Rocket Arena.
Sniktitt
Rocket Arena. (Foto: EA)

Rocket Arena

Når Rocket League møter Ratchet & Clank og Super Smash

Vi har testet EAs nyeste skytespill og storkost oss.

Et helt år etter spillets opprinnelige annonsering under fjorårets E3, ble Rocket Arena nettopp avslørt på nytt som en del av EAs stadig større satsing på små indie-utviklere. Konseptet er fremdeles det samme som den gang: To lag á tre spillere ryker i tottene på hverandre med raketter og superangrep, og målet er å slå motstanderne ut av banen.

Det er enkel og uskyldig spillmoro, og etter tre timer med en håndfull av spillets helter og moduser, er vi overbevist om at dette har det som skal til for å bli knallgod underholdning for både store og små.

Fargerik fremtid

Rocket Arena er satt i et lyst og fargerikt fremtidsunivers hvor en rekke svært ulike naturlige omgivelser har slått rot. Universet, først og fremst kjent som Crater, har litt av hvert å by på, med alt fra typiske jungeltempler og iskalde borger, til fargerike undervannsbyer og fremtidsmetropoler høyt til værs.

Rocket Arena.

Det er et utrolig fargerikt sted, litt som om man har kombinert alle mulige fantasy-univers på en og samme tid. Det er ingen forsøk på å knytte de forskjellige banene sammen – i stedet virker det som om utviklerne utelukkende har brukt ren fantasi for å gjøre hvert område så unikt og flott som mulig, og det er synes.

Det er noe Ratchet & Clank-aktig over utseendet, og jeg er spesielt imponert over en håndfull små, detaljerte animasjoner. Et knalleksempel er hvordan jeg allerede i opplæringsdelen la merke til hvordan ungfolen Jayto silkemykt kastet våpenet sitt bak skulderen idet han ladet om. En komplisert manøver som ikke bare viser at figuren er vågal, men at han også er erfaren og glad i å vise seg fram. Alle figurer har flere slike små særtrekk, og det aller meste ser utrolig forseggjort ut.

Alt i alt er det dermed snakk om et friskt og spennende univers for det som i all hovedsak er en ganske klassisk vri på prosjektilbaserte skytespill. Ved spillets kjerne er målet med Rocket Arena ikke noe særlig mer avansert enn å skyte hverandre med raketter, men det er fint at det er gjort litt mer ut av det.

Hero shooter med stor «H»

I tillegg til å være ti helt separate spillbrett, står lokasjonene også for hver av de ti helteskikkelsene spillet har ved lansering. Den lukkede testeversjonen vi fikk leke oss med lot oss velge mellom seks figurer tilgjengelige på tvers av spillets tre mest grunnleggende moduser, og de seks hadde alle litt forskjellig å by på.

Blastbeard skyter for eksempel kanonkuler og kan aktivere et angrep som blåser vekk alt i nærmeste omkrets; undervannsheltinnen Amphora kan dukke under bakken og kaste fiender til værs som en massiv geysir; mens Izell hiver rakettspyd og kan kaste seg etter fiender over svært lange avstander. 

Rocket Arena.

Figurene har med andre ord svært ulike egenskaper, og dette gjør de egnet til vidt forskjellige oppgaver i kampens hete. Skarpskytteren Boone kan for eksempel skyte fiender på lange avstander og overvåke store områder ved hjelp av kjæleøgla hans, mens jyplingen Rev og hennes svevebrett egner seg ypperlig når man spiller «Rocketball» (hvor poenget er å frakte en ball til spillerens målsone mens man forsvarer sin egen).

Dette merker jeg også når jeg bytter mellom de ulike, og det er egentlig ingen dårlige figurer her. Jayto er kanskje den mest anonyme, med sin veldig typiske spillestil, raske raketter og enkle egenskaper, men alle spill trenger en standardklasse.

Unngå, dukk, dypp, dykk og unngå

Uansett hvem man spiller som, går det som regel unna i Rocket Arena. Den vanligste modusen er selvfølgelig en typisk «team deathmatch»-variant hvor to lag med tre spillere hver skal skyte hverandre ut av banen.

For å gjøre det hele så barnevennlig som mulig, er det ikke snakk om at figurene tar skade av skuddene, men at de i stedet har et såkalt «blast meter» å forholde seg til. Dette er ikke ulikt helsemåleren man har i Super Smash Bros.-serien, hvor man flyr lenger og lenger vekk når man blir truffet etter hvert som man man får flere og flere poeng.

Det er en spennende vri, og muligheten til å søke dekning, dukke unna skudd i luften og å redde seg inn igjen ved hjelp av spesialevner kommer godt med.

Rocket Arena.

Likevel er det litt vanskelig å ha kontroll på alt som skjer når man først befinner seg midt i skuddvekslingene. Kartene i Rocket Arena er nemlig ikke enormt store: Dette sikrer at man alltid er i nærheten av handlingen, men sørger også for at det aldri går lang tid mellom hver gang man blir angrepet selv.

Og når man først angripes og begynner å sveve gjennom luften, er det fort gjort å miste kontrollen helt. Særlig når man er alene mot flere motspillere, er det nærmest umulig å ikke bli skutt av gårde i løpet av veldig kort tid. Det er aldri deilig å ikke føle at man har kontroll, og det samme gjelder når man overrumples i Rocket Arena. Jeg skulle rett og slett sett at det fantes enda flere måter å unngå skade på.

Men det er også det mest negative jeg har å si om de snaut tre timene jeg har tilbragt med spillet. 

Konklusjon

Ved første øyekast er Rocket Arena akkurat uskyldig, fargerikt og morsomt nok til å potensielt karre til seg en plass i den stadig mer befolkede flerspillersjangeren. Spillets fokus på lagbasert og ufarlig rakettkasting er et tydelig frieri til den yngre garde, samtidig som spillet også er dypt og utfordrende nok til å tilfredsstille de litt eldre spillerne. 

Rocket Arena.

Det Ratchet & Clank-aktige utseendet er svært tiltalende, med figurer, animasjoner og effekter som virkelig er en fryd for øyet. Dette, sammen med det hurtige tempoet i kampene kan definitivt komme til å treffe mange rett i hjerterota, og får man med seg to venner på moroa vil det være enormt mye moro å hente her. 

Sett over ett er det lett å sammenligne spillet med Rocket League. Og det er ikke bare fordi begge spillene har «Rocket» i navnet, men fordi det i tillegg er noe øyeblikkelig tiltalende ved begge to. På samme måte som Psyonix' bilfotballspill, tar det svært kort tid før man er komfortabel med det meste Rocket Arena har å by på, samtidig som det er masse spennende å låse opp og mestre for de ivrigste spillerne. Og så er det selvfølgelig også fokuset på kamper mellom tre og tre spillere som gjør det lett å trekke paralleller. 

Hvorvidt utviklerne faktisk klarer å selge inn Rocket Arena til resten av verden, er imidlertid en litt annen sak. I en tidsalder hvor flere og flere spill av denne typen er gratis (og Fortnite fortsatt eksisterer), er et spill som koster i nærheten av 300 kroner kanskje en litt for markant innkjøpspris for enkelte. Akkurat dette gjenstår det selvfølgelig å se, men jeg er i hvert fall sikkert på at alle som investerer i Rocket Arena kommer til å komme fornøyd ut av det.

Rocket Arena kommer til PC, PlayStation 4 og Xbox One den 14. juli. Spillet vil cross-play mellom alle plattformer ved lansering.

Kommentarer (0)

Forsiden akkurat nå

Til toppen