The Hobbit

Historien om den infamøse ringen, den onde herren og alle de små og store innbyggerne i Middle-earth har trollbundet en hel verden. Ringenes Herre er et litterært mesterverk som utallige ganger har blitt gjengitt gjennom filmer, videospill og andre produkter ? nå mer enn aldri. En av rolleinnhavnerne i denne fortellingen er Bilbo Baggins, hobbiten Frodos verge og nærmeste slektning, og hans historie ble allerede fortalt lenge før Ringenes Herre så lyset - i barneboken kjent som Hobbiten. Dessverre har denne falt litt i skyggen av sin episke lillebror, og nå som Ringenes Herre-spillene gradvis begynner å florere på markedet er det stor fare for at også videospillet basert på Hobbit-fortellingen vil lide den ufortjente, men samme skjebnen.

Barnslige morsomheter
For overraskende nok er The Hobbit et godt spill på sin måte. Noen vil nok dømme spillet nord og ned pågrunn av sin barnslige fremtoning og tilsynelatende én-dimensjonale spillopplevelse. Det er ikke en særlig nitidig tolkning av boken, men det Inevitable Entertainment har gjort er å skape et underholdende plattformspill basert på en kjent og kjær setting. The Hobbit kombinerer flere veletablerte spillelementer, og drar inspirasjon fra legendariske titler slik som Zelda og Super Mario Bros., samtidig som det iherdig prøver å blande inn den relativt omfattende historien i boken.

I The Hobbit skal du hoppe fra avsats til avsats, sanke inn et ufattelig antall krystaller, åpne skattekister og slåss mot alskens avskum som står mellom deg og målet ditt. For de uinnvidde er boken en slags før-historie til Ringenes Herre, hvor Bilbo og en stor gruppe dverger ledet av Gandalf må ta seg til et fjell på andre siden av fantasilandet, for å stjele tilbake gullet dragen Smaug tok fra dem. Det er den klassiske barnefortellingen om drager, troll og onde krefter, hvor naturen er hard og ugjestmild, men rettferdig i sin behandling av de ringe eventyrerne.

The Hobbit er et positivt spill. Det oser av glede og kos, med en vibrant grafisk fremstilling som varmer hjertet og som ofte imponerer også. Du blir kastet inn i begivenhetenes gang gjennom en fin, men kort introduksjonssekvens, og du lærer spillets funksjoner slik som hopping og slåssing gjennom en vond drøm Bilbo får over seg i hans koselige hjem. Straks du setter foten utenfor døren slår grafikken deg i ansiktet som en knyttet neve ? det er vakkert. Alt er fargesterkt og søtt, plantene vokser og hobbit-barna vil leke gjemsel med deg. Eventyret ligger og dveler over horisonten, og solen blender deg en siste gang før du må forlate paradiset sammen med den sære trollmannen og de staute dvergene.

Vaktmester Bilbo
The Hobbit er delt opp i forskjellige kapitler som hver inneholder ett eller flere brett. Disse kapitelene stemmer godt overens både i handling og tittel med dem du finner i boken. Dette forsikrer et naturlig driv i historien, og fungerer som en slags fortrolig kobling mellom spillet og boken. Mellom hvert av disse kapitlene foregår selve historiefortellingen. En behagelig stemme leser opp ekstrakter eller fritt-fortalte deler av boken, samtidig som statiske og tegneserieaktige bilder dukker frem på skjermen. Det fungerer faktisk veldig godt, og gir deg den solide eventyrfølelsen du forventer fra en slik historie.

Noen vil kanskje finne seg skuffet over mangel på filmsekvenser i The Hobbit, og selv om de en sjelden gang dukker opp under svært kritiske steder i historien, er det fortelleren som gjør mesteparten av arbeidet gjennom spillet. De forskjellige brettene er relativt store, og inneholder vanligvis mange kriker og kroker som eventyrlystne spillere kan utforske. Her må det hoppes og slynges, og du skal klatre i tau og krype opp trær for å komme deg dit du skal.

Mye av spillet er bygd på tenke-situasjoner. Her er det oppgaver som må løses, og ting som skal settes sammen for å komme deg videre til neste kapittel. Disse er heldigvis aldri frustrerende ? faktisk ganske enkle ? noe som videre bedrer The Hobbits posisjon som et veldig godt barnespill. Vanligvis skal du finne nøkler eller deler av omfattende konstruksjoner som må samles for å få en eller annen maskin til å fungere. Spesielt i ?Over hill and under hill?-brettene kommer dette klart frem, hvor du må suse rundt i underjordiske ganger for å få morsomme og komplekse heiser og andre duppeditter til å virke. Det gir spillet det lille ekstra utover det å skulle drepe edderkopper og lumske troll.

Over fjell og under fjell
Ditt eventyr gjennom Tolkiens fantasirike oppleves kanskje som litt stakkato, da overgangen mellom de forskjellige områdene i spillet foregår med klare kutt og fortelling i mellom. Dette er ikke som i eksempelvis The Legend of Zelda: The Wind Waker, hvor du har én eneste stor verden å utforske. Du blir ledet hele veien, og den storslåtte følelsen boken gir deg blir en anelse komprimert i The Hobbit. Likevel vil du få se mange spennende steder, og som oftest er brettene komplekst oppbygd og kreativt skapt. Hobbiton er for eksempel et vakkert sted hvor du enkelt kan gå deg bort en liten stund ? bare for å utforske.

Dette er en mentalitet som går gjennom hele spillet, hvor utviklerne har skapt mange forskjellige veier å gå på hvert brett. Mange av disse veiene fører ikke frem til hvor du skal, men belønninger ligger som oftest og venter på den som har tid og mot nok til å slynge seg dit andre pent går forbi. Bortsett fra den progressive historien i The Hobbit, som naturligvis skal følges, går det også mye ut på å skulle samle inn krystaller og gjenstander. Dette fungerer mer eller mindre som i Zelda ? hvor du samler inn krystaller og til slutt får én ekstra boble med liv å godte deg med.

Overalt på de mange brettene finner du kister som skjuler skatter og farer. Noen av disse åpner seg automatisk, og du får høstet inn godene i form av krystaller, helsedrikker eller andre ting. Noen kister er der i mot låst, men tilfeldigvis er Bilbo svært talentfull når det gjelder å dirke opp låser som nekter å gå opp. Her åpner det seg et slags mini-spill i The Hobbit, noe som trolig vil virke kjent for de fleste da dette stadig blir en mer og mer populær måte å gjøre lås-dirking på, generelt sett.

Det gjelder å gjøre de riktige avgjørelsene så fort som mulig ? et slags reaksjonsspill om du vil, og feiler du blir du skadet. Det er et morsomt aspekt som passer flott inn i The Hobbit, og som gir en viss mening til hele skattekiste-opplegget. Ofte må du også innta snikerollen som Bilbo ofte gjør i bøkene. Etter hvert kan du naturligvis få tilgang til den infamøse ringen, men Bilbo har også en naturlig evne til å gjøre seg ubemerket av sine omgivelser. Dette kommer godt frem når du skal snike deg innpå de tre, og antakeligvis velkjente trollene som til slutt ender opp som hard stein under formiddagssolen.

Det enkle er ofte det beste
Tidvis støter du på såkalte "boss fights" - eller kjemper, om du vil. Disse er ikke så markante og typiske som i andre plattformspill, men de skiller seg ut fra de vanlige slemmingene du møter på. Disse er vanligvis veldig godt gjennomførte, og spillet gir deg albuerom til å utvikle dine egne teknikker for å slå disse. Dette er positivt og passer på at The Hobbit viker vekk fra de spillene hvor du må gjøre en bestemt handling for å til slutt seire over motstanderen. Men også underveis i brettene møter du på forskjellige fiender du skal beseire. Kampsystemet passer ypperlig inn i den plattform-konteksten The Hobbit befinner seg i. Det er ikke noe avansert over det, men det gir deg tilfredstillende mange valgmuligheter.

Foruten å kunne kaste stein på dine motstandere, får du i begynnelsen tilgang til en stav som vil bli din lojale kompanjong gjennom hele eventyret - til tross for at du også får hendene i Sting, det magiske alve-sverdet. Etter hvert åpner det seg forskjellige teknikker du kan bruke for både staven og sverdet, men staven kan også brukes til å hoppe ekstra langt med i de mange situasjonene det blir nødvendig. The Hobbit gjør det jevnt over lett for spilleren - brettene er eksempelvis proppet med spesielle kuler du kan bruke for å lagre spillet ditt, noe som gjør at The Hobbit sjeldent blir en frustrerende opplevelse, naturligvis på bekostning av at det muligens blir for lett for erfarne spillere.

Vakkert, vibrant og kreativt
The Hobbits grafiske presentasjon er utvilsomt veldig barnevennlig, og holder en lett, luftig og barnslig stil. Den har en slags tegneseriekvalitet til seg, med sterke og vibrante farger som lyser av liv og dybde. Bilbo er fremstilt som en koselig og rund hobbit, med barnslige trekk i ansiktet, noe som er en slags norm for The Hobbits mange skapninger. Også miljøene kan ofte bli veldig vakre, og utviklerne har skapt noen virkelige interessante lokasjoner som er selve manifestasjonen på kreativitet og godt håndverk. Selv om grafikkmotoren tydeligvis er begrenset, og horisontene ikke er noe annet en påmalte vegger ala eldre skytespill, ser det flott ut fordi grafikerne bak The Hobbit tilsynelatende er svært flinke til å skape levende bilder.

Spillets enkelhet illustreres godt gjennom grafikken som er enkel og funksjonell, men likevel veldig pen og se på - en direkte refleksjon på gameplayet som også er enkelt, men svært morsomt. Også musikken i The Hobbit er veldig vakker. Her har de tatt i bruk en erfaren musiker, og alt er fremført ved hjelp av et orkester. Resultatet er mye inntrykkssterk musikk som ofte fanger den episke rammen rundt historien. Overraskende nok er også stemmearbeidet i The Hobbit virkelig godt gjennomført, med engasjerte og talentfulle skuespillere som virkelig har lagt mye arbeid inn i dette - og selv om det ikke er ham, høres Gandalf skremmende ut som skuespiller Sir Ian McKellen, kjent fra Ringenes Herre-filmene.

Konklusjon
The Hobbits trumfkort er utvilsomt den svært enkle og derfor lett tilgjengelige spillopplevelsen. Det kan godt sammenlignes med alskens plattformspill gjennom tidene, hvor selve kjernen ligger i å hoppe rundt på fantasirike brett, samle inn krystaller og løse små oppgaver etter hvert som de blir servert. Spillets barnevennlige fremtoning, både når det gjelder grafikk, enkelhet og spillestil gjør at The Hobbit er et naturlig gavevalg i disse juletider. Det er likevel viktig å være klar over at The Hobbit er ingen nitidig tolkning av Tolkiens bok. Utviklerne har tatt seg mange friheter, mye slik som ble gjort i det langt dårligere Fellowship of the Ring, men alt er tilsynelatende gjort slik til fordel for et mer underholdende gameplay. Når alt kommer til alt er The Hobbit et spill som vil elskes av mange, men som vil møte svært mye motstand fra etablerte Tolkien-fanatikere og de som egentlig ser etter et rollespill basert på boken. Det er ikke The Hobbit. Her er Bilbo en fantasy-tolkning av Super Mario, hvor du skal hoppe rundt og samle inn fargefulle krystaller - men fordommer til side, dette er faktisk solid underholdning.

The Hobbit

Xbox
Slippdato: 23. november 2003
Sjanger: Eventyr
Utvikler: Inevitable Entertainment
Utgiver: Vivendi Universal Games

Kommentarer (0)

Forsiden akkurat nå

Til toppen