ANMELDELSE: Need for Speed: Hot Pursuit Remastered
(Foto: EA)

En helt ok nyutgave du lett kan styre unna

Hot Pursuit Remastered fremstår som noe stivt og gammeldags.

Helt på tampen av konsollgenerasjonen kommer det en nyutgave av en gammel kjenning. Need for Speed: Hot Pursuit Remastered triller inn som en grei nok kjøreopplevelse, men hva med spillet som helhet?

Behovet for visuelle oppgraderinger

Need for Speed er en serie som nå strekker seg over 20 titler, så jeg tilgir deg om det av og til går litt i surr. Mitt første møte med serien var med Need for Speed: Hot Pursuit 2 til PlayStation 2. Nyutgaven, som foregår i tilnærmet samme område som eneren, bringer derfor med seg en viss menge nostalgi når man kjører gjennom lignende skoger og veier som man gjorde for rundt to tiår siden. Det er imidlertid utgitt mange «Hot Pursuit»-titler, og nyutgaven er faktisk en oppgradering av Hot Pursuit-spillet fra 2010, ikke de fra det tidlige 2000-tallet.

Her løpes det. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Det er ikke et spørsmål om nyutgaven har fått et visuelt løft, for både biler og veier ser nypolerte ut. Lakken skinner godt i det riktige lyset, og – i det minste på PC – er det lite å klage på hva visuell knitring og kantutjevning gjelder, som det var mye av på Xbox 360 og PlayStation 3. Det er likevel ingen revolusjon vi får servert her, og sammenlignet med dagens bilspill fremstår blant annet naturen og verden rundt som relativt stiv og livløs.

Behovet for fart

Need for Speed: Hot Pursuit Remastered foregår i Seacrest County, en fiktiv solfylt region i USA. Veiene her er perfekt for racing, og det er nesten som om området var laget for rånere og politiet som jakter på dem. Å kjøre på feil side av veien gir deg «nitrus» som kan brukes til å gi deg perioder med ekstra fart, så her risikerer man gjerne å krasje i intetanende uskyldige mennesker for å kunne legge bak seg noen ekstra meter per sekund. Det er et helt brukbart risiko-belønningssystem, men jeg skulle kontrollene var mer presise; her gjør moderne titler en mye bedre jobb med å gi deg full kontroll over små bevegelser, som kreves når man vil unngå krasj.

Regneffektene på veien er fine. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Need for Speed er ikke akkurat poesi, og jeg skal innrømme at det føles litt rart å spille som politi og prøve så godt jeg kan på å arrestere røvere ved å krasje inn i dem og få ros for å totalvrake bilene deres. Det føles litt mer feil som voksen enn som barn, men sånn blir det vel fort uansett.

Naturen er litt livløs. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Utenom politi-mot-røver-mentaliteten er det lite å snakke om hva fortelling angår. Kampanjen lar deg spille som begge fraksjonene, og selv om både politi- og tyv-kampanjene byr på tradisjonelle kappløps-brett, er det de unike løpene som bringer spenningen. Som tyv skal du ofte kjøre så raskt du kan vekk fra politiet, og som politi skal du kjøre råkjørerne av veien. Katt og mus er altså «the name of the game», og det er vanskelig å påstå at det ikke er gøy å av og til ta igjen en skurk og se bilen deres fly til siden i det du krasjer inn i den.

Politiet har i tillegg flere triks opp ermet for å stoppe lovbryterne. For å få has med kriminaliteten i Seacrest County kan politiet blant annet kalle på helikoptre, ødelegge bremsene til motstanderne, og ødelegge hjulene deres ved hjelp av nedlagte piggtråd. For veteraner er det lite nytt å snakke om, med andre ord, utenom at nyutgaven inneholder alt ekstra-innholdet fra det originale spillet.

Rett og slett litt kjedelig?

Det er ikke nødvendigvis mye negativt å si om det som finnes i Need for Speed: Hot Pursuit Remastered, for bilkjøringen er grei om noe upresis, grafikken er bedre enn før, og selv om oppdragene er nokså uinspirerte, er de ikke dårlige. Man låser opp nye biler ettersom man vinner løp, men forskjellen på dem er ikke umiddelbar gjenkjennelig, og personlig får jeg ikke et nært forhold til doningene som blir kastet mot meg etter tilnærmet hvert race.

Seacrest County er stedet. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Videre savner jeg variasjon i racene, og synes løpene hvor man kjører mot klokken – og dem er det mange av – er direkte kjedelige. Det beste med Hot Pursuit er rett og slett konflikten mellom politi og tyv, og man mister halvparten av det som gjør spillet bra når man kjører alene.

Konklusjon

Når alt kommer til alt tilbyr Need for Speed: Hot Pursuit Remastered en helt grei pakke bilkjøring, men som rett og slett ikke kan måle seg med kvaliteten og bredden i bilspillene vi har blitt kjent med de siste årene. Man kan nok finne en del moro gjennom flerspillerdelen, men den nokså ensformige enspillerkampanjen blir utklasset av tilsvarende opplevelser i alt fra Forza Horizon-serien til Gran Turismo, Driveclub, og det sjarmerende indie-drift-spillet Inertial Drift. Hvis du likevel må spille politi og tyv akkurat nå er kanskje Need for Speed: Hot Pursuit Remastered det du søker, men hvis ikke er det helt greit å styre unna denne gangen.

Vurdering

"Litt penere, men litt utdatert og kjedelig kjøring."

Kommentarer (6)

Forsiden akkurat nå

Til toppen