Sniktitt

Prototype 2

Denne gangen skal vi ikke styre, men drepe Alex Mercer.

LOS ANGELES (Gamer.no): Det første Prototype fikk en usedvanlig delt mottakelse. Noen anmeldere, blant annet vår skribent Daniel, hyllet spillet for sitt dynamiske kampsystem og revitaliserende maktfølelse. Andre syntes at en uinspirert by med lite utforskningsglede og relevante sideoppgaver hindret en opplevelse med mye potensiale.

For utgiver Activision og utvikler Radical Entertainment var spillet likevel en storsuksess. Med to millioner solgte eksemplarer gjorde det en formidabel debut, og gav alle tegn på at en oppfølger var på sin plass. Den er nå på god vei.

Rollebytte

Det er følelsen av å ha en makt, frihet og styrke som ingen andre besitter som er i sentrum av Prototype-opplevelsen. I det forrige spillet tok vi turen gjennom historien til Alex Mercer, en stakkars ung voksen i New York som har blitt tvangsmutert av et ondsinnet selskap. Han bestemmer seg for å bruke evnene sine til å komme til bunns i en virusmutasjon som ødelegger byen.

Han er fortsatt en viktig bifigur, men hovedrollen er gitt til sersjant James Heller. Heller er en krigsveteran som kommer hjem til den altoppslukende pandemien. Han er også en veldig sint mann, ettersom Alex og etterdønningene hans har tatt livet av kona og barna. Derfor får vi en mer personlig historie som er lettere å relatere til enn Mercers galskap.

Handlingen foregår fortsatt i New York, som har fått klengenavnet New York Zero på grunn av sin nye status som boltreplass for mutanter og andre grusomheter. 14 måneder har gått siden det forrige spillet, og ting har blusset opp en hel del. Viruset har virkelig slått rot i byen, og Mercer er nå herre over utviklingen dets.

Militærgruppa Blackwatch har likevel forsøkt å ta noe kontroll over byen, og har delt den inn i tre soner. Rød, for de gjennominfiserte stedene på Manhattan som i praksis kun er en diger krigssone. Gul, for karantenesonene hvor man aldri kan være trygge på når neste angrep kommer. Grønn, som er en militærsone hvor de deporterer eller likviderer alle smittede.

Flink til å drepe

Det vi får se av spillet foregår i grønn sone, og dette er på ingen måte en frisone for noe som helst. Blackwatch har supertett kontroll på distriktet, og dette skaper misnøye blant innbyggere som føler seg innestengt og herset med. Den militære fraksjonen er likevel svært lite mottakelige for kritikk, og massakrerer demonstranter så snart de samler seg.

Presentasjonen starter på et hustak i nærheten av en Blackwatch-post. Heller lusker og planlegger sitt neste angrep, forkledt som en Blackwatch-soldat. Han vil komme til bunns i hva det er som faktisk skjer og har skjedd. Han har forresten opparbeidet seg superheftige krefter selv, slik som Mercer, og kan til og med by på noen helt nye triks.

En klase soldater blir akkurat litt for mye til å håndtere uten et sabla ståk, men med det nye trikset «Biobomb» gjør man kort prosess på dem. Dette er en organisk klump man smeller inn i nakken på noen. Når den aktiveres skytes tentakler ut i alle retninger, fester seg til alle menneskene de finner og smeller de alle sammen til en diger blodig pøl. Veldig effektivt.

Deretter blir det fritt leide til en forsker, som er målet vårt. Ved å sluke kroppen hans kan vi som tidligere absorbere hans tanker og minner, og komme et steg nærmere svaret på hva i alle dager det er som foregår i New York Zero. Å absorbere folk er en viktigere del av dette spillet, og det skal være mange sideoppdrag å ta del i som spiller på akkurat dette.

Brutale knep

Ved å slukke denne spesifikke forskeren får vi til tilgang til et nytt deloppdrag, som går ut på å stenge ned en nærliggende del av Blackwatch. Det er alltid vanskelig å få has på disse soldatene, men at den lille basen bevoktes av to tungt armerte stridsvogner gjør selvsagt nøtten en anelse vanskeligere å knekke. Heller vet råd.

Den første får merke kraften til det nye trikset «Tendrils», som beskrives som et triks som imiterer sorte hull. Hovedpersonen hiver en rekke tentakler rundt det digre kjøretøyet, og disse suger til seg alt som omringer stridsvognen og ikke er skrudd fast. Biler, mennesker, gateskilter og betongblokker smeller sammen i et drønn, og pulveriserer kjøretøyet.

Stidsvogn nummer to får en enda stiligere behandling. Vår helt har ikke tid til å gå rundt grøten, og hiver seg enkelt og greit oppå doningen. Her sliter han av et missilbatteri, sparker seg opp i lufta og sprenger kjøretøyet med eget våoen. Etterpå får han anledning til å bruke de resterende missilene på andre fiender i nærheten.

Ved å løse denne oppgaven belønnes vi med en ny mutasjon kalt «Bird of Prey». Disse er egenskaper som likner på «perks» man finner i mange andre spill, og man har fem ulike kategorier av slike, hvor man kan ha én mutasjon i hver. Disse kan byttes ut etter behov, og gir deg bonuser til ulike triks og ferdigheter.

Under jorda med deg!

Det presiseres til stadighet at Radical har jobbet en del med omgivelsene, og New York Zero er utvilsomt langt mer livlig og naturlig enn lekeplassen vi hadde i eneren. Spillet er selvsagt penere, men det er et viktigere poeng at fasadene er mer varierte og unike. De har også brukt tilfeldig generering av områder mer flittig, for å sikre ytterligere variasjon.

All handling foregår likevel ikke ute i bygatene. Mot slutten av økten tar vi turen ned i et «Lair», som er et slags organisk kumlokk man kan finne rundt omkring i byen. Ved å slite seg gjennom disse havner man i små lukkede områder hvor ekstra vanskelige mutanter regjerer. Man kan på sett og vis si at de er ment som separate utfordringsrom.

Akkurat dette undergrunnsbolet er fylt med store mengder smittede beboere, i tillegg til noen virkelig store beist. En sort av disse kalles «Hunters», og er taggede eklinger som trasker rundt på alle fire. Ved å drepe den første av disse så får vi en oppgradering til sverdangrepet vårt, og dette er en av gulrøttene med å besøke slike bol.

Vi får etter hvert kvestet oss gjennom en liten klynge av disse beistene, og de erstattes med en duo av enda større eklinger. De kalles «Juggernauts», og er tjukke men muskuløse krek. Størrelsen deres setter ingen demper på hurtigheten, og man må bruke hele registeret av superknep for å tvinge dem ned i senk. Den fulle hensikten til «Lairs» er ikke avslørt enda, men de ser ut til å være spennende kamputfordringer.

Konklusjon

Prototype 2 er nok en oppfølger slik vi har lært dem å kjenne, i hvert fall om vi skal spekulere videre på det lille vi har sett av det. Vår presentasjon berører ikke bekymringene som satte en demper for opplevelsen for mange, blant annet hvordan de har tenkt å gjøre spillverdenen og sideoppgavene mer inspirerende.

Som et heseblesende actionspill ser dette likevel ut til å innfri og vel så det. Kampsystemet spiller videre på den samme mektige og smidige naturen som bar eneren, og man har et nytt register av heftige triks å bruke i jakten på Alex Mercer. Å vrake kjøretøy og dusinvis av soldater med bare et få bevegelser er heftige saker.

Radical har fortsatt ikke berørt historien i særlig dyp grad, og det er uvisst hvor velkomponert oppdragsprogresjonen blir. Det er vanskelig å love noe som helst om Prototype 2 på dette punktet, da vil jeg se mer først. Om noe så tyder alt på at vi får mer av det samme – på godt og vondt.

Se trailer fra E3 2011:

Klarer ikke laste video

Prototype 2 utvikles for Xbox 360, PlayStation 3 og PC, og er ventet i salg i løpet av 2012.

Kommentarer (12)

Forsiden akkurat nå

Til toppen