Anmeldelse

F1 Race Stars

Megasport i helsprøtt miniformat.

Roen senker seg over banen, og motorene har lavt turtall. Sjåførene sitter dypt konsentrert i kjøretøyet sitt. Plutselig tennes et rødt lys. Så et til. Tre lys, fire, fem. Førerne trekker pusten og er klare til å reagere på instinkt. I det lysene slukkes begynner kjøretøyene å bevege seg, og volumet eksploderer. Løpet er i gang!

Slike scener har du sikkert sett på TV, men det er omtrent den eneste likheten mellom virkelighetens Formel 1 og F1 Race Stars.

Codemasters har sittet på rettighetene til F1-merkevaren de siste årene. Årlig har de sluppet nye spill basert på den populære motorsporten, med stort hell. De har lykkes med å kombinere realisme med god spillbarhet, og har høstet gode kritikker for sine gjennomføringer. I år har de imidlertid ikke nøyd seg med F1 2012, men har også lansert nettleserspillet F1 Online og nå altså F1 Race Stars.

Verdens sprøeste bilrace?

I F1 Race Stars kan du glemme alt du kan om Formel 1. Codemasters har nemlig latt kjøretøyene rykke ned noen divisjoner og nedjustert hestekreftene betraktelig. Her serveres et gokartspill som ikke handler nevneverdig mye om Formel 1, og i stedet fokuser på ren actionfylt moro fremfor realisme. Så fort løpet starter er det full jakt på spesialkrefter som ligger strødd rundt på banen. I hovedsak er dette krefter som saboterer motstandernes kjøretøyer. Dette er nok gammelt nytt for alle som er kjent med spillet som mer eller mindre har definert sjangeren: Mario Kart. Codemasters har riktignok ikke vært spesielt kreative når de har utformet superkreftene. Mario Karts kjente bananskall ødelegger for de som måtte kjøre over dem, mens F1 Race Stars' klonede variant er en blå boble. Varmesøkende raketter har form som røde bobler, mens gule bobler spretter rundt på brettet til de treffer et kjøretøy.

Akkurat som i virkeligheten er spillets elleve baner spredt rundt omkring på koden. Hver og en av dem er plukket ut fra løpene i årets sesong. Det begynner i velkjente omgivelser med tribuner, røde og hvite kantsteiner, og en haug med kjente reklameplakater. Men så fort løpet er i gang og minibilene kjører ut av stadionområdet ser du alt annet enn det du forventer i et Formel 1-løp. Omgivelsene ser ut som miniatyrer laget av papp og plastilina, i en parodisk utgave av landet man befinner seg i. For eksempel går løpet i Japan delvis på toppen av t-banevogner, og man må unngå enorme sumobrytere som stiller seg i veien for deg. I Brasil er det karneval som til stadighet hindrer gjennomkjøring. Italia byr på racing på viadukter og med romerske legioner som hindringer. Du får også oppleve kjøring på en trafikkert Autobahn, opp og ned i berg-og-dal-baner, et race gjennom ørkensand og løp som går nedover en elv.

Musikken byttes også ut, alt etter hvor i verden man kjører. I Singapore og Japan lytter du til østlig musikk, mens latin-amerikanske lydspor spilles i Brasil. Den eneste banen som har vesentlig mye til felles med sin virkelige motpart er Monaco. Sannsynligheten er stor for at du kjenner igjen denne banen, ettersom den har gjort sin opptreden i både Need for Speed, Gran Turismo, Asphalt, og en rekke andre bilspill gjennom tidene.

Merkelig tolkning av Formel 1-begreper

Når det først er besluttet å knytte spillet til F1-merkevaren beholdes også noen kjente elementer. Alle banene har et par depotstopp som man trenger å ta turen innom når gokarten begynner å svikte. Normalt ser jeg på mekanikerne i Formel 1 som svært effektive, men de har tydeligvis et forbedringspotensial. Her holder det nemlig å kjøre gjennom depotområdet for å få en overhaling. Det skal absolutt ikke sløses med spilletid, og intet øyeblikk skal føles kjedelig.

Videre har gokartene mulighet til å benytte KERS. I virkeligheten brukes KERS til å lagre energien ved bremsing, for senere å øke akselerasjonen. I spillet lades KERS ved å slippe opp gassen i korte intervaller innenfor en KERS-sone som det finnes et par stykker av på hver bane. Mer klassiske turbosoner som du kun trenger å kjøre over for å øke hastigheten er det også flust av.

Sikkerhetsbilen er et kjent fenomen ved Formel 1-løp. Hensikten er blant annet å hindre farlige situasjoner etter en ulykke. Dersom en gokart kræsjer i noe som helst i dette spillet vil kun farten reduseres. Sikkerhetsbilen kommer bare ut som et resultat av spesialkrefter. Hovedeffekten er at løpets leder må redusere farten, og blir tvunget til å holde seg bak denne en stund. Sånn sett samles feltet litte grann og gjør det mulig å ta igjen et forsprang. Men stikk i strid med virkeligheten blir man faktisk oppfordret til å kjøre forbi så mange som mulig når sikkerhetsbilen gjør sin entré.

Morsomt å sabotere, kjedelig å kjøre

Det er tydelig at Codemasters ønsker å fokusere på underholdning ved uforutsigbarhet. Alle løpene starter omtrent likt. I det sekundet de røde lysene slukkes fyker hver minibil i full fart framover. Mange av dem klarer å karre til seg sine første spesialkrefter, som fører til det komplette kaos på banen. Ettersom alle gokartene ligger såpass tett skal det godt gjøres å ikke bli truffet av en eller annen ødeleggende faktor. Spillet er dessuten designet for å unngå at noen dominerer for mye. Hvis du ligger langt bak får du ofte spesialkrefter som transporterer deg langt framover på et øyeblikk. Ligger du i midten er det ofte sikkerhetsbilen du får som din spesielle evne. Forøvrig er de fleste spesialkreftene designet for å ta de foran deg, ikke bak deg. Det er helt klart enklere å gå fra topplassering til bunnplassering på få øyeblikk, enn motsatt.

Likevel skjer det nesten hver gang: En av gokartene klarer å oppnå et såpass stort forsprang at den er utenfor rekkevidde av konkurrentenes skitne triks. Det burde i teorien være mulig å ta igjen dette forspranget, men ettersom din gokart ligger nærmere de andre, blir du utsatt for all mulig sabotasje. Da skulle man kanskje tro at det er veldig behagelig å være denne ledende gokarten som har gjort det mesterstykket å sikre seg dominans. Akk, nei! Aldri før har jeg opplevd det som så kjedelig å lede et racingspill. Det er ensomt, og banene er ikke spennende å kjøre solo på. Det som er morsomt med spillet er å bruke spesialkrefter og sabotere for motstanderne.

Det er viktig å bli kjent med banen for å lykkes. Det er ikke mulig å skrense, eller gjøre brå svinger. Det viktigste er å finne idealsporet for å klare svingene med høyest mulig hastighet. Om du ikke klarer å ligge innenfor banen vil gokarten miste mye av farten på et øyeblikk. Ofte lønner deg seg også å være generøs med bremsepedalen før en krevende sving. Alt dette er kun utfordrende i starten, og kommer av seg selv når man har kjørt noen runder på den samme banen. Spillet har forøvrig tre vanskelighetsgrader som bestemmer hastigheten på kjøretøyene.

Hvert av årets 12 lag og 24 sjåfører i Formel 1 er representert i karikert utgave. Figurene med overdimensjonerte hoder og smørblide bikk, vinker til hverandre og fomler med å få på hjelmen før start. Hvert lag har en bitteliten spesialfordel. Velger du en av Red Bulls sjåfører får de en økt dragsugeffekt ved å ligge bak en annen bil. McLaren byr på muligheten til å bytte spesialkrefter. Utover det er føreren kun en figur. Det spiller ingen rolle om du velger Fernando Alonso, eller Felipe Massa, siden begge kjører røde Ferrari biler. For å få et bedre utvalg har utviklerne også puttet inn to fiktive lag med lilla og rosa biler. Jeg mistenker at dette er kun for å kunne tilby kvinnelige sjåfører.

Ulike modus for økt variasjon

Å kjøre et enkelt løp kan være greit for å bli kjent med banen, men blir fort lite utfordrende. Alternativt kan du forsøke å kjøre alene mot klokka, men ettersom spesialkreftene ikke hører hjemme her syntes jeg det ble kjedelig omtrent før jeg startet. Det blir litt mer spennende med mesterskap i karrieremodus. Selv om dette i sin enkleste form kun er en samling av enkeltløp, har det mer å by på. Noen mesterskap har som mål å sanke flest poeng på andre måter enn å være førstemann til målstreken.

Den mest spennende varianten er kanskje slalåmkjøring. Rundt omkring på banen står det fargekodede porter. Det spiller ingen rolle hvilken farge du velger, men om du klarer å treffe den samme fargen hver gang får du bonuspoeng. En annen variant gir kontinuerlig poeng ut fra plasseringen til enhver tid. Det er spennende ettersom rekkefølgen ofte endres i løpet av en runde. En tredje mulighet er å kjøre med begrenset bensintank. For å henge med må du til stadighet kjøre over bensinpumper som ligger strødd rundt på banen. Ulempen med full tank er at bilen går mye saktere grunnet den ekstra vekten. Kanskje vil du utfordre deg selv ved å kjøre banene speilvendt? Alt dette bidrar til variasjon, og holder interessen oppe i noen halvtimer ekstra, men neppe noe mer.

Å vinne, eller i det minste havne på pallen i et mesterskap låser opp nye mesterskap. I tillegg vinner du endel annet dilldall, som for eksempel lyder på bilhornet. Jeg savner muligheten til å låse opp noe som gjør spillet mer spennende. Gjerne flere baner, eller muligheter til å forbedre gokarten min. Sett bort fra egen erfaring har du like stor mulighet til å vinne ditt første løp som ditt hundrede.

Spillet blir mer interessant når man spiller mot en venn. Dette støttes både ved delt skjerm og over Internett. Dessverre har anmeldereksemplaret vi fikk tilsendt skrudd av muligheten for spill over Internett, så jeg har kun testet delt skjerm. Det blir naturligvis mer uforutsigbart når andre mennesker styrer de andre gokartene. Det er også morsommere å knuse en venn, enn en fiktiv Michael Schumacher. Dessuten er det et visst sosialt aspekt ved å sitte ved siden av hverandre og konkurrere. Grunnet de ulike spesialkreftene blir løpene såpass kaotiske at den mest erfarne spilleren ikke nødvendigvis vinner hele tiden.

Jeg har testet spillet både til PlayStation 3 og til PC, og dette slår meg først og fremst som et konsollspill. Spillet er så og si identisk på begge plattformer, men de fleste finner det mer attraktivt å spille flerspillerdelen tilbakelent i en sofa, enn i hver sin kontorstol. Jeg synes forøvrig PC-versjonen bærer preg av hastverksarbeid. Det har nemlig ikke støtte for mus. For å navigere i menysystemet må man ty til piltaster og F-taster. Skal man spille flerspiller kan kun én spiller bruke tastatur, mens de andre må benytte håndkontrollere.

Konklusjon

F1 Race Stars er et trygt alternativ til Mario Kart, og byr på mye av det samme. Det er nok variasjon på banene til at de gir ulike opplevelser, men spillet er dessverre ikke spesielt slitesterkt. Etter å ha vært gjennom alle løpene noen ganger blir det for kjedelig. De ulike modusene haler ut spillet litt, men ikke nok. Forskjellen mellom lagene er såpass liten at jeg aldri foretrekker en gokart framfor en annen. Jeg ønsker meg flere muligheter, og økt vanskelighetsgrad etterhvert som jeg har blitt kjent med spillet.

Å nedgradere noe så potent og seriøst som Formel 1 til et gokartspill er et merkelig valg. Jeg sitter igjen med tanken om at Codemasters melker lisensen for alt den er verdt. Noen kjente fjes, og noen bruddstykker av banene er omtrent alt som står igjen av den originale motorsporten. For barna kan det nok gi endel timer med god underholdning, men som et racingspill blir det for tynt. Neste gang jeg skal spille noe med påklistret F1-logo forventer jeg mer hestekrefter, og flere muligheter.

Vurdering


PS3 | Windows
Nokså godt

F1 Race Stars Windows

F1 Race Stars PS3

F1 Race Stars Windows Windows 6/10 X360 PS3 6/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 16. november 2012
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Codemasters
  • Utvikler: Codemasters

Beste priser

Nedlasting 176,- Til butikk

F1 Race Stars PS3 PS3 6/10 X360 Windows 6/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 16. november 2012
  • Plattform: PlayStation 3
  • Utgiver: Codemasters
  • Utvikler: Codemasters

Kommentarer (3)

Forsiden akkurat nå

Til toppen