Anmeldelse

Mat Hoffman's Pro BMX 2

De siste årene har det tatt helt av med actionsport på konsoll. I første rekke har det gått i skateboard, da aller fremst i Tony Hawk-spillene. Når det slo så godt an med skateboard kunne man vel melke alle de andre sportene også. Dermed kom det actionsport-spill på løpende bånd. Skateboard, snowboard, surfing, BMX, in-line, alle har de et eller flere spill dedikert til seg.

Side 1
Side 2

Gjennomført grafikk
Det første som slo meg når jeg startet MHPB2 første gang var at grafikken så ut som en blanding av Tony Hawk 3 og Tony Hawk 4. Flest likheter med sistnevnte. Kanskje ikke så rart siden det er samme selskapet som gir ut spillene. Brettene i spillet er ganske store, men på ingen måte enorme eller for store. For de av dere som har spilt THPS3 kan dere tenke dere brett som er 2-3 ganger så store. Noen av brettene er basert på byer, andre igjen er basert på skateparks og noen er faktisk ute i vill natur. Jeg for min del har alltid hatt en forkjærlighet for bybrettene. Sånn var det i Tony Hawk, sånn er det i Mat Hoffman, og sånn er det i virkeligheten for den saks skyld.

Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av skateparks. Ingenting slår følelsen av å cruise nedover gata på brett, dra ut noen trapper eller kose seg med noen "curbs". Sånn er det i dette spillet og, de beste opplevelsene får du på bybrettene. Du har brett basert på Las Vegas, Los Angeles eller Chicago for den saks skyld. Alle med innslag fra de ekte byene. Grafikken er detaljert, alt fra hus til fotgjengere ser veldig bra ut. Aller tøffest er det kanskje med alle lysskiltene i Las Vegas, her har du snurrende neonterninger og sparkepiker i gatene. Atmosfæren kjennes veldig riktig.

Noe av det viktigste i et spill av denne typen er at spilleren tror på det han ser på skjermen. Ikke minst er det da viktig at karakteren og sykkelen han styrer ser bra ut, og at den oppfører seg mest mulig realistisk. Nettopp her er et av spillets virkelige store styrker. For de første er karakteren godt detaljert og beveger ser bra i forhold til hvilke triks han drar. Like viktig er det kanskje at sykkelen oppfører seg riktig i forhold til situasjonen du setter den i. Og det viktigste er hvordan disse to elementene er satt sammen. Klarer spillet å lure deg til å tro på alle de usannsynlige tingene du gjør? Svaret her er ja, animasjonene som er laget for de forskjellige triksene, og animasjonene som er når du binder triks sammen til komboer er mer eller mindre perfekte. Grinds som går over i manuals som igjen går over i fete airs, det hele ser veldig bra ut, silkemykt.

Ahh, Iggy Pop!
Noe av det som det legges mest vekt på i nye actionsport spill er musikken. Det er tross alt ikke så mye som kan gjøres med lydene som kommer fra sykkelen i det du drar en fet "grind", det høres ganske likt ut samme hva du gjør. Så klart, en "grind" på metall høres annerledes ut enn en "grind" på betong. Det har da også utviklerne fått med seg, det og alt av landinger, tryn, klikk og snurr. Det hele er knirkefritt lagt opp og høres så bra ut som en kan regne med i et spill av denne typen. Med andre ord, ingen store overraskelser, og heller ingen store skuffelser.

Nettopp derfor tror jeg det legges mye vekt på å få et soundtrack som passer spillet. Det legges vekt på å ha den rette blandingen av rock, rap og elektronisk musikk. Både for å legge opp for en riktig stemning i spillet, og for å gjøre alle mest mulig fornøyd. Dette har de også lykkes meg. Det er ikke noe Motorhead denne gangen, men Iggy Pops "Passenger" er ingen dårlig erstatning. Videre finner sanger fra storheter som Suicidal Tendencies, Fugazi, Bad Brains og LL Cool J. I det hele tatt et meget solid soundtrack. Det eneste jeg har å utsette på det er, med unntak av mangelen på Motorhead, at det er altfor få sanger. 20 sanger er i minste laget om man spiller veldig mye. Du blir fort lei av å høre de samme sangene gang på gang, samme hvor bra de er.

Konklusjon
Mat Hoffman's Pro BMX 2 er en god oppfølger til et middelmådig førstespill. Grafikk, lyd og gameplay er kraftig oppdatert siden forrige gang. Ikke minst har brettene, animasjonene og kontrollene blitt bedre siden forrige gang. Oppdragene i spillet er for det meste overkommelige. Dessverre er spillet plaget av en del oppdrag som er mer eller mindre umulige. Det er også litt vel vanskelig å avansere i spillet, det skal mye jobb til for å åpne nye brett. Kontrollene har også vært upresise eller rett og slett umulige til tider. Det er egentlig trist, for disse tingene drar et ellers fint spill en del ned. Spillet har glimrende brett, utrolig bra animasjoner og fin atmosfære. Derfor er det trist at ikke disse elementene har blitt pusset mer på. Alt i alt er Mat Hoffman's Pro BMX 2 et jamt over bra spill, men nå som Hardcore BMX XXX er på vei er det ikke godt å si om det holder. Om ikke lenge vil vi se hvem som plasserer seg på toppen av pallen.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden