SNIKTITT: Beyond: Two Souls
Sniktitt

Beyond: Two Souls

Vi har prøvd Quantic Dreams følelsesladde drama.

Spor av stort potensial

Ellen Page drar frem både gitaren og stemmen.
Ellen Page drar frem både gitaren og stemmen.

Det er mulig å se for seg et potensial her, en type utforskning av områder som kan by på skjulte historier for de som graver litt dypere enn i overflaten. Om Quantic Dream har valgt å gå den veien er det vanskelig å vite, men muligheten for en mer deltakende observasjon er absolutt til stede.

Samtidig tydeliggjøres begrensningene litt mer når vi senere selv får prøve oss i en litt mindre plottdrevet sekvens. Vi får spille som en litt eldre Jodie mens hun tumler seg gjennom et kriserammet bygg. Veggene er blodige, det brenner, og lik ligger i hvert hjørne.

Det å kontrollere Jodie er lekende lett, og Quantic Dream har tydelig lært mye på de småintrikate blunderne de gjorde med Heavy Rain. I stedet for å måtte holde inne en knapp for å bevege seg, styres alt av analogstikken denne gangen. Kontekstsensitive områder håndteres med høyrestikken, slik som å åpne dører eller å kravle gjennom et vindu. Det er intuitivt og mye enklere enn i forgjengeren.

Å styre Aiden er dog ikke like intuitivt. Flyvingen føles uvant og kronglete, noe som muligens blir bedre med litt trening. Det å interagere med objekter er dog stort sett lettere. Man holder inne L1 og drar de to stikkene fra hverandre eller mot hverandre, før man slipper alt på en gang. Slik kan man sende bord gjennom vindu, få ting til å velte, eller gjøre andre krumspring.

Frihet til besvær?

En annen liten kuriositet er at man kan få Jodie til å «lese» minnene til likene. Som Aiden kan man lede en slags livsessens fra et lik til heltinnen, noe som trigger en kjapp og rotete klippsekvens som viser personens siste sekunder i live.

Det største problemet er dog at muligheten til å utforske spillrom på denne måten tydeliggjør Beyond: Two Souls romgrenser. Når man fullt ut kan utforske rammer på denne måten blir det så mye tydeligere hvor smått eller stort et spillrom kan være. Man kan nemlig ikke fly ut av bygget og opp gjennom taket, slik man kanskje skulle ønske, men må holde seg til et relativt lite område.

Det er godt mulig at Quantic Dream valgte å la oss tumle rundt i ett av de mindre spillområdene i Beyond: Two Souls, men når man gir en slik tilsynelatende frihet må man også legge til rette for muligheten til å utforske enda mer.

Beyond: Two Souls tar for seg femten år av Jodies liv.
Beyond: Two Souls tar for seg femten år av Jodies liv.

Når det er sagt virker det som om Quantic Dream makter å bygge opp en intens stemning. I alle sekvensene vi fikk se var det lett å føle på presset for å reagere på situasjonene, uansett om man var omkranset av brann, uefne voldsgjenger eller andre farer. Dette var noe de også mestret i Heavy Rain, men det virker som om de har greid å bygge videre denne stemningen i det kommende spillet.

Konklusjon

Det er vanskelig å skrive en forhåndstitt på Beyond: Two Souls. Vi fikk se mye da vi besøkte Quantic Dream i Paris, men etter som historien og detaljene er alfa og omega i spillopplevelsen må man trå varsomt for å unngå å røpe store deler av opplevelsen før slipp i høst.

Store fremskritt har blitt gjort på animasjonsfronten siden Heavy Rain i 2009, og selv om plottet tar en mer overnaturlig vri denne gangen virker alt å flyte mer naturlig enn sist.

Samtidig er bruken av kjente skuespillere et tveegget sverd – selv om skuespillerprestasjonene er langt bedre enn i tidligere spill som bruker bevegelsesfilming på lignende måter. Empatiske øyeblikk er det flust av, og det virker som om man kan leve seg godt inn i den tilsynelatende dynamiske historien. Det er alltid et positivt skussmål for innlevelsen når trofe-lyden mellom hvert kapittel er det som minner deg på at opplevelsen fremdeles «bare» er et spill.

Harde bud.
Harde bud.

Jeg tviler ikke på at Quantic Dream kan skape en engasjerende interaktiv film – det viste de allerede i Heavy Rain. Alt virker å være enda mer finslipt denne gangen, og Samtidig er det vanskelig å ikke være litt småskeptisk til om studioet klarer å levere på alt annet enn historien. Grensesnittet er forenklet, men knappehamring og reaksjonstrykking utgjør fremdeles de mest interaktive delene.

Alt tyder på at David Cage og Quantic Dream med Beyond: Two Souls rykker enda nærmere en fullendt visjon om gode filminspirerte spill med narrativ og følelser som hovedfokus. Om de lykkes med dette ambisiøset målet vet vi dog ikke før vi får prøve den ferdige opplevelsen i høst.

Les også: – BioShock-spel skal vere mystiske og fremme kreativitet
Les også: Kommentar: Mellomsekvensen har fremdeles en verdi

Klarer ikke laste video

Beyond: Two Souls kommer i salg i oktober, kun til PlayStation 3. Vi fikk se og prøve spillet under et studiobesøk hos Quantic Dream i Paris. Opphold og reise ble dekket av Nordisk Film Distribusjon.

Kommentarer (13)

Forsiden akkurat nå

Til toppen