Anmeldelse

Spelunky

Den vesle gullgraveren skaper mye glede og litt frustrasjon.

1: Side 1
2: Side 2

Når spillet er ute etter deg

Om du dør er det mest sannsynlig fordi du har tatt en for stor sjanse og ikke klart å lure døden, men av og til er Spelunky litt urettferdig. Uansett hvor presise kontrollene er så er det fort gjort å ta tak i kanten på en fjellhylle selv om du forsøker å hoppe forbi, og om det er mye kaos på bakken blir det vanskelig å se; og det kan være skjebnesvangert for deg om du plukker opp en fiende i stedet for macheten din.

Skjønne jomfru, gjem deg bak meg! Jeg skal beskytte deg med en ... bumerang?!

En kan si at det er udyktighet som gjør at en både å plukke opp gale ting og tar tak i kanten, men uhell kan også ta livet av deg. Om du stiller deg langt nok fra en bombe er det ni av ti ganger helt ufarlig å rive ned noen vegger, men har du virkelig uflaks kommer det en liten stein og treffer deg midt i ansiktet. Dette er ikke noe du hverken kunne ha forutsett eller gjort noe med, men har du bare ett hjerte igjen i livslinjen din vil denne steinen ta livet av deg uansett. Når det skjer føles det veldig billig og urettferdig. Spelunky er fylt til randen av fiender og vanskeligheter fra før, om vi ikke skal måtte ta hensyn til pukkel fra fjellveggene.

Samtidig skal det også nevnes at fiendene dine også kan skades av disse uhellene og de kan også ta livet av hverandre. Av og til kan du bruke både feller og andre fiender til din fordel, og det kan være eneste mulighet til å unnslippe en vanskelig situasjon. De barberbladskarpe piggene som ofte befinner seg rett under fjellhyller vil spidde deg til døde om du lander på dem, men om du kaster en besvimt huleboer på dem så er det over og ut for ham også. Om du plukker opp en jomfru i nød kan også hun fungere som et meget godt våpen. De kan kastes som et prosjektil mot fiender og de kan trigge pilfeller for deg.

De «hjelpeløse» ofrene tåler overraskende mye, bare du ikke bomber dem eller kaster dem på pigger. Du kan av og til også plukke opp pilene fra pilfellene og kaste disse på fiendene dine. I nye Spelunky har disse pilene fått pilhode og kan ta livet av flere fiendetyper i ett kast. I originalen kunne du bruke pilene annerledes. Om du løp og dyttet dem inn i veggen kunne du hoppe høyere. Dette er dessverre fjernet fra HD-versjonen.

Noen ganger er de døde rastløse.

Spelunky kan være brutalt og det kan føles urettferdig, men når alt er som mørkest er det en liten trøst at Tunellmannen kan grave snarveier til begynnelsen av hver enkelt verden for deg. Hver gang du kommer deg fra et område til et annet vil Tunellmannen be om noe utstyr slik at han kan fortsette gravingen sin. Han trenger kanskje tre ulike ting før han har laget snarveien din, men ettersom du bare kan gi ham én om ganger må du spille de samme verdenene flere ganger. I starten vil han kanskje ha et par tau, men mot slutten vil han ha en nøkkel du bare kan finne i gruvene – noe som vil si at du må bære den gjennom alle stadiene i de tre første verdenene. Snarveiene er absolutt verdt å åpne og kan til tider lette frustrasjonen mye.

Med hjelp fra en venn

Om du syns det er litt kjedelig å oppleve disse eventyrene alene har du nå mulighet til å ta med deg så mange som tre venner. Dette er et helt nytt tillegg til Spelunky og kan drastisk forandre hvordan du spiller. Ettersom det kun er flerspiller med lokal tilkobling må alle spille på samme skjerm, og en av dere må være lederen (flaggbæreren) mens de andre tvinges til å holde følge.

Når en av spillerne dør blir han et spøkelse. Han mister alle bomber og tau, men han kan interaktere med omgivelsene, ved for eksempel å blåse fiender inn i forskjellige feller. Slik kan han fremdeles hjelpe vennene sine med å overleve. Om gruppen kommer seg videre til neste stadiet av brettet kan de også bringe ham tilbake.

Tunellmannen.

Selv om det kan være ganske morsomt å ta med seg en haug med venner i Spelunky, lider flerspillerer av liten plass og mye kaos. Dette er også det aller svakeste aspektet ved den kompetitive-flerspilleren, Spelunky-dødskamp, hvor alle spillerne deler en skjerm og forsøker å bombe, skyte og rett og slett ta livet av hverandre. Vinneren er den som holder ut lengst. Her skjer alt så fort at det er vanskelig å følge med, og dette fungerer bedre som en liten distraksjon heller enn noe du investerer mye tid på.

Ingen av disse to flerspillertypene er Spelunkys sterkeste side. Det aller beste er et ensomt gullgravereventyr hvor du kan bestemme fart og fremgangsmåte uavhengig av andre, og faktisk ha mulighet til å planlegge og stole på deg selv. Den beste følelsen som fins er når du har strukket strikken så langt det går for så endelig å klare målet ditt. Den følelsen overskygger alle skuffelsene og sinnet en har følt tidligere.

Konklusjon

Nye Spelunky er en meget bra 2D-plattformer som jeg har blitt veldig glad i, men som jeg også har hatet dypt og inderlig. Det kreves stor tålmodighet og selvkontroll for å overkomme de nådeløse og grusomme utfordringene de ulike verdenene vil tilby deg. Kontrollene er meget presise og fungerer like bra på PC som på konsoll, så de går det ikke an å skylde på.

For en erfaren Spelunky-spiller kan det ta et kvarter å gjennomføre de fire verdenene i kampanjen, men det vil mest sannsynlig ta mange timer å bli så god. De tilfeldig regenererte brettene gjør at du slipper å spille det eksakt samme om igjen i det uendelige, og det er fint ettersom spillets vanskelighetsgrad kommer til å føre til at du dør ofte.

Her går flerspillereventyret rett vest!

Denne vesle gullgraverens eventyr er veldig avhengighetsdannende. Det er meget vanskelig og du må hele tiden ta raske avgjørelser og en del risker. Det er morsomt å balansere på knivseggen mellom suksess og fiasko, samle gull til utstyr som kanskje kan gjøre livet ditt litt enklere og redde jomfruer i nød samtidig. Etter hvert finner du hemmelige brett og gjemte spillbare figurer, og da kan plutselig målet bli å låse opp alle de heller enn å komme til bossen.

Det er flere nye, gode tillegg til denne HD-utgaven. Jeg er stor fan av Derek Yus nye figurmodeller, og de ulike områdene er fargerike og kjennes levende. Det er mange ulike fiendetyper og utfordringene står på rad og rekke og venter på deg. Spelunky-dødskamp og samarbeidsmodus er ikke veldig morsomt, og det er fort mer strevsomt enn hjelpsomt å ha med seg en venn. Det beste er faktisk å styrte inn i gruvene alene og håpe på det beste. Men uansett hva du foretrekker, gå ikke glipp av denne fantastiske spillopplevelsen.

Nye Spelunky er i salg gjennom Xbox Live Arcade og Steam. Det er også rykter om at en PlayStation 3-versjon skal komme i løpet av høsten.

1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden