FEATURE: De mest interessante overgangene fra tegneserie til dataspill
Feature

Krysningen av to medier

De mest interessante overgangene fra tegneserie til dataspill

Interaktive spill og tegneserier har hatt tette bånd siden 80-tallet.

Det er nære bånd mellom tegneserier og dataspill. Ikke bare fordi begge aktivitetene har hatt et slags nerdestempel over seg og dermed et naturlig slektskap i alle år, men også fordi tegneserier og dataspill deler mange av de samme uttrykkene og temaene. Mange dataspill handler om maktfantasier, om å kontrollere en helt med overnaturlige krefter som redder prinsessen og halve kongeriket. Likhetstrekkene til superhelttegneseriene er mange, både når det gjelder historier, estetikk, karakterskildringer og dramaturgi.

Tegneserier har alltid følt seg hjemme i dataspillform og de siste årene har også spillene tatt steget over til å bli tegneserier. Flere storspillanseringer akkompagneres av egne tegneserier basert på spillene. Vennskapet er sterkere enn noen gang.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på kjente (og mindre kjente) tegneserier som har blitt gjenskapt som interaktive dataspill. Vellykkede og mindre vellykkede eksempler, fra dataspillenes barndom frem til i dag. Eksemplene er mange og vi har ikke plass til å ta for oss alle, men vi håper de vi har valgt kan fremkalle både minner og nysgjerrighet for denne interessante krysningen mellom to medier.

Scott Adams Questprobe-spill basert på Marvel-helter ble akkompagnert av egne tegneseriehefter.
Scott Adams Questprobe-spill basert på Marvel-helter ble akkompagnert av egne tegneseriehefter. Bilde: Adventure International

Questprobe (1984)

I 1984 var jeg tolv år og elsket Marvel-tegneserier og teksteventyr. Questprobe-spillene var som en drøm i oppfyllelse for meg. Teksteventyrveteranen Scott Adams lagde tre spill i samarbeid med Marvel der vi fikk være Spider-Man, Hulk, og to av medlemmene i De Fantastiske Fire.

Teksteventyrformatet var et overraskende sted å gjenskape tegneserierutene til Marvel. Store bilder akkompagnerte eventyrene våre der vi gikk inn i rollen som Peter Parker eller Bruce Banner og skrev inn tekstkommandoer for å få heltene til å handle. Illustrasjonene var belønning nok i seg selv. Jeg minnes gleden over å få en bildesekvens av Bruce Banner som forvandlet seg til Hulk servert etter at jeg skrev «Bite Lip» for å påføre Banner smerte slik at Hulk skulle våkne.

Samtidig tok aldri spillene helt av. Det var vanskelig å overføre actionsekvensene og de spektakulære slåsskampene fra tegneseriene til teksteventyrformatet. I stedet ruslet vi rundt som Hulk eller Spider-Man, plukket opp gjenstander og løste obskure gåter.

Questprobe-spillene var et av de første forsøkene på å skape en transmedial spillopplevelse. Spillene ble akkompagnert av egne tegneserier man kunne kjøpe i tegneseriesjappa. Tegneseriene delte lokasjoner og handling med spillene. Planen var å lage tolv ulike eventyrspill med ulike Marvel-helter i hovedrollene men Adventure International som stod bak spillene gikk konkurs etter det tredje. Et fjerde spill om X-Men ble aldri fullført, men finnes i spillbar versjon på nettet.

Spill i serien:

Questprobe featuring the Hulk (1984)
Questprobe featuring Spider-Man (1984)
Questprobe featuring Human Torch and the Thing (1985)

Kwah var et kuriøst eventyrspilleksperiment som forsøkte å generere en tegneserie basert på handlingene dine.
Kwah var et kuriøst eventyrspilleksperiment som forsøkte å generere en tegneserie basert på handlingene dine. Bilde: Melbourne House

Kwah (1986)

Kwah er ikke basert på en tegneserie, men det fortjente en plass i denne artikkelen likevel. I dette teksteventyret er man journalisten Kevin Oliver. Oliver er også en superhelt med navn Redhawk.

Presentasjonen er det unike med Kwah. Øverste del av skjermen består av tre tegneserieruter og hver handling du foretar deg i spillet genererer en ny rute som viser det du gjorde. Kwah lagde altså en tegneserie basert på dine handlinger i spillet.

Et interessant konsept som ikke har blitt gjenskapt i noe annet spill siden, og en ektefølt hyllest til tegneserieformatet. Bare synd at handlingen i spillet ikke var all verden å skryte av.

Spider-Man (1982 - i dag)

Spider-Man har vi allerede nevnt i Questprobe-delen, men han fortjener en egen oppføring. Av alle superhelter er Spider-Man definitivt den mest populære å lage dataspill om.

Populariteten til Spider-Man skyldes først og fremst hans menneskelighet. Da Steve Ditko og Stan Lee skapte figuren på 60-tallet hadde de ingen aning om hvor populær han skulle bli. Spider-Man talte til ungdommen fordi han var en vanlig ungdom som slet med lekser og penger og popularitet på skolen. Andre superhelter kom fra planeten Krypton med overmenneskelige krefter eller var milliardærer med egen lekehule under herregården sin. Spider-Man var som deg og meg.

Enkelt men forståelig. Spider-man klarte seg greit på Atari 2600.
Enkelt men forståelig. Spider-man klarte seg greit på Atari 2600. Bilde: Atari

Derfor finnes det utallige spill om Spider-Man. Karrieren startet på Atari 2600 med et ikke fullt så minneverdig actionspill. Hans akrobatiske ferdigheter gjorde at han passet perfekt inn i klassiske todimensjonale plattformspill i årene som fulgte. Spillene fulgte ofte fortellingene i tegneseriene og gjenskapte fiender og karakterer fra bladene i spillform.

Av alle Spider-Man spill står kanskje Neversofts actionspill Spider-Man fra 2000 igjen som et av de beste. Med 3D-grafikk klarte spillskaperne å gjenskape følelsen av å være Spider-Man som svingte seg mellom skyskraperne i New York.

Spill i serien:

Spider-Man (1982)
Spider-Man and Captain America in Doctor Doom's Revenge (1989)
The Amazing Spider-Man (1990)
The Amazing Spider-Man vs. The Kingspin (1990)
Spider-Man: The Video Game (1991)
Spider-Man: Return of the Six (1992)
Spider-Man and the X-Men in Arcade's Revenge (1992)
The Amazing Spider-Man 2 (1992)
The Amazing Spider-Man 3 (1993)
Spider-Man and Venom: Maximum Carnage (1994)
The Amazing Spider-Man: Lethal Foes (1995)
Venom/Spider-Man: Separation Anxiety (1995)
Spider-Man (1995)
The Amazing Spider-Man: Web of Fire (1996)
Spider-Man (2000)
Spider-Man 2: The Sinister Six (2001)
Spider-Man 2: Enter Electro (2001)
Spider-Man: Mysterio's Menace (2001)
Spider-Man (2002)
Spider-Man 2 (2004)
Ultimate Spider-Man (2005)
Spider-Man: Battle for New York (2006)
Spider-Man 3 (2007)
Spider-Man: Friend or Foe (2007)
Spider-Man: Web of Shadows (2008)
Spider-Man: Toxic City (2009)
Ultimate Spider-Man: Total Mayhem (2010)
Spider-Man: Shattered Dimensions (2010)
Spider-Man: Edge of Time (2011)
The Amazing Spider-Man (2012)
The Amazing Spider-Man 2 (2014)
Spider-Man Unlimited (2014)

Marvel vs. Capcom-serien skapte drømmeslagsmål mellom spillhelter og superhelter.
Marvel vs. Capcom-serien skapte drømmeslagsmål mellom spillhelter og superhelter. Bilde: Capcom

Marvel vs. Capcom (1998 - i dag)

Marvel vs. Capcom var et drømmescenario for mange spill- og tegneseriefans på 90-tallet. Det er vanskelig å forklare for dagens ungdom hvor stort Street Fighter var på starten av 90-tallet. Det var datidens League of Legends, det ypperste innen konkurransebasert spilling. Street Fighter-serien var en sensasjon og blandingen av Marvel-helter med Street Fighter-heltene var et fenomenalt påfunn.

Capcom tyvstartet med X-Men vs. Street Fighter, men Marvel vs. Capcom står som selve symbolet på hva som er mulig når man blander det beste fra to verdener – Marvels fargerike superhelter med Street Fighters barske persongalleri.

Oppgjørene i Marvel vs. Capcom kunne endelig konkludere diskusjoner blant spill- og tegneseriefans om hvem som hadde vunnet en tenkt kamp mellom Captain America og Ryu.

Spill i serien:

X-Men: Children of the Atom (1994)
Marvel Super Heroes (1995)
X-Men vs. Street Fighter (1996)
Marvel Super Heroes vs. Street Fighter (1997)
Marvel vs. Capcom: Clash of Super Heroes (1998)
Marvel vs. Capcom 2: New Age of Heroes (2000)
Marvel vs. Capcom 3: Fate of Two Worlds (2011)
Ultimate Marvel vs. Capcom 3 (2011)
Marvel vs. Capcom Origins (2012)

Det finnes svært mange spill basert på tegneserien om Asterix og Obelix.
Det finnes svært mange spill basert på tegneserien om Asterix og Obelix. Bilde: Infogrames

Asterix (1983 - i dag)

Mens Spider-Man er den mest populære amerikanske tegneseriehelten i dataspill troner Asterix øverst på tronen om vi ser nærmere på de europeiske tegneserieheltene.

Det er lett å forstå hvorfor, Asterix har alle ingrediensene spillskapere og spillere elsker. Et karikert utseende som er lett å gjenskape selv med grafiske begrensinger på gammel maskinvare. Actionfylt handling der Asterix slåss mot romere. En fargerik setting som lar spillerne reise over hele Europa i romertiden og ikke minst en innebygd power-up i form av styrkedrikk.

Det hjelper selvsagt også på populariteten at Asterix er fransk og at brorparten av spillene er utviklet og utgitt av det som i mange år var Frankrikes største spillselskap, Infogrames.

Asterix-spillene kommer i mange ulike former, både som actioneventyr, plattformspill og slåssespill. Det sier litt om styrken til tegneseriehelten at han kan føle seg komfortabel i så mange ulike sjangere.

Asterix er en tegneseriehelt som gjør seg svært bra som spilhelt. Om dataspill hadde eksistert i 1959 da tegneserien ble til spørs det om ikke Asterix hadde blitt realisert i dataspillform i stedet for som tegneserie.

Spill i serien:

Asterix (1983)
Obelix (1983)
Asterix and the Magic Cauldron (1986)
Asterix and the Magic Carpet (1987)
Asterix: Operation Getafix (1989)
Asterix - 1991
Asterix in Morgenland (1992)
Asterix (Arcade) (1992)
Asterix and the Secret Mission (1993)
Asterix and the Great Rescue (1993)
Asterix and the Power of the Gods (1995)
Asterix: Caesar's Challenge (1995)
Asterix & Obelix (1995)
Asterix (1999)
Asterix: Search for Dogmatix (2000)
Asterix & Obelix Take on Caesar (2000)
Asterix: The Gallic War (2000)
Asterix: Mega Madness (2001)
Asterix & Obelix XXL (2004)
Asterix & Obelix XXL 2: Mission Las Vegum (2005)
Asterix & Obelix XXL 2: Mission Wiifix (2006)
Asterix at the Olympic Games (2007)
Asterix: These Romans are Crazy (2009)

City of Heroes var et herlig fargerikt alternativ til de mer tradisjonelle onlinerollespillene.
City of Heroes var et herlig fargerikt alternativ til de mer tradisjonelle onlinerollespillene. Bilde: NCSoft

City of Heroes (2004)

I tiden da alle og enhver skulle gjøre suksess med abonnementsbaserte onlinerollespill gjaldt det å skille seg ut. Det klarte utviklerne i Cryptic Studios med rollespillet City of Heroes.

City of Heroes lot deg lage din egen superhelt som løp rundt i Paragon City og slåss mot skurker og kriminelle. Med utvidelsen City of Villains kunne man være både helt og skurk.

City of Heroes handlet i stor grad om å leve ut barndommens superheltdrøm. I stedet for å være en eksisterende superhelt kunne du lage din helt egen, figurskaperverktøyet var kraftig nok til å tilfredsstille de mest kreative lyster både når det gjaldt utseende og krefter.

Spillet skilte seg ut fra andre MMO-spill ved å være langt mer lettbeint og uten mange av de tradisjonelle konvensjonene som preget sjangeren, noe som var i ånd med tegneserietematikken. Det var et MMO man kunne hoppe inn og ut av og som ikke tok seg selv så høytidelig.

Tegneserieselskapet Marvel var hakket mer høytidelig da de saksøkte spillskaperne fordi spillets skaperverktøy lot deg skape figurer som kunne ligne ganske mye på Marvels egne figurer. Saken førte ikke frem for Marvel. Etter at Paragon Studios stengte i 2012 ble spillserverne også stengt og i november 30 2012 endte superheltdrømmen til tusenvis av spillere.

Spill i serien:

City of Heroes (2004)
City of Villains (2005)
City of Heroes: Going Rogue (2010)

På neste side ser vi på blant annet Batman, Sam & Max og to rivaliserende spioner med opphav i det absurde serieheftet Mad »

 

Batman (1984 - i dag)

Det er kun Spider-Man som har hovedrollen i flere spill enn Batman. Batman har vært en uhyre populær tegneseriefigur, godt hjulpet av filmer og revitaliseringer gjennom ikoniske tegneseriebøker på 80- og 90-tallet. Historien om millionærsønnen som skal hevne sine foreldres død resonnerer godt hos tegneserielesere, kinopublikum og spillere.

Noe av det mest interessante med Batman-spillene er hvordan spillfiguren har passet inn i mange ulike sjangere opp gjennom årene. Batman inntok hovedrollen i et strålende 3D-isometrisk plattformeventyrspill på ZX-spectrum på 80-tallet. På 90-tallet dukket filmlisensierte spill opp med bilkjøringssekvenser og slåssing mens han de siste årene har gjort Metroidvania-sjangeren til sin egen takket være skottene i Rocksteady Studios og Arkham-serien.

Batman debuterte i en kjær 80-talls-sjanger: 3D-isometriske plattformspill.
Batman debuterte i en kjær 80-talls-sjanger: 3D-isometriske plattformspill. Bilde: Ocean

Til og med Lego-spillene har omfavnet Batman med egne Lego-spill.

Batmans spillkarriere har vært som hans filmkarriere, full av opp- og nedturer. EAs masseproduksjon av Batman-spill bør forbigås i stillhet, men mange av de eldre spillene holder seg overraskende godt og gir et solid inntrykk i datidens tidsriktige sjangere og uttrykk.

Spill i serien:

Batman (1986)
Batman: The Caped Crusader (1988)
Batman The Movie (1989)
Batman (1990)
Batman: Return of the Joker (1991)
Batman Returns (1992)
Batman: The Animated Series (1993)
The Adventures of Batman & Robin (1994)
Batman Forever (1995)
The Adventures of Batman and Robin Activity Center (1996)
Batman Forever: The Arcade Game (1997)
Batman & Robin (1998)
Batman Beyond: Return of the Joker (2000)
Batman: Chaos in Gotham (2000)
Batman: Gotham City Racer (2001)
Batman: Vengeance (2001)
Batman: Dark Tomorrow (2003)
Batman: Justice Unbalanced (2003)
Batman: Toxic Chill (2003)
Batman: Rise of Sin Tzu (2003)
Batman Begins (2005)
Lego Batman: The Videogame (2008)
Batman: Arkham Asylum (2009)
Batman: The Brave and the Bold (2010)
Batman: Arkham City (2011)
Lego Batman 2 (2012)
Batman: Arkham Origins (2013)
Batman: Arkham Origins Blackgate (2013)
Batman Arcade (2013)
Lego Batman 3 (2014)
Batman: Arkham Knight (2015)

Førstepersonsspillet The Darkness var en fenomenal tolking av tegneserien med samme navn.
Førstepersonsspillet The Darkness var en fenomenal tolking av tegneserien med samme navn. Bilde: Starbreeze

The Darkness (2007)

Det har for det meste handlet om store og kjente tegneserier frem til nå, men også de mindre kjente tegneseriene har blitt til suksessfulle dataspill. The Darkness er et av de.

The Darkness var en tegneserie av Marc Silvestri, Garth Ennis og David Wohl og ble gjenskapt som et førstepersonsspill av svenske Starbreeze Studios. Serien passet ekstremt godt som spill, og spillet ivaretok mange av referansene og figurene fra tegneserien på en ypperlig måte. Starbreeze gjorde rett og slett en ypperlig jobb med å spillmatisere mange av elementene fra tegneserien og gjenskape de som spillelementer.

Spill i serien:

The Darkness (2007)
The Darkness II (2012)

Flerspillerdelen til Spy vs Spy var innovativ og tematisk helt riktig.
Flerspillerdelen til Spy vs Spy var innovativ og tematisk helt riktig. Bilde: Beyond Software

Spy vs. Spy (1984)

Jeg var en ivrig leser av min fars samling av Mad-blader fra 60- og 70-tallet da jeg vokste opp, og min favorittserie var uten tvil Spy vs. Spy. Ensidersfortellingene om den sorte og hvite spionen som forsøkte å narre hverandre og ta livet av hverandre mens de stjal statshemmeligheter var herlig sadistisk og fatalistisk.

I stedet for å lage et vanlig plattformspill - som de fleste andre tegneseriebaserte spill på den tiden - skapte First Star Software et konkurransespill der to spillere skulle plassere ut feller og forsøke å utmanøvrere hverandre i et hus.

Spy vs. Spy var noe så sjeldent som en tegneserielisens som innoverte spillmediet. Tematisk lå spillet tett opp til originalmaterialet, å åpne en dør og få en bøtte elektrisk vann i hodet var som hentet rett fra serien. Gleden over å se fienden gå i en felle du har lagt var stor.

Som tegneserielisens klarte Spy vs. Spy å lokalisere nerven til kildematerialet og spant en original og nyskapende spillopplevelse ut av et morsomt grunnkonsept.

Spill i serien:

Spy vs. Spy (1984)
Spy vs. Spy - The Island Caper
Spy vs. Spy - Arctic Antics

Frilanspolitibetjentene Sam og Max gjenoppstod på 90-tallet takket være Telltale Games.
Frilanspolitibetjentene Sam og Max gjenoppstod på 90-tallet takket være Telltale Games. Bilde: Telltale Games

Sam & Max (1993 - i dag)

Noen tegneserier har tettere bånd til spill enn andre. Sam & Max er den eneste tegneserien i denne artikkelen der tegneserieskaperen faktisk har stått bak et av spillene basert på sin egen tegneserie.

Steve Purcell begynte å tegne striper om de to frilansdetektivene Sam & Max, en dresskledd bikkje og en smågærn kanin, i 1980. I 1987 debuterte Purcell med eget tegneseriehefte om radarparet og året etter fikk han jobb i Lucasarts hvor han tegnet for Lucasarts internavis.

I testversjoner av SCUMM - Lucasarts rammeverktøy for eventyrspill - lagde Purcell animerte utgaver av Sam & Max for testerne, og på grunn av populariteten til kaninen og bikkja i internavisa tilbød Lucasarts Purcell muligheten til å lage et spill med de to figurene. Dermed var eventyrklassikeren Sam & Max Hit the Road født.

Spill i serien:

Sam & Max Hit the Road (1993)
Sam & Max Save the World (2006)
Sam & Max Beyond Time and Space (2007)
Sam & Max: The Devil's Playhouse (2010)

Superman gjør seg dårlig som spillhelt. Det finnes knapt noen bra spill med stålmannen i hovedrollen.
Superman gjør seg dårlig som spillhelt. Det finnes knapt noen bra spill med stålmannen i hovedrollen. Bilde: Atari

Superman (1978 - i dag)

Less is more, heter det i USA, og i tilfellet med Supermann-spillene kan det se ut til å stemme. Supermann var nemlig den opprinnelige superhelten, mannen av stål som tålte alt og klarte alt. Problemet med Supermann har alltid vært at han er litt for kraftig. Hans eneste svakhet er kryptonitt, vanlige kuler preller bare av ham.

Det gjør Supermann til en litt kjedelig superhelt, og kanskje er det derfor så mange Supermann-spill også er så kjedelige. Han dukket opp i et middelmådig spill på Nintendos 8-bit-konsoll, et halvhjertet arkadespill der to spillere kan styre hver sin Supermann samtidig, et kjipt Megadrive-spill som utgiveren ikke en gang orket å konvertere til Super Nintendo fordi de skjønte at det var en kalkun og den største floppen av alle: Superman 64 på Nintendo 64. Sistnevnte spill ble slaktet i alle medier.

Kanskje vi bare skal bli enige en gang for alle? Supermann stinker.

Spill i serien:

Superman (1978)
Superman: The Game (1985)
Superman (1988)
Superman: The Man of Steel (1989)
Superman (1992)
Superman: The Man of Steel (1993)
The Death and Return of Superman (1994)
Superman (1997)
Superman: The New Adventures (1999)
Superman: Shadow of Apokolips (2002)
Superman: The Man of Steel (2002)
Superman: Countdown to Apokolips (2003)
Superman Returns (2006) 

Turtles på Nintendo 8-bit var en perfekt kompanjon til TV-serien.
Turtles på Nintendo 8-bit var en perfekt kompanjon til TV-serien. Bilde: Konami

Turtles (1989 - i dag)

Få hadde vel trodd at en gjeng ninjaskilpadder i New York skulle bli en essensiell del av 80-tall-barnas oppvekst. Teenage Mutant Ninja Turtles startet som en egenpublisert amerikansk undergrunnstegneserie men takket være egen animasjonsserie og påfølgende leketøy ble serien vanvittig populær på slutten av 80-tallet.

Kanskje var det nettopp fordi Turtles var et produkt av 80-tallet at de gjorde seg så godt i dataspillform. De fire skilpaddene var akkurat forskjellig nok til å bli fire interessante spillfigurer og settingen med kampsport i New York var et perfekt bakteppe for de mange dataspillene om Turtles. Skilpaddene var et produkt av sin egen samtid og føltes helt naturlige som dataspillhelter.

Turtles og Nintendo gikk hånd i hånd med en rekke spill på NES, Super Nintendo og Game Boy. Suksessen fortsatte på Playstation og frem til moderne spillkonsoller takket være en jevn flyt av nye TV-serier og spillefilmer som har nådd nye barn.

Spill i serien:

Teenage Mutant Ninja Turtles (1989)
Teenage Mutant Ninja Turtles: The Arcade Game (1989)
Teenage Mutant Ninja Turtles 2: Splinter Speaks (1990)
Teenage Mutant Ninja Turtles: Pizza Drop (1990)
Teenage Mutant Ninja Turtles: World Tour (1990)
Teenage Mutant Ninja Turtles: Manhattan Missions (1991)
Teenage Mutant Ninja Turtles: Turtles in Time (1991)
Teenage Mutant Ninja Turtles 3: Shredder's Last Stand (1991)
Teenage Mutant Ninja Turtles: Fall of the Foot Clan (1991)
Teenage Mutant Ninja Turtles 3: The Manhattan Project (1992)
Teenage Mutant Ninja Turtles 2: Back from the Sewers (1992) 
Teenage Mutant Ninja Turtles: The Hyperstone Heist (1992)
Teenage Mutant Ninja Turtles 3: Radical Rescue (1993)
Teenage Mutant Ninja Turtles: Tournament Fighters (1993)
Ninja Turtles: The Next Mutation (1997)
Teenage Mutant Ninja Turtles (2003)
Teenage Mutant Ninja Turtles 2: Battle Nexus (2004)
Teenage Mutant Ninja Turtles 3: Mutant Nightmare (2005)
Teenage Mutant Ninja Turtles: Mutant Melee (2005)
Teenage Mutant Ninja Turtles Fast Forward. Ninja Training NYC (2005)
TMNT: The Power of 4 (2006)
TMNT: Ninja Adventures (2007)
TMNT (2007)
Teenage Mutant Ninja Turtles: The Ninja Tribunal (2009
TMNT: The Shredder Reborn (2009)
Teenage Mutant Ninja Turtles: Smash-Up (2009)
Teenage Mutant Ninja Turtles: Turtles in Time Re-Shelled (2009)
Teenage Mutant Ninja Turtles: Arcade Attack (2009)
Teenage Mutant Ninja Turtles: Rooftop Run (2013)
Teenage Mutant Ninja Turtles: Mutant Rumble (2013)
Teenage Mutant Ninja Turtles: Out of the Shadows (2013)
Teenage Mutant Ninja Turtles: Training Lair (2014)
Teenage Mutant Ninja Turtles (2014)
Teenage Mutant Ninja Turtles: Danger of the Ooze

The Walking Dead-spillene byr på et like minneverdig figurgalleri som tegneserien.
The Walking Dead-spillene byr på et like minneverdig figurgalleri som tegneserien. Bilde: Telltale Games

The Walking Dead (2012 - i dag)

Robert Kirkmans tegneserie om zombieapoklaypsen startet allerede i 2003 men ble for alvor berømt i 2010 da AMC gjorde serien om til en TV-serie. Kirkmans serie var jordnær og handlet mer om forhold mellom mennesker enn kampen mot zombiene. Historiefortelling - ikke actionscener - er viktig i tegneserien. Derfor passet det utmerket at Telltale Games fikk rettigheter til å lage et spill basert på serien.

I stedet for å gjenskape tegneserien i spillform valgte Telltale å fortelle sine egne historier om sine egne figurer satt til samme virkelighet som skildres i tegneserien. Det skapte en større helhet til Kirkmans univers. Spillfigurene Lee og Clementine føles like virkelige og ekte som sheriff Grimes og de andre i tegneserien og TV-serien.

The Walking Dead-spillene viser hvordan tegneserieestetikken og visjonene til en tegneserie kan gjenskapes som et dataspill. Spillets fokus på vanskelige valg i kritiske situasjoner illustrerer de desperate og håpløse situasjonene de overlevende i spillet og tegneserien stadig står ovenfor.

Spill i serien:

The Walking Dead Season 1 (2012)
The Walking Dead: Survival Instinct (2013)
The Walking Dead Season 2 (2014)

Kommentarer (3)

Forsiden akkurat nå

Til toppen