Anmeldelse

The Legend of Zelda: The Wind Waker

Det var en gang et eventyr. Og som så mange andre eventyr, begynte det hele med en liten gutt og hans drømmende øyne. Ut mot havet, ut mot friheten - ut mot legendene. Med gult hår og et hjerte av gull, hadde han funnet seg godt til rette på den lille øya der han bodde sammen med sin gamle, kanskje noe tullete bestemor, og hans lille, søte søster.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Et hav av muligheter
Tenk deg et nesten endeløst hav. Et hav av muligheter for eventyr som du tidligere bare har hørt fortalt fra gamle besteforeldre og talentfulle filmregissører. Tenk deg å kunne legge ut på en reise utover bølgene, i en liten båt, med bare vinden til å vise deg veien. Dette er hva store deler av Wind Waker handler om, og er et av spillets beste sider. Tidlig i historien møter du King of Red Lions - en båt med even til å tale, og som tydeligvis er spesielt interessert i å hjelpe deg avgårde. Denne karen kommer du til å dele svært mye tid sammen med, og vil være din aller viktigste støttespiller gjennom hele den våte affæren Wind Waker er. Spillverdenen er rett og slett et enormt hav, delt opp som et slags rutenett som du kan se en oversikt over via verdenskartet. Hver eneste rute, og det er en god del av dem, har en eller flere øyer. Disse er av ulike størrelser, og mens noen spiller en sentral rolle i hele historien, er andre der bare for å gi deg litt ekstra underholdning, penger (eller rupees som det heter i Zelda-universet) eller hyggelige bekjentskap med de mange uforglemmelige figurene som sporadisk populerer det store havet.

Men tro ikke at havet er et utelukkende hyggelig sted. Overalt lurer det seg farer - enten i form av pirater, haier, mutant-fisker, uhyggelige sjøuhyrer (gjør deg klar til å kjempe mot en enorm blekksprut) eller annet pakk. Det finnes også en rekke naturfenomener, for eksempel tornadoer som kan suge deg opp og spytte deg ut en helt annen plass på kartet. Spillet simulerer også et perfekt værsystem med elementer slik som regn, sol og torden. Natt og dag går også idyllisk forbi, og å se solen stige opp i det fjerne er kanskje et av de mange øyeblikkene hvor tårene begynner å melde seg i øyekroken.

De mange øyene i spillet har sine egne kulturer, og sitt eget unike utseende. Windfall Island, et sted hvor du driver i land ganske tidlig i spillet, er en av mange. Her finner du en pen middel-alder-aktig by, fylt til randen med stort sett hyggelige innbyggere. Senere reiser du til Dragon Roost Island, hjemstedet til havets eget postsystem og den store, røde dragen. Dette er bare to av mange unike områder og kulturer du kommer til å oppleve i Wind Waker. I det du seiler ut på havet mellom øyene, hender det ofte at du kommer over skattekart. Da er det bare å sette stø kurs mot rikdommene, bruke den hjelpsomme heisekranen og dra godsakene opp av havet. Kanskje finner du penger?

I såfall er det fullt mulig å støte på den omreisende salgsmannen som seiler mellom øyene. Han selger diverse varer slik som styrkedrikker, ammunisjon og agn. Sistnevnte kan du bruke til å lokke frem fiskene som bor i farvannet nær øyene. Disse vil møte deg med et hyggelig smil og nyttig informasjon om havområdet. Av og til kommer en over små øyer hvor du kan finne morsomme mini-spill. For eksempel tilbyr en fyr deg å skyte med kanon på flytende tønner. Her må du naturligvis betale for å delta, men utbyttet kan være svært innbringende. Wind Waker-verdenen er fylt med små detaljer. Ting som får deg til å smile, le og gjerne gråte av glede eller sorg. Stort sett hvor enn du snur hodet, eller seilet for den saks skyld, støter du på nye utfordringer og overraskelser.

Den gode, gamle Zelda-oppskriften
Det ville rett og slett ikke vært et verdig Zelda-spill uten den flotte historien, og naturligvis de mange templene du skal utforske. Historien tar deg med på en fortryllende reise, og er særdeles velskreven til å være i et såpass "overflatisk" eventyr-format som Wind Waker er. Dialogene er sjeldent for lange, og historievriene er imponerende. Her finner du bunnsolide røtter fra de tidligere spillene, og veteraner fra Ocarina of Time kan forberede seg til noen saftige opplevelser - uten at jeg skal si for mye om det. Strødd rundt om i spillet er heftige puslespill, gåter og oppgaver. Jeg snakker naturligvis om de kjente templene og andre "dungeons" serien er kjent for. Et stort antall spilltimer vil utspille seg inne i en struktur bevoktet av en eller annen kjempe.

Her er det nok av "klø seg i hodet"-situasjoner som krever litt tenking, men sjeldent blir det frustrerende. Vanligvis er det en sammensetning av gjenstander du må bruke for å komme deg videre, og i Wind Waker finner du stort sett alle de klassiske våpnene og eiendelene fra de tidligere spillene. Bomber, bomerangen, pil og bue - alt er på plass. Nytt er naturligvis spillets hovedgjenstand - the Wind Waker. Dette er en slags dirigentstav som lar deg styre vinden. Etter hvert lærer du deg flere forskjellige symfonier som du må dirigere ved hjelp av håndkontrollen, og perfekt utførelse belønnes med stavens og vindens egenskaper. Å skifte vindens retning er for eksempel svært nødvendig når du skal seile. Alt er likevel ikke vind-relatert, da du eksempelvis vil lære deg symfonier som lar deg ta kontroll over andre gjenstander og figurer, og en som lar deg forflytte deg rundt i verdenen raskt. Wind Waker er svært tro til sine forgjengere, men er ikke redd for å pløye ny mark - eller seile på nytt hav.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden