Anmeldelse

The Incredible Hulk: Ultimate Destruction

Han er stor, sint, sterk og grønn, og han lever for å ødelegge. Nettopp dette får han mange muligheter til å gjøre i The Incredible Hulk. For et (u)beleilig sammentreff.

Side 1
Side 2

Befriende Hulkemoro
Det er her The Incredible Hulk imponerer. Jeg har aldri før spilt et spill hvor det er såpass underholdende å være superhelt på frifot, uten mål eller mening. Med en illsint Hulk til disposisjon, og en storby for dine føtter, er dette oppriktig talt superkult. Superkult slik superheltspill så godt som aldri er, men slik de alltid burde ha vært. At The Incredible Hulk oppnår denne suksessen er i stor grad takket være sømløsheten mellom spiller og spill - jeg snakker om spillkontrollen. Den er lagt opp slik at man enkelt kan forstå og ta i bruk de ulike mulighetene. Vil du hoppe høyt er det bare å lade hoppet med B-knappen. Vil du løpe opp en skyskraper er det bare å løpe mot veggen ved å holde inne R-knappen - resten ordner seg selv (kun GameCube-versjonen er testet). Men, det er jo ikke dette The Incredible Hulk etter intensjonen egentlig dreier seg om. Vår grønne kjempevenn har en bestemt agenda.

Spillet er bygd opp av historieoppdrag og utfordringsoppdrag. Historieoppdragene er oppdragene du må fullføre for å få en progresjon, mens utfordringsoppdragene er valgfrie. Det virker som om sistnevnte er lagt inn for å variere spillopplevelsen, samt øke varigheten, men dette lykkes de dessverre ikke særlig godt i å gjøre. De fleste utfordringsoppdragene er rett og slett ganske kjedelige, og mange av de dreier seg om det samme. Du skal ikke redde mange jomfruer i nød før du med god samvittighet kan styre unna brorparten av disse oppdragene. Historieoppdragene er delvis av samme sak, men disse evner å fenge mer, selv om alle dreier seg om det Hulken er best til: å lage kaos med sine grønnsprengte muskler. I disse oppdragene kommer det tydelig frem at total ødeleggelse er morsommere i frie rammer og på egne premisser, enn under tidspress og stedsbegrensning. Spillet blir gjennom oppdragene fort monotont, og spenningsnivået synker betraktelig. Heldigvis blir disse i blant avvekslet av mer interessante bosskamper. Rundt disse tider oppdager du dessuten at den umiddelbare tilfredsstillelsen The Incredible Hulk ga de første minuttene, ikke lenger er like tilstedeværende. Selv om spillet fortsatt er underholdende, klarer det ikke å videreføre førsteinntrykket av superkulhet.

Øret nyter, øyet syter
Alt Hulken ødelegger gir en belønning i form av ødeleggelsespoeng. Disse poengene brukes til å handle inn nye triks til Hulkens repertoar, og oppgraderinger som gjør Hulkegutt enda mer fryktinngytende. Blant disse triksene finnes det godbiter som skaper mer underholdning og variasjon, slik som å kunne knuse en buss til et skateboard, og deretter kjøre på det som om du var selveste Tony Hulk. På denne måten får spillet en viss dybde i spillopplevelsen, og noe avveksling fra ensformigheten. På normal vanskelighetsgrad er The Incredible Hulk et rimelig vanskelig spill, og særlig noen av bosskampene kan by på seriøse utfordringer. Holdbarhetsmessig presterer spillet greit med en brukbar lengde på hovedeventyret.

Som allerede nevnt er ikke The Incredible Hulk det peneste spillet i butikkhylla. Kantete modeller, noe hakkete animasjoner og få detaljer er med på å svekke det visuelle inntrykket spillet gir. Effektene ser forholdsvis flotte ut, men har en tendens til å virke todimensjonale. Auditivt er imidlertid The Incredible Hulk en annen sak, for spillet er pent å høre på. Hulkens utagering skildres med flotte lydeffekter, og variasjonen er god. Musikken glir godt inn i spillsituasjonen og forsterker det som foregår på skjermen.

Konklusjon
Som nevnt innledningsvis frykter jeg at et spill som dette har blitt overvurdert av et nærmest samlet spillkorps, nettopp fordi det er en brukbar lisenstittel. The Incredible Hulk er nemlig ikke et dårlig spill. Det er et underholdende og noenlunde kreativt superheltspill, fylt opp av velkontrollert action som også innehar en viss dybde. Dessverre har det en tendens til å bli litt ensformig, men Hulk-fantaster og actionentusiaster vil finne det de leter etter. Men det er forskjell på et godt spill, og et spill som bør prises opp i skyene og berøre karakterene på toppen av karakterstigen. Vår grønne venn Hulken havner definitivt ikke i den siste kategorien, men det betyr ikke at han med The Incredible Hulk: Ultimate Destruction ikke kan tilby en actiontittel mange vil finne glede i.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden