Anmeldelse

Ty the Tasmanian Tiger 2: Bush Rescue

I 2002 fikk vi oppleve den tasmanske rakkeren Ty for første gang, hvilket ikke akkurat var en braksuksess. Nå, to år senere, vender vi tilbake til bred dialekt og sletteland på plattformeventyr i Australia. Har Ty blitt spenstigere siden eneren, eller er gammel vane vond å vende?

Side 1
Side 2

Mekaniske monstre og oppgraderinger
Ty i seg selv er sterk, men ikke alltid sterk nok. Noen begivenheter kan kreve ekstra hjelp, og det er her hjelpemidlet kalt ”Bunyip” kommer inn. En Bunyip ligner på det mange andre vil kalle ”mechs,” altså svære roboter. I Ty 2 finner man flere slike roboter; man kan banke de onde reptilene til Boss Cass med Kamp-Bunyipen, eller utforske dype vulkaner og slukke flammer med Termo-Bunyipen, for å nevne noe. Disse robotene skaper nye muligheter i spillet, og dermed også variasjon. Hvis Ty 2 har noen glans, er den tilstede sammen med Bunyipene. Dessverre er disse ofte knyttet til de historierelaterte oppdragene, og er derfor et altfor sjeldent syn. Men, når de først kommer er de hjertelig velkomne.

Tillatelse til å bruke disse er ikke gratis, og det er her spillets myntenhet kommer inn, opaler. Når Ty kvitter seg med fiender ligger det store mengder med opaler igjen. Når man har skaffet seg nok opaler kan man avlegge en visitt på butikken og kjøpe et pass som tillater bruk av den Bunyipen passet gjelder. Men, dette er ikke det eneste man kan anskaffe seg fra butikken, Ty trenger jo mer enn én boomerang.

Boomerangene er Tys hovedangrep, og derfor vil ikke Krome Studios la deg stå igjen med bare et par. Tilsammen kan spillet by på 25 ulike boomeranger, og forskjellene er nevneverdige. Det er ikke bare lagt til et tyvetalls boomeranger som er nesten like som standardboomerangen. Det finnes boomeranger som gjør økt skade, for eksempel ”zappyrang” og ”frostyrang.” Disse har også andre fordeler: ”zappyrang” kan starte generatorer, og ”frostyrang” kan senke farten på fiender. Blant boomerangene finnes det også mer originale typer; kaster man en ”lasharang” på en spesiell type krok kan en slenge seg over kløfter som til vanlig er altfor brede. Med ”x-rang” kan man se objekter som ellers er usynlige.

Til slutt har Ty også to ulike kjøretøy til disposisjon – en jeep og et helikopter. Jeepen brukes som transportmiddel mellom oppdragene, mens helikopteret er nødvendig på selve oppdragene. I et oppdrag skal man for eksempel plukke opp krokodiller fra sumpen med en krok som henger under helikopteret. Alle disse elementene i en pakke fungerer godt, men det mangler en god del for å hevde seg i toppsjiktet. Repetive oppdrag og andre irritasjonsmomenter drar det hele ned.

Tasmansk go-kart?
I tillegg til standardmodusen finnes det en go-kart modus a lá Mario Kart. I eneren måtte man fullføre hele spillet for å få tilgang til denne modusen, men i toeren er den tilgjengelig på startmenyen fra første øyeblikk. Den fungerer ganske likt som andre overnaturlige kjørespill, og inneholder mange av de samme momentene. I tillegg til kjøringen finnes det ulike våpen man kan bruke til å slå ut motstanderne. Med en håndfull karakterer og baner kan denne modusen by på en smule moro – den tilfører jo også en flerspillerdel til spillet - men den er helhetlig dårlig utført. Lite varierte våpen, hengslete kontroller og kjedelige baner trekker ned.

Det er ingen tvil om at den australske bushen er et interessant scenario, og Krome Studios har utført jobben bra. Grafikken er fin med forholdsvis detaljerte modeller og lang synsrekkevidde. Kuttscenene i spillet er også godt laget, spesielt introduksjonsfilmen som forteller et kort resymé av Ty 1.

Musikken er tvers i gjennom australsk, og det fungerer. Selv om spillet i seg selv er ganske ukarakteristisk bringer musikken en etterlengtet stemning til Tys eventyr. Dessverre er ikke hele lydfronten like god, og blant annet stemmeskuespillet skuffer. Flere av karakterene høres ut som forvrengte frosker, og protagonisten selv har et heller labert ordforråd. Han slenger ut de samme kjepphøye kommentarene gang på gang.

Konklusjon
Uten å bringe noe spesielt nytt til plattformsjangeren er Ty the Tasmanian Tiger 2: Bush Rescue et spill som kan by på en grei mengde moro, særlig for barna. Robotene, boomerangene og kjøretøyene gjør spillet forholdsvis interessant og spennende, men om kort tid vil nok Ty 2 gå i glemmeboken. Nye plattformspill kommer på markedet hele tiden, og det skal en del til å stå ut i mengden. Men er du 12 år og på utkikk etter et nytt spill er Ty the Tasmanian Tiger 2 et godt alternativ.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden