Anmeldelse

Guacamelee!

Meksikansk moro det er verdt å få vondt i fingrene av.

Tommelen verker og jeg har gått tom for banneord. I sine mest intense stunder er ikke indieperlen Guacamelee! en spesielt avslappende opplevelse, men det er likevel et av de festligste eventyrene PlayStation 3 har servert på lang tid.

Velkjent og unikt

Når et spill vasser såpass dypt i meksikansk kultur at selv tittelen er en vri på en nasjonal saus er det kanskje slapt å servere en taco-sammenligning. Men det er vanskelig å dy seg for Guacamelee! er nemlig litt som taco på fredagskvelden. Ingrediensene er velkjente saker, men tilberedt på den riktige måten smaker det jammen meg grisegodt likevel.

Guacamelee! kombinerer nemlig tradisjonell plattformhopping i 2D med «beat-em-up»-sjangerens febrilske knappetrykking. Her handler det om å sprette over dype avgrunner, finne bortgjemte skatter og slå ihjel fiender til jomfruen er reddet fra et svakt belyst tempel. Klassiske greier altså, men Guacamelee! er på ingen måte noen slapp kopi man finner i den digitale billighylla på PlayStation Store.

Snarere imponerer denne lille røveren med en fantastisk selvtillit og egenart som er forankret i et bunnsolid fundament. Man finner ofte indie-stempelet på bulkete spillopplevelser som får pluss i margen for å være søte og kreative, men de små kanadiske utviklerne i Drinkbox har ikke ofret det ene for det andre. Istedet har gjengen snekret sammen et velpolert eventyr som flyter godt fra start til slutt, og min lille «bug-detektor» oppdaget ikke en eneste bug før spillets aller siste boss hang kjeven sin fast i bakken.

Slåssing i to dimensjoner

Historien starter i en søvnig meksikansk landsby som får ublidt besøk av dødsrikets armeer. Når den lokale skjønnheten blir kidnappet må den stumme agave-bonde Juan Aguacate brette opp ermene og ta på seg slåsshanskene. Historien er kanskje ikke all verden, men en jomfru i nød er jo motivasjon nok.

Som tidligere Lucha Libre-wrestler vet Juan hvordan man deler ut juling, og det er jammen meg befriende å styre en plattformhelt som møter fiendene med knyttet neve. I starten er slåssingen svært simpel, men å denge løs på skrale skjelettmenn vekker noen primale instinkter Mario's hodehopping ikke kan matche.

Etterhvert kan man både lære og kjøpe nye triks, og sakte avdekkes et utfordrende kampsystem som sjeldent slutter å underholde. Spark, slag, uppercuts og slengettriks kan kobles sammen i lange og saftige kombinasjoner, og Guacamelee! tvinger deg til å tenke kjapt og trykke kjappere. Slåssingen er stort sett en fryd, men spillets brutale bosser får virkelig F-ordene til å smelle mot skjermen. For selv om en utfordring alltid er velkommen, straffer sjefskampene deg i hardeste laget hvis ikke hele kamprepertoaret strømmer gjennom blodet.

Svart magi spiller også en rolle, og gjennom spillets gang lærer man diverse spesialtriks av en snakkende geit. Etterhvert kan man spurte opp vegger, transformeres til en hissig høne eller reise til og fra dødsriket med et simpelt tastetrykk. Juan er i det hele tatt en mann med mange talenter, og spesielt denne hoppingen mellom dimensjonene blir etterhvert et svært sentralt element i eventyret.

Små deler av brettenes arkitektur forandrer seg avhengig av hvilken verden du befinner deg i, og plattformhoppingen blir en smule verre når vegger som eksisterer i vår dimensjon, forsvinner i dødsriket og vice versa. Det samme gjelder kampene, hvor enkelte fiender kun kan bekjempes i deres verden og omvendt.

Etterhvert utarter kampene seg til svært kompliserte masseslagsmål hvor fiender i forskjellige dimensjoner angriper deg og man stadig må reise tur-retur mellom dimensjonene. Det er som Portal møter Final Fight i en bakgate i Tijuana.

Dimensjonshoppingen er svært godt implementert, men blir egentlig ikke sentral før halve spillet er unnagjort. Drinkbox kunne gjerne utforsket dette konseptet enda mer, men i det minste er det mye potensial her i en eventuell oppfølger. Likevel står det ikke på variasjonen i Guacamelee! og spillet tilbyr en konstant flom av artige kamper og varierte oppgaver som øker gradvis i vanskelighetsgrad.

Vakkert for øyne og øre

Med unntak av de fordømte bossene som kan bremse spillet for de mindre dyktige av oss er spillets hovedhistorie unnagjort på fem-seks timer. Sammenlignet med de mest omfattende plattformeventyrene er det nesten som forløper-størrelse å regne. Heldigvis kan man alltid farte tilbake til gamle trakter, og verdenen blir noe større og mer tilgjengelig når man fått tilgang til alle spesialtriksene.

Guacamelee! tilbyr dessuten muligheten for litt lokalt samarbeid i sofaen og spillet blir hakket lettere med en kompis ettersom skurkene verken blir flere eller tøffere. Inkludert i prisen får man også en Vita-versjon, som visstnok gir mulighet til å spille gjennom eventyret på forskjellige plattformer.

Dette korte, men helsprø eventyret er ikke bare utrolig festlig å spille igjennom, det er også et svært flott å se på. De sjarmerende miljøene slår seg aldri til å ro med å kun være bleike kulisser, og fyller skjermen med latinsk liv og varme. Kaktusene svaier rolig i vinden, små barn leker i gatene og i fjellene laver snøen ned foran en døsig kveldssol.

Verdenen er fylt med sterke farger, og de varierte omgivelsene og pussige figurene er tegnet med en enkel, men samtidig vakker og artig strek. Brettene er akkompagnert av et herlig musikkspor, hvor tradisjonelle Mariachi-instrumenter sprites opp i moderne komposisjoner som jazzer deg klar til kamp. Guacamelee! føles som en eneste stor hyllest til meksikansk kultur og myter, og det er jammen meg ikke verst for et indiespill fra kalde Toronto.

Konklusjon

Kalenderen viser kanskje 2013, men to dimensjoner er fortsatt nok til å lage knakende god underholdning. Guacamelee! kombinerer intens knappemosing med tradisjonell plattformhopping, og krydrer det hele med kreative interdimensjonale sprell. Resultatet er et av de artigste spillene på PlayStation hittil i år, som sprudler over av fantasifull action og meksikansk sjarm.

Den eneste store synden Guacamelee! begår er at det ikke varer noen timer til, men kanskje er det nettopp den korte lengden som gjør opplevelsen såpass oppslukende og intens. Spillet inkluderer dessuten en velfungerende samarbeidsmodus, så det er ingenting i veien for å kjøre gjennom dette fantastiske eventyret én ekstra gang.

Guacamelee! er i salg for PlayStation 3 (testet) og PlayStation Vita.

Vurdering


Guacamelee! PS3

Guacamelee! Vita

Guacamelee! PS3 PS3 8/10 Vita Windows

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 9. april 2013
  • Plattform: PlayStation 3
  • Utgiver: DrinkBox Studios
  • Utvikler: DrinkBox Studios

Guacamelee! Vita Vita PS3 Windows

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 9. april 2013
  • Plattform: PlayStation Vita
  • Utgiver: DrinkBox Studios
  • Utvikler: DrinkBox Studios

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen