av den samme essensen som definerer Dark Souls."

Déraciné

PS4
Slippdato: 6. november 2018
Sjanger: Eventyr
Utvikler: FromSoftware
Utgiver: Sony Computer Entertainment

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen