Anmeldelse

Rogue Legacy

Friskt og overraskende tilskudd i plattformsjangeren.

Indiestudioet Cellar Door Games har ingen store titler under beltet, men det kan fort endre seg nå. Rogue Legacy er fullt av friske og spennende idéer som styrker 2D-actionspillsjangeren. Dette vesle spillet overrasker på mange måter, og er en av mine beste spillopplevelser hittil i år.

Til våpen!

Settingen er en typisk sverd-og-magi-verden. Du styrer generasjon på generasjon av krigere som alle sliter seg gjennom et uhyre stort slott fylt av grusomme fiender og feller, slik at du kan redde kongen. Noen dypere historie fins ikke, men den leder oss rett inn i hjertet av hva Rogue Legacy er: Et todimensjonalt sideskrollende eventyr som er veldig avhengighetsdannende, og med en meget høy vanskelighetsgrad. Rogue Legacy vil ta knekke på deg om igjen og om igjen, inntil frustrasjonen bringer deg helt til bristepunktet – men det er jo så moro!

Det er ofte mange fiender å forholde seg til samtidig.

Familiebedrift

Rogue Legacy er bygget som et «roguelike»-rollespill, og spiller på de aspektene som er typisk for sjangeren: tilfeldig regenererte brett, endelig død og høy vanskelighetsgrad. Gode eksempler på dette er Spelunky og The Binding of Isaac.

Utviklerne beskriver selv spillet som «rogue lite». Brettoppsettet er tilfeldig og vanskelighetsgraden er definitivt høy, men det har strengt talt ikke permanent død. I ekte «roguelike»-spill er døden endelig, og det er ikke helt slik i Rogue Legacy. Du må riktignok starte på nytt, men du mister ikke alle oppgraderingene eller gullet du skaffet deg. De har nemlig «gått i arv». Du blir brakt tilbake til menyskjermen, og der får du velge mellom tre av spillfigurens arvinger. Derfor er ikke Rogue Legacy like nådeløst som for eksempel Spelunky.

De tre figurene du kan velge mellom har fått utdelt tilfeldige klasser, særtrekk og evner. Heldigvis kan du bla frem og tilbake og se på alle sammen før du tar et valg. Det er viktig å velge den figuren som passer ditt mål for neste runde best. Noen særtrekk gjør det for eksempel lettere å utfordre en boss, som ADHD, mens andre er bedre å bruke på jakt etter gull.

Klassene du begynner med er ridder, magiker, barbar og kjeltring. Ridderne er forholdsvis gode på alt, mens magikerne er laget av glass, men har sterke magiske angrep. Barbarene har både lav styrke og magi, men har til gjengjeld veldig lang livslinje. Kjeltringen er ganske så dårlig på alt, foruten sterke kritiske treff. Etter hvert kan du låse opp andre klasser, hvor noen er mer nyttige enn andre. For eksempel gruverarbeider, ninja, snikmorder og den spennende lichen som får litt ekstra liv hver gang du dreper en fiende.

Alzheimers?

Figurenes særtrekk er fort mer avgjørende for din suksess enn klassen. Noen er ganske nyttige, for eksempel ADHD som lar deg løpe fortere. Andre er mer selvskadelige, som «ambilevous» hvor du er ekstremt klønete og kaster magien din baklengs, eller «vertigo» som tvinger deg til å spille hele den runden opp ned. Trekk som hypokondri (hvor figuren tar flere ganger så stor skade) er veldig morsomt å prøve, men om du ønsker å komme noen vei i spillet bør du styre unna disse.

Det går fremover

Gullet som går i arv kan brukes til å skaffe deg mer permanente oppgraderinger. Etter at du har valgt en arving blir du vist oppgraderingsskjermen. Her kan du kjøpe lenger livslinje, sterkere magi, åpne nye klasser, åpne butikker slik at kan handle med en smed, en tollkvinne og en arkitekt, og mye mer. Du får til syvende og sist veldig mange muligheter, og du må ta vanskelig avgjørelser mellom å kjøpe oppgraderinger som er hjelpsomme for en spesiell klasse, eller låse opp flere muligheter og skape variasjon.

Når du har låst opp de ulike butikkene kan du kjøpe nytt utstyr og evner etter hvert som du finner de tilhørende skissene eller runene. Pass bare på at du bruker alt du kan av gull ditt, hvis ikke tar slottsånden Charon resten. Dermed gjør han det umulig å spare over lenger tid. Du er helt avhengig av å finne mest mulig gull i løpet av en runde, slik at du får råd til de større oppgraderingene.

Uansett kommer du til å trenge alle oppgraderingene du har råd til, for om du kommer uforberedt vil Rogue Legacy være et nådeløst spill. Med det tilfeldige brettdesignet kan du bli utsatt for noen ekstremt utfordrende rom der du blir skutt og angrepet fra alle kanter av både gående og flygende fiender. Heldigvis er kontrollene meget enkle og presise, og senere i spillet vil du også låse opp meget gode bevegelsesevner.

En skummel mini-boss.

Fra verre til verst

Du begynner spillet med å gå inn i et stort slott med tilfeldig genererte rom og fiender. Jeg fikk flere ganger en Castlevania-følelse med små lite hint av Spelunky og The Binding of Isaac. Du beveger deg fra rom til rom, og etter hvert som du kjemper deg dypere inn i borgen kvitter du deg med fiender og plukker opp gull. På lik linje med spill som Dark Souls er det ingen av spillets områder som er stengt. Du har tilgang til alt, men om du ønsker å forsøke deg alle steder er en helt annen sak. Dersom et slag utsletter deg er det en god pekepinn på at du var på feil sted.

Slottet er delt inn fire områder. Du starter ved inngangen til slottet, i nord finner du tårnet, til øst ligger skogen og fangehullet ligger i sør. Selv om du har tilgang til alle disse områdene fra starten av, er det anbefalt å takle dem i en viss rekkefølge. Alle disse er voktet av mini-bosser og en stor boss. Når du har kvittet deg med alle fire får du tilgang til døren hvor den endelig bossen venter på deg.

De ulike områdene by på stor variasjon i både utseende og stemning. Fiendevariasjonen kunne imidlertid vært bedre. Det er over 60 ulike typer monstre her, men ettersom de ofte har samme form og bare forskjellige farger er tallet litt misvisende.

Et av de meget gode tilskuddene til Rogue Legacy er arkitekten. Han kan meget vel spare deg for mye frustrasjon. Du kan være i en situasjon hvor du etter mye om og men finner veien til bossen, men du er i en alt for dårlig tilstand til å slå ham. Mot å betale 70 prosent av gullet du finner i løpet av neste runde vil arkitekten låse brettoppsettet fra forrige gang. Bruk teleportøren rett innenfor inngangsporten og på en-to-tre vil du være tilbake hos bossen. Om du slår bossen etter at du har fått hjelp fra arkitekten vil du få veldig mye mindre gull, men det er likevel en meget smertefri måte å skaffe seg tidlig tilgang til ham på – og det kan bli helt avgjørende for hvorvidt du kommer til å klare spillet.

Det er mer enn nok å bruke penger på.

Konklusjon

Rogue Legacy gjør en utrolig god jobb med å blande «roguelike»-elementer inn i et solid todimensjonalt, sideskrollende eventyr.

Spillet er proppfullt av interessante og velfungerende ideer, og det hele er svært imponerende. Det kan til tider bli i overkant frustrerende, som når du får tilgang til tre arvinger som alle har dårlige særtrekk. Men det er desto mer tilfredsstillende er det å gjøre det bra med en figur du på papiret avskrev som dårlig på grunn av klasse og særtrekk. Du har lenge posisjonen som «underdog», men med erfaring, oppgraderinger og tålmodighet vil situasjonen endre seg.

Rogue Legacy passer definitivt ikke for alle, og jeg vil ikke anbefale det til spillere som blir fort frustrerte. Dersom du er ute etter en utfordring er dette perfekt.

Rogue Legacy finnes kun til Windows, og kan kjøpes både direkte fra utvikler og på Steam.

Siste fra forsiden