Anmeldelse

Project Gotham Racing 2

Et uhøytidelig søk på stikkordene "car game" og "racing game" gir 7 000 000 treff på google. Det finnes altså en del bilspill, for å si det sånn. Du har rallyspill, F1-spill, taxispill, lastebilspill, biltyvspill, busspill, miniatyrbilspill, gokartspill, politibilspill, mercedesbilspill. Lista på titler er like lang som en gjennomsnittskø på Mosseveien.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Respekt
Kudos er slang for respekt, har vi fått høre fra folk som snakker ungdommens språk. Det er også ordet som tar bilkjøring på skjerm et skritt videre. Kort fortalt er kudos i PGR2 betegnelsen på stilpoeng. Disse får du som ros for eksemplarisk kjøring, og danner grunnlag for avansement i sjåførgradene - kudos veksles inn i tokens som du til slutt kan kjøpe heftigere og heftigere biler med. Den mest relevante sammenligningen er kanskje å si at PGR2 er en mutasjon mellom Gran Turismo og Tony Hawk. Det finnes en rekke kategorier å sanke kudos i - fra å kjøre på to hjul til å klare maksimal inngang i svingene, og det er fullt mulig å lenke sammen kombinasjoner. Hvis du kjører feilfritt gjennom en skarp sving, og samtidig drar forbi et par konkurrenter vanker det behagelige poeng.

Spilleren mister kudos ved å krasje. I PGR1 fikk du full trekk hvis du dultet borti noe med bilen (spesielt irriterende hvis du hadde lenket sammen en heftig kombinasjon, og bare ventet på å innkassere gevinsten) - i oppfølgeren er trekket heldigvis mer rettferdig beregnet. Du straffes enkelt og greit etter hvor hardt sammenstøtet er. I starten kan hele kudos-greia virke litt forvirrende og vanskelig tilgjengelig, kanskje fordi de første bilene du har tilgang til ikke er så kraftige og gjør få sprell som gir uttelling i form av sladder og håndbrekksvinger. Men etter hvert som spillet vokser på deg blir det mer naturlig å tenke poeng og ikke bare fart, som man stort sett gjør ellers. Det er ikke alltid det lønner seg å rase mot mål, og det er ikke alltid du vinner øvelsene kun ved rå fart, heller.

Tilbake til kjøreskolebenken
Project Gotham Racing 2 byr på et assortert og spennende utvalg kjøreøvelser. I World Series befinner spilleren seg i et slags stigesystem av et ganske stort antall bilklasser å konkurrere i (14 pluss en bonusklasse). Disse strekker seg fra potente småbiler som Seat Leon til de mest hyperraske bilmonstrene på planeten Jorden. Og det er nå hardkjøret begynner. Fra start av har du bare tilgang til én lusen klasse. For å låse opp neste trinn på klassestigen må du vinne alle øvelsene i inneværende klasse på minimum enkleste nivå. Det er stor variasjon innad når det gjelder kjøreøvelsene, Bizarre Creations har lånt elementer fra mange gode titler, og også kommet opp med et par egne ideer som funker godt. En personlig favoritt er "Overtake" hvor målet er å kjøre forbi et visst antall biler innen tiden løper ut. Dessverre er det ingen av de computerstyrte førerne som kvalifiserer seg til Mensa-medlemskap og KI-en (Kunstig Intelligens) er rimelig slapp. Fiendebilene følger stort sett en fastlagt bane og må ofte bare dyttes bort med rå kraft. Med en så potent grafikkmotor og bilmodeller det lukter svidd gummi av, kunne spillet blitt en klassiker med mer intelligens under hjelmene. Men uansett fungerer øvelsen svært godt.

En annen godøvelse er "Cone Challenge". Langs en fastlagt rute er det utplassert røde kjegler. Utfordringen er å styre bilen trygt gjennom alle portene innen tida går ut, mens du samtidig sanker et visst antall kudos. Bilenes kjørefølelse er presis og deilig, og etter hvert som du stiger i vanskelighetsgradene blir det en reell utfordring å slenge seg gjennom. Farten blir halsstupende høy. I tillegg til disse to øvelsene er du innom mer tradisjonelle saker som mann-mot-mann-løp, tidsprøver og gateløp mot flere motstandere. Den eneste øvelsen som føles litt unødvendig er "Speed Cam". Denne handler ikke om å være kjapp med engangskameraet, men om å kjøre gjennom en sone overvåket av et politisk korrekt overvåkingskamera, og bli fotografert i en nøyaktig angitt hastighet. I løpet av en kort strekning skal du opparbeide en viss hastighet til det sekundet blitzen lyner og både fører og bil udødeliggjøres. Øvelsen føles unødvendig frustrerende fordi du må treffe eksakt på kilometeren. Men aller mest fordi den er kjedelig og actionfattig.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden