Kommentar

Kommentar: Kinects fremtid

Kamera går, men hvor blir det av stjernene?

1: Side 1
2: Side 2

SAN FRANCISCO (Gamer.no): Den regelmessige X-messen arrangeres omtrent hvert år av Microsoft. Her presenterer selskapet sine kommende spill for Xbox 360, samt PC-titlene til den kanskje noe glemte Games For Windows Live-plattformen. Denne gangen var messen lagt til teknologihovedstaden på den amerikanske vestkysten, og slik situasjonen i spilbransjen er nå, skulle man tro selskapet ville bruke messen til aggressiv fronting av sin nye teknologi.

Jeg tenker selvsagt på Kinect-kamerateknologien til Xbox 360-konsollen. Etter sin lansering høsten 2010 har Microsoft solgt flere millioner av kameraet som gjør spilleopplevelsen kontrollerfri, men jeg har til gode å se et spill jeg har lyst å spille – et spill som er genuint morsomt i kraft av Kinect-teknologien. Jeg er ikke interessert i teknologidemoer som Kinect Joy Ride, Kinect Adventures og så videre.

Konkurrentene gir gass

Det er essensielt for Kinect sin suksess og Xbox sitt renommè at de millioner som har kjøpt kameraet får oppfølging i form av at det kommer nye titler designet for teknologien. Hvis ikke sitter alle sammen i en ombygd stue med et kamera de brukte i fem minutter da de skulle hoppe opp og ned mens en flåte fløt nedover en elv på skjermen.

Gunstringer later til å tilføre Kinect-universet lite nytt.

Deres argeste konkurrent, Sony, viste på sitt arrangement for noen uker tilbake at de har kommet en lang vei når det gjelder å implementere Move-kontrolleren i allerede eksisterende franchiser. I tillegg til de klassiske utgivelsene av meningsløse Move-titler som The Shoot, The Fight og så videre, har både Killzone 3 og SOCOM: Special Forces fått en vellykket implementasjon av teknologien.

De aller beste spillene er selvsagt de som er utviklet for en spesiell type teknologi, men med både Killzone 3 og SOCOM har Sony maktet å legge Move-støtte som en god ekstrafunksjon til spillet, og med det gi spillerne en ny måte å spille på.

Må ta et spadetak

Det er ingen tvil om at dersom 8 millioner solgte Kinect-enheter stemmer, er det en rekke utviklere som banker på Microsofts dør, ivrige etter å gi ut spill med teknologien. Det likevel helt avgjørende for innholdskvaliteten at Microsoft ikke stoler på at andre skal gjøre jobben med å ta Kinect frem i lyset – her må man også feie for egen dør.

Det siste og akk så tragiske eksemplet er Nintendos Wii-konsoll, hvor spillene som utvikles av dem selv holder svært høy kvalitet, mens tredjepartsutviklere i stor grad har konsentrert seg om å lage bevegelseskontrollert skrap på kortest mulig tid for å kapitalisere på konsollens salgssuksess.

Ah, vi må faktisk lage spill vi også?

Det er nærliggende å tro at Microsoft selv må lage de teknologiutnyttende og definerende spillene til Kinect om dette er noe jeg som spiller en del skal ha behov for å ha i stua mi. Til tross for at jeg kanskje kan oppfattes som en konservativ røst er jeg ikke teknologifiendtlig. Hovedessensen er at nyintrodusert teknologi må innovere og gi meg en ny måte å ha det morsomt med en spillkonsoll på – ikke kamuflere seg som en ny vin og skape et behov som ingen er tjent med.

Etter å ha overvært X11-messen sitter jeg med en blandet følelse angående Microsofts Kinect-satsning fremover. Tre spill ble vist frem på messen. Alle er fra tredjepartsutviklere, og til tross for at det er noe for enhver, varierer det fra det uinteressante til det svært spesielle.

Gunstringer

Det første og minst spennende Kinect-spillet som ble vist frem er Twisted Pixel-utviklede Gunstringer. Dette er på veldig mange måter en såkalt skinneskyter hvor du styrer en marionettcowboy med revolver i den ville vesten, uten at det er noe spesielt overbærende historie vi fikk vite om i sniktittversjonen.

Spillet fungerer på den måten at du styrer hvor i løypa cowboyen løper med venstre hånd. Dette for å komme unna steiner som kommer rullende mot deg eller andre fysiske hindre som oppstår når kameraet som er rett bak deg presser deg fremover.

Marionett-desperado mot ballongmann. Enkelt!

Høyre hånd brukes til å «male» over målene som dukker opp på skjermen, og i det du har tegnet over så mange mål som du har kuler i revolveren din, rister du på hånden og cowboyen skyter målene en etter en med sin revolver. Det virker som om at litt av essensen med spillet er at du skal få en slags våpenfølelse av å dra fingeren opp fra siden av låret og peke på skjermen, uten at jeg helt klarer å få noen god følelse av det.

Gunstringer ser dessverre ut til å bli nok en tittel som kan få teknologidemo-stemplet – rettmessig også hvis ikke spillet blir mer givende enn hva det var i sniktittversjonen.

Sesame Street: Once Upon a Monster

Det andre spillet som ble vist frem på messen var barnespillet basert på den engelskspråklige versjonen av Sesam Stasjon. Double Fine står bak, og har legenden Tim Schaefer blant sine ansatte. Fra den kanten har vi blant annet fått Brütal Legend og det nylig utgitte Stacking.

Spillet handler om Elmo, Cookie Monster, Oscar og kompani som finner barneboken titulert det samme som spillets undertittel, og blir en del av bokens handling. Som dere sikkert skjønner er dette et spill som befinner seg langt unna alt av skytespill og andre voldsepos. Selv om spillet kan spilles i enspiller, lages det som en samarbeidsopplevelse som er ment for barn og foreldre. Spillet utformes etter de samme pedagogiske idealene som Sesame Street lenge har vært kjent for, og skal lære barn livsvisdom som empati samt samarbeidsevner.

Kakebursdag på Kinect.

Sesame Street blir noe flatt og uengasjerende for den vanlige Xbox-spilleren, men det er nok en god plan hvis Microsoft har en strategi om å gjøre konsollen sin fristende for et bredere publikum. Det benytter ikke Kinect på noen radikal måte, men inneholder varierte oppgaver. I løpet av spillingen måtte jeg både danse, hoppe og strekke hendene i været for å plukke frukt.

Til tross for at dette gjerne er et spill for barneforeldre, ser jeg klare begrensninger med tanke på lokalisering. Double Fine har ikke sagt noe om dette blir et spill som får noe ut over engelskspråklig lokalisering, og da blir det et problem å få store deler av europeiske barnefamilier til å kunne ha noe nytte av spillet. Her i Norge har vi jo heller ikke den samme kjennskapen til Sesame Street og figurene som er med der, ettersom vi i mange år har hatt en norsk NRK-produsert variant i Sesam Stasjon – hvilket muligens andre land også har.

1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden