Ikke for einstøinger
Counter-Strike er et rent flerspillerspill. Det har ingen historie, ingen progresjon. Du får en slags øvelsesmodus hvor du kan teste de ulike kartene mot et antall bots (maskinstyrte enheter), men på lengre sikt er det kjedelig å spille énspillermodus - det blir kun en arena hvor du øver opp sikteferdighetene og gjør deg lommekjent på kartene. Det er artig å se at produsentene har gjort handlingsmønsteret til de datastyrte soldatene tilnærmet lik det du finner hos levende spillere. Noen plasserer seg på gode snikskytterposisjoner, andre står og hopper for å vinne høyde, eller fomler vilt med siktet. Man kan til og med plukke opp et par tips ved å se på at maskinen spiller: Husk for eksempel å skifte til kniv når du vil bevege deg hurtigere. Likevel finner du snart ut at ingen bot kan måle seg med de beste CS-spillerne av kjøtt og blod. Dette spillet er nok et bevis på at den menneskelige kreativitet gruser datahjernens lineære logikk.
Når du velger å logge på Live fra hovedmenyen får du opp en rekke alternativer: Du kan la spillet velge en tilfeldig server for en såkalt hurtigmatch, søke etter åpne spill ut fra en rekke kriterier eller selv sette opp en server på din egen Xbox. Alle disse valgene er superenkle å betjene og viser hvor fantastisk brukervennlig Microsoft har klart å gjøre nettjenesten sin. Nå har også CS vært så lenge på markedet at det er null problem å finne servere med god tilkoblingshastighet nesten når det skal være på døgnet. I tillegg til de tre spillmulighetene kan du sjekke rankinglista og lete etter din egen plassering, søke etter CS-venner eller laste ned nytt spillmateriale. Det har allerede kommet ut to nye kart, noe vi håper bare er starten på en trend med plenty av gratis ekstrastuff.
Det er i kamper mot andre mennesker at Counter-Strike virkelig kommer til sin rett. Og det er først da du får skikkelig bank. De første gangene kommer du til å bli så forferdelig rundjult at tårene ikke er langt unna. Du vil til å rope på mamma, og merke hvor trygt det er å ligge i fosterstilling i sofakroken; Alt vil føles nesten absurd vanskelig. På toppen av det hele sitter du med det teite headsettet på hodet og hører på forvrengte stemmer som disser deg og snakker uforståelig kodespråk seg i mellom. Noen av de stemmene tilhører garantert tiåringer. Tiåringer som akkurat har feid gulvet med deg.
Vel, etter å ha kommet deg over det verste sjokket og brettet opp uniformsermene begynner du faktisk raskt å plukke opp de ulike triksene. Det er viktig å kjenne kartet og være mer forsiktig enn vanlig er når du spiller FPS. Det er ikke feigt å spille feigt, det er faktisk lurt. Sørg for å holde deg lavt og benytte de få pausene til å lade våpenet. Ingenting er så irriterende og ydmykende som å stå ansikt til ansikt med fienden, og finne ut at du er tom for skudd.
Det er lagarbeid som er nøkkelen til suksess i CS, og det er fascinerende å se når de beste lagene oppfører seg som en komplett enhet. Mye av laginteraksjonen på Xbox-plattformen kommer selvfølgelig av at headsettet er så integrert i spillmotoren. Gamer.no synes ikke lyden er optimal (i hvert fall ikke på en vanlig ADSL-linje), men den er god nok til å oppfatte og gi ordre og tips. Ytelsen er ellers stort sett alltid god, det er svært sjelden man opplever lag. Utviklerne har begrenset antall spillere per server ganske kraftig (hvis du ikke bruker en dedikert Xbox som server) - 8 er stort sett maks antall.
