Anmeldelse

Warhammer 40.000: Dawn of War

Warhammer-universet har til nå sett ut til å være best egnet for avanserte brettspill fremfor gode dataspill. Warhammer: 40.000: Dawn of War kommer imidlertid med løfter om et strategispill av episke proporsjoner. Holder disse vann?

Side 1
Side 2
Side 3

Lyd + bilde = Prima!
I Dawn of War får du servert grafikk av meget høy standard. Ikke bare er det pent og med nær perfekte animasjoner, her er også detaljer svært sterkt vektlagt. Disse detaljene legges merke til ved bruk av de glimrende kamerafunksjonene. Her kan du zoome og vri alt det ditt bankende spillhjerte begjærer. Hvordan du bruker kamera kan også ha utslag på hvordan du gjør det i spillet, dermed gir det spillbarheten et ekstra puff i riktig retning.

Kampene fremstår som spektakulære og intense ved hver eneste anledning. Store eksplosjoner, prosjektiler som suser i alle retninger, og mennesker som flyr hjelpeløse gjennom lufta er noen av detaljene som sørger for slag med nerve og visuell karisma. Dessuten vektlegges også her små detaljer, slik som unike "dødsscener" og ulike blodspruteeffekter.

Det eneste som kanskje ikke er fullt på høyde er filmklippene vi får servert innimellom oppdragene. Disse innehar samme grafikk som i selve spillet, ikke at dette er dårlig, men man kunne med hell ha lagt mer arbeid i disse. Nå er dette kun en bagatell i forhold til spillbarheten, men historiescener a'la introduksjonen kunne absolutt skapt enda mer atmosfære og innlevelse.

Lyden holder også jevnt over høy kvalitet, både på effektene og stemmegivningen. Igjen er det under kamp at lyden virkelig viser deg hvem som er sjef. Intensiteten blir underbygget av presise og ikke minst virkelighetsnære effekter, som tatt ut av en "ekte" fremtidskonflikt. Stemmegivningen er med enkelte unntak troverdig og god, særlig orkene er hysterisk morsomme. Disse snakker kav cockneydialekt, noe som gjør de fremstår som enda større originaler enn hvis man kun ser på det visuelle.

Kommentarer fra de ulike enhetene mens du spiller er varierte, men ikke mer enn at du kan risikere litt slitasje på grunn av stadige repetisjoner. Dessuten er en del fraser noe lange. Dette er bare sjarmerende i starten, men kan bli noe irriterende etter hvert som spillet går sin gang. Musikken er også grei, men langt i fra fantastisk. Jeg la rett og slett ikke merke til den mens jeg var oppslukt i spillet, noe som ikke nødvendigvis er negativt. Det er ingenting som er verre en irriterende og ikke minst repeterende musikk på et ellers godt spill, det slipper du heldigvis i Dawn of War.

Konklusjon
Dawn of War har alt som skaper et glitrende sanntidsstrategispill, og det kan faktisk sies å være blant de aller beste i sin sjanger uavhengig av tidsperspektiv. Det er i det hele tatt vanskelig å finne noen store minuser. Noe som trekker litt ned er lengden på enspillerdelen, og det faktum at man kun ser konflikten fra menneskenes perspektiv. Hadde det ikke vært interessant å kunne spille et par oppdrag med de andre fraksjonene for å se den utviklende historien mer fra deres side? Det eneste som virkelig er beklagelig ved Dawn of War er at vi i Gamer.no dessverre ikke har hatt muligheten til å skrive en omtale før nå. Men som du sikkert vet, sent er nesten uten unntak bedre enn aldri.

- Walk softly, and carry a big gun.
Force Commander, Blood Ravens, 3rd Company.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden